Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009) der flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiets medlemmer, støttet regjeringens forslag til ny regulering av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner med blant annet følgende merknad, sitat:

«Flertallet viser videre til at det i proposisjonen er foreslått at Stortingets vedtak om å regulere pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst, noe som det grundig er gjort rede for i proposisjonen.»

I Prop. 128 S (2010–2011) er dette fulgt opp. Komiteen har merket seg at endringene i lov om folketrygd også medfører at regjeringen, gjennom forskrift, fastsetter den årlige reguleringen av grunnbeløpet (G) og veksten i løpende pensjoner og at Stortinget ikke lenger behandler og vedtar utviklingen av pensjonistenes pensjonsinntekter.

Komiteen viser til de drøftelser som er gjennomført med utvalgte pensjonistorganisasjoner, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne om tallgrunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet for pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2011. Komiteen har merket seg at møtene med organisasjonene den 13., 18. og 20. mai 2011 førte til full enighet om organisasjonenes krav.

Komiteen merker seg at det, i tråd med forskrift 6. mai 2011 nr. 465, er blitt lagt til grunn en lønnsøkning på 3,9 pst. i 2011 og at det i Trygdeoppgjøret 2010 ble lagt til grunn for utviklingen av grunnbeløpet en lønnsøkning 3,25 pst. Faktisk lønnsøkning for 2010 er anslått til 3,75 pst. ifølge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget 5. april 2011. Komiteen registrerer at det innebærer et avvik på 0,5 prosentpoeng.

Det nye grunnbeløpet fra 1. mai 2011 er fastsatt til 79 216 kroner, en økning fra 75 641 kroner som utgjør 4,73 pst. Komiteen viser til at dette innebærer at uførepensjonister og andre som får sine pensjoner og ytelser regulert med endringene i grunnbeløpet, får en tilsvarende økning fra 1. mai d.å. Alderspensjoner under opptjening blir også oppregulert med 4,73 pst. Imidlertid blir løpende alderspensjoner fra folketrygden regulert lavere, med 4,73 pst. fratrukket 0,75 pst., i tråd med flertallets vedtak under behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). Komiteen viser til at dette betyr en økning på 3,94 pst. for alderspensjonister fra 1. mai 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjennomsnittlig pensjon de siste årene også har økt med mer enn grunnbeløpet, og med mer enn økning i særtillegget og i grunnpensjonen for ektepar og samboere skulle tilsi. Dette kommer av at pensjonistene i økende grad har tjent opp tilleggspensjon. Det går frem av proposisjonen at minstepensjonen har hatt en særlig sterk realvekst. Dette henger sammen med at satsene for særtillegget er trappet opp gjennom årene, senest gjennom de nevnte økningene i årene 2008–2010. Flertallet er fornøyd med denne historiske utviklingen av pensjonene som går frem av tabellene i vedlegget til proposisjonen.

Flertallet viser til at skattereglene for pensjonister ble endret fra 1. januar 2011. Blant annet ble skatteavgrensingsregelen erstattet med et særskilt skattefradrag for AFP- og alderspensjonister, trygdeavgiften for pensjonsinntekt økt og særfradraget for alder avviklet. Flertallet viser til sine merknader om dette i Innst. 3 S (2010–2011) der det går frem at endringene vil gi en brutto skattelette på 2,8 mrd. kroner til om lag 70 pst. av AFP- og alderspensjonistene til de med bruttoinntekt lavere enn 350 000 kroner og en skatteøkning for de med høye pensjoner. Samlet sett gir fremlegget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner i 2011. Flertallet viser også til at Finansdepartementet gir overgangsregler som avgrenser skatteskjerpelsen som følge av de nye reglene, for eksisterende pensjonister med svak skatteevne.

Flertallet slutter seg til fremlegget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at endringer i lov om folketrygd og innføring av forskriftshjemmel har ført til at det ikke lenger er Stortinget som vedtar de årlige reguleringer av grunnbeløp, pensjoner under opptjening og løpende pensjoner.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det fremdeles er Stortinget som vedtar de budsjett-justeringer som følger av reguleringen av grunnbeløp og ytelser. Disse medlemmer mener dette er en uheldig løsning som kan føre til problemer i en situasjon der en mindretallsregjering ikke har flertall i Stortinget bak seg. Det er, slik disse medlemmer ser det, de som fatter beslutningen som må bevilge den tilsvarende inndekning. Disse medlemmer mener det burde være Stortingets oppgave å vedta den årlige reguleringen av grunnbeløp og pensjoner.

Under behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009) vedtok stortingsflertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, å overlate ansvaret for de årlige reguleringer av grunnbeløp og pensjoner til regjeringen. Disse medlemmer peker på at den årlige underregulering av løpende pensjoner i forhold til opptjening av pensjon, uførepensjon og andre ytelser også ble vedtatt mot Fremskrittspartiets stemmer.

Disse medlemmer er fortsatt av den mening at løpende pensjoner må reguleres i takt med lønnsutviklingen for lønnsmottaker, ikke 0,75 pst. lavere. En underregulering på 0,75 pst. vil føre til at pensjonistene hvert år taper kjøpekraft i forhold til lønnsmottakerne. Disse medlemmer viser til at også de nylig innførte endringer i skattesystemet for pensjonister, og en økning av trygdeavgiften fra 3 til 4,7 pst., vil føre til at mange pensjonister får betydelig forringet økonomisk hverdag i forhold til det som kunne forventes da de planla pensjonisttilværelsen. En økning i trygdeavgiften på 1,7 prosentpoeng og, for mange, økt skatt sammen med underregulering av løpende pensjoner, er en alvorlig endring i forutsetningene for dem som allerede er pensjonister og som ikke har mulighet til å foreta vesentlige endringer i sin økonomi for eksempel ved å stå lenger i arbeid.

Disse medlemmerviser til sine merknader i Innst. 3 S (2010–2011) der Fremskrittspartiets medlemmer gikk imot økningen av trygdeavgiften for pensjonister og en annen innretning på omleggingen i skattesystemet for pensjonister, sitat:

«Regjeringen foreslår et nytt skattesystem for pensjonister. Skattebegrensnings-regelen erstattes av et fradrag for pensjonister som gis direkte i betalbar skatt. For at ikke pensjonister med «høy» pensjon skal få hele dette fradraget trappes det ned med 15,3 pst. av pensjonen mellom pensjon på 158 650 kroner og 242 000 kroner og trappes ned med 6 pst. over dette. Fradraget trappes ikke ned mot lønnsinntekt.

Trygdeavgiften foreslås økt fra 3 pst. til 4,7 pst. Særfradrag for alder og uførhet fjernes for pensjonister.

Disse medlemmer vil gå imot økningen i trygdeavgiften. For å sørge for at ingen pensjonister opplever økt skattetrykk foreslår disse medlemmer at det nye pensjonsfradraget trappes ned saktere med en sats på 4 pst. Samtidig foreslår disse medlemmer å redusere formuesskatten. Noe som vil komme mange pensjonister til gode.»

Disse medlemmer har merket seg at den økte skattebyrden for mange pensjonister er begrunnet med en bedring i grunnlaget for dem med lave pensjoner. Disse medlemmer støtter bedring av økonomien for dem med lave ytelser, men aksepterer ikke at andre pensjonister, med opptjente rettigheter, skal pålegges det økonomiske ansvaret for andre pensjonister. En bedring av den økonomiske situasjonen for minstepensjonister og andre med lave ytelser er et ansvar staten må ta på seg, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer viser til trygdeoppgjøret for 2008 der enslige minstepensjonister fikk en nødvendig og fornuftig økning i særtillegget slik at minstepensjonen for enslige nådde 2 G, slik Fremskrittspartiet har ønsket i en årrekke. At det bare var de enslige minstepensjonistene som fikk en økning i særtillegget, slik at samlet pensjon utgjør 2 G, mener disse medlemmer er uakseptabelt. Disse medlemmer vil minne om at det også i 2008 var tilleggspensjonistene som måtte dekke økningen i utgiftene gjennom en underregulering av grunnbeløpet som Fremskrittspartiets medlemmer, sammen med blant andre Forsvarets Pensjonistforbund, mente var i strid med retningslinjene for trygdeoppgjøret.

Disse medlemmermerker seg at de av pensjonistenes organisasjoner som har hatt drøftelser med regjeringen i forbindelse med reguleringen av grunnbeløp og pensjoner for 2011, ifølge protokollen fra møtene den 13., 18. og 20. mai 2011, ikke har hatt andre krav enn oppjustering av årsnivået for grunnbeløpet i 2010 med 0,5 pst.

Disse medlemmer er enige i at reguleringen av grunnbeløpet for 2011 er i tråd med lønnsutviklingen, men aksepterer ikke at løpende pensjoner skal ha en dårligere utvikling enn andre ytelser gjennom folketrygden til tross for at det dreier seg om opptjente rettigheter og angrep på en økonomisk hverdag som ikke kan kompenseres. Det faktum at løpende pensjoner gjennom mange tidligere trygdeoppgjør er underregulert, gjør at de endringene som nå er innført, med en kronisk årlig underregulering, vil føre til stadig dårligere kjøpekraft for pensjonistene, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer har gjennom mange trygdeoppgjør fremmet forslag om innhenting av etterslep og kompensasjon for underregulering. Imidlertid innser disse medlemmer at omleggingen av alderspensjonen i folketrygden gjør det lite hensiktsmessig med forslag om å opprette tidligere «synder». Disse medlemmer aksepterer imidlertid ikke at løpende pensjoner skal underreguleres med 0,75 pst. i forhold til utviklingen for lønnsmottakere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer i regelverket slik at løpende pensjoner reguleres likt med lønnsutviklingen uten fradrag av 0,75 pst. fra 1. mai 2011.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«I

Alderspensjon under utbetaling blir regulert med 4,73 pst. fra 1. mai.

II

Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pensjoner av statskassa på samme måte som for statspensjonister.

III

I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgende endringer: