Vedlegg 6
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 7. april 2011, med spørsmål om hvordan én av komiteens bemerkninger i Innst. 264 S (2009 -2010) om Sivilombudsmannens årsmelding for 2009 er fulgt opp av Justis- og politidepartementet. Bemerkningen gjengis i det følgende:
"Komiteen viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker, på grunnlag av hans oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå til rettssak. Komiteen vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker har klare oppfatninger av hvordan utfallet av en slik sak burde bli, vil det alltid eksistere en økonomisk risiko for saksøker, blant annet i form av at saksøker må betale saksomkostninger for motparten. Komiteen mener at i de enkelttilfeller hvor ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å gå til sak, og saksøker likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger, skal det offentlige ettergi dette. Komiteen ber regjeringen sette i verk en slik praksis".
Det er svært få saker hvor Sivilombudsmannen anbefaler noen å gå til søksmål mot forvaltningen. Dette har sammenheng med at forvaltningen i de aller fleste tilfeller retter seg etter uttalelser fra Sivilombudsmannen. Totalt sett var det i årene 2006 til 2010 bare to saker hvor ombudsmannen fant grunn til å anbefale søksmål mot forvaltningen, jf. ombudsmannens årsmeldinger fra disse årene. Det praktiske behovet for spesialregler for disse sakene er små. Etter mitt syn gir dagens regler om sakskostnader i søksmål mot staten svært gode muligheter for en rimelig fordeling av kostnadene, og både domstolene og staten kan ta tilstrekkelig hensyn til ombudsmannens anbefaling ved vurdering av sakskostandskrav.
Personer som Sivilombudsmannen har anbefalt å gå til søksmål mot forvaltningen har krav på fri sakførsel etter regelen i rettshjelploven § 16, 1. ledd nr. 3. Dette innebærer at staten dekker denne personens egne omkostninger ved saken. Spørsmålet fra komiteen dreier seg om risikoen for at søkeren må dekke forvaltningens partskostander.
I saker hvor Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål mot forvaltningen, bør forvaltningen etter mitt syn være varsomme med å nedlegge påstand om å få dekket sakskostnader. Der er først dersom det nedlegges en slik påstand at det blir opp til retten å ta stilling til hvem som skal dekke kostnadene ved saken.
Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 (1) skal den som taper en sak fullt ut dekke motpartens sakskostnader. Domstolen skal likevel foreta en bred rimelighetsvurdering, og kan beslutte at hver av partene skal dekke sine egne sakskostnader dersom tungtveiende grunner taler for dette, jf. § 20-2(2). I denne rimelighetsvurderingen skal det etter loven blant annet legges vekt på om det var gode grunner til å få saken prøvd for domstolene, og om det er et ujevnt styrkeforhold mellom partene. Dette er momenter som taler mot å pålegge noen som Sivilombudsmannen har anbefalt å gå til søksmål å dekke forvaltningens sakskostnader. Jeg vil tro at domstolene i de fleste slike saker vil falle ned på at hver av partene skal dekke sine egne kostnader. Siden den private parten har fri sakførsel vil vedkommende i så fall ikke ha kostnader ved saken.
Dersom en person som har fulgt Sivilombudsmannens anbefaling om å gå til søksmål likevel skulle bli dømt til å dekke forvaltningens sakskostnader, kan vedkommende anmode om ettergivelse av sakskostnadsansvaret. I medhold av Stortingets vedtak 10. februar 1988 og kongelig resolusjon 3. september 2010 er departementene og Statens innkrevingssentral (SI) gitt fullmakt til å ettergi sakskostnader tilkjent staten i sivile saker og straffesaker når særlige forhold taler for det. Justisdepartementet har gitt retningslinjer for behandlingen av slike saker i rundskriv G-09/2010. Sakskostnader fra søksmål som er anbefalt av Sivilombudsmannen er ikke særskilt omtalt i retningslinjene. Justisdepartementet vil utarbeide et tillegg til eller endring av rundskrivet slik at dette blir gjort.
Etter mitt syn er dagens ordning svært fleksibel, og med den foran nevnte tilføyelsen til rundskrivet, kan jeg ikke se behov for ytterligere endringer av regelverket.