Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, er glad for at Stortinget nå får mulighet til å diskutere norsk konsulær innsats samlet og i bredde. Det har ikke vært gjort tidligere.

Komiteen vil vise til at det er en forskjell mellom hvilke tjenester som tilbys og hva norske statsborgere forventer av hjelp i utlandet. Det er på tross av at utenrikstjenesten bruker om lag 200 årsverk på konsulær bistand. Norge har totalt 95 ambassader og generalkonsulater, i tillegg kommer 380 honorære konsulater. Komiteen mener antatt behov for konsulær bistand må være et sentralt kriterium for stedsvalg av norske utenriksstasjoner.

Komiteen vil fremheve at alle reisende er forpliktet i henhold til folkeretten til å respektere lovgivingen i det landet man oppholder seg i. Nordmenn i utlandet har heller ikke et rettslig krav på konsulær bistand.

Komiteen er enig med regjeringen i at de førende prinsipper for nordmenn i utlandet må og skal være personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Komiteen vil påpeke at det bør være en selvfølge for alle som reiser å være dekket av en reiseforsikring. Komiteen mener det er viktig at anledningen til refusjon av norske myndigheters egne utgifter brukes ved tilfeller av grov uaktsomhet og når preventive hensyn taler for det.

Samtidig er komiteen klar over at stadig flere nordmenn i utlandet trenger assistanse. Komiteen legger også til grunn at dette kommer til å øke, ettersom nordmenn drar utenlands i stadig større antall og på mer eksotiske destinasjoner.

Komiteen er kjent med at det hvert år kommer noen titalls klager på konsulær bistand. Komiteen er videre glad for at svært få av disse omhandler korrupsjonsanklager og at disse får en korrekt behandling. Det skal være nulltoleranse for korrupsjon i alle deler av norsk forvaltning.

Komiteen støtter arbeidet med et enda nærmere samarbeid mellom de nordiske landene om konsulær bistand. Komiteen legger til grunn at det samme blir gjort i forhold til EU på de steder det anses formålstjenlig. Komiteen vil videre særlig trekke frem viktigheten av samarbeid i beredskap og krisehåndtering.

Komiteen mener det er en selvfølge at det læres av feil og at mangelfulle rutiner og praksis blir endret. Det er derfor viktig at mennesker med relevant erfaring, som pårørende, blir trukket inn i arbeidet med evaluering og øvelser.

Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementets Operative Senter (UD-OPS) er en suksess. Senteret øker likebehandlingen av reisende og bidrar til at tjenestene som kan tilbys, blir stadig bedre.

Komiteen mener det er riktig å prioritere akutte saker fremfor mer ordinær saksbehandling, og mennesker på reise fremfor de som har bosatt seg i utlandet.

Komiteen vil vise til at barnebortføringer, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse alle er ulovlige i henhold til norsk lov. Komiteen mener at dette er svært viktige saker å bidra til en oppklaring i, av menneskelige og allmennpreventive hensyn. Det gjelder også barn tatt ulovlig til Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det ikke er tilfredsstillende at regjeringen fremdeles arbeider med nye tiltak for å bekjempe barnebortføringer. Disse medlemmer vil vise til Dokument 8:111 S (2010–2011), Innst. 326 S (2010–2011) der alle opposisjonspartiene sammen fremmet følgende forslag om tiltak som vil medføre at

  • staten stanser innkreving på vegne av barnebortførere

  • bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke kan disponeres av den bortførende forelder på barnets vegne, gjennom at barnebidrag settes under administrasjon av overformynderiet

  • det åpnes for å beslaglegge barnebortføreres norske formue som et straffeprosessuelt tvangsmiddel

  • det opprettes et råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som har fått barn bortført

Komiteen vil særlig trekke frem det viktige arbeidet Sjømannskirken gjør for nordmenn i utlandet. Kirken ivaretar et åndelig behov samtidig som den bidrar positivt i en rekke konsulære saker. Det er etter komiteens mening viktig at Sjømannskirkens tilbud ikke svekkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Utenriksdepartementet etablere en adgang til å kompensere Sjømannskirken for oppgaver som følger av intensjonsavtalen.