Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen – Dokument 3:7 (2010–2011). Komiteen viser til at opplæringslova legger til grunn at opplæringen skal være tilpasset den enkelte elev, og at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, eventuelt ordinær tilpasset opplæring, har rett til spesialundervisning. Målet er imidlertid at flest mulig elever skal tilbys undervisning innenfor den ordinære tilpassede opplæringen. Retten til spesialundervisning er den mest sentrale rettighetsbestemmelsen i opplæringslova.

Komiteen viser til at skolen bidrar til å reprodusere sosiale forskjeller. Det har vært et viktig politisk mål å sikre skolen en mulighet til å utjevne so-siale forskjeller, slik at elevenes bakgrunn og historie ikke skal avgjøre deres fremtid. Retten til individuell opplæring og spesialundervisning er grunnleggende virkemidler for å sikre barn så like muligheter som mulig. Komiteen mener på denne bakgrunn at det har vært viktig at Riksrevisjonen gjennom denne undersøkelsen fokuserer på en av de grunnleggende utfordringene i norsk skole.

Komiteen viser til at rundt 8 prosent av elevene i grunnskolen får spesialundervisning. Variasjonene i omfanget av spesialundervisning mellom kommunene er imidlertid større enn det som lar seg forklare med en naturlig variasjon. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det fortsatt er store variasjoner mellom kommunene og at ulikhetene har økt de siste årene. Samtlige fylkesmenn som er intervjuet i undersøkelsen, peker på at økonomiske hensyn har betydning ved tildeling av spesialundervisning. Denne utviklingen er etter komiteens vurdering bekymringsfull. Opplæringslova er klar på at en kommune ikke kan avslå krav på spesialundervisning med den begrunnelse at det ikke er midler til dette.

Komiteen viser til at det er svakheter i saksbehandlingen knyttet til tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisningstilbudet. Blant annet tar det for lang tid før sakkyndig vurdering foreligger. Det er mangler ved enkeltvedtakene, mangler ved individuelle opplæringsplaner og svakheter ved rapporteringen. Komiteen viser til at retten til spesialundervisning kvalitetssikres gjennom fire dokumenter; sakkyndig vurdering hvor en vurderer elevens læringsutbytte, enkeltvedtak som fastslår hva eleven har rett til, individuell opplæringsplan som fastsetter mål og oppfølgingstiltak og halvårsrapporter med evaluering. Til sammen fungerer disse dokumentene som et system for vurdering og oppfølging av elever med behov for spesialundervisning.

Komiteen finner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden for sakkyndig vurdering er for lang, samt at det foreligger vesentlige mangler ved mange enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner. Komiteen finner det videre kritikkverdig at rapporteringen ikke har vært god nok.

Komiteen viser imidlertid til at regjeringen i Meld. St. 18 (2010–2011) side 75 har erkjent at systemet ikke fungerer godt nok. Det er videre konstatert at det er vanskelig å vite hvilke resultater spesialundervisningen faktisk gir. Regjeringen har i meldingen foreslått en rekke tiltak for å styrke tiltakskjeden blant annet ved å utvide etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, utvikle bedre veiledere, omorganisering av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), bruk av assistenter i opplæringen og forenkle saksbehandlingsreglene mv., jf. kapittel 4.14 side 87. Det skal blant annet utvikles en digital veileder som skal inneholde maler, rutinebeskrivelser og eksempler fra andre kommuner som skal hjelpe kommunene til å treffe gode avgjørelser. Den digitale veilederen skal også inneholde en foreldreplakat med oversikt over rettigheter og muligheter for brukermedvirkning. Kunnskapsdepartementet vil videre, i samarbeid med andre departementer, iverksette programmet Vi sprenger grenser, et tiltak for å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læringen og utviklingen til elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemninger. Målgruppen for programmet er førskolelærere og lærere.

Komiteen er positiv til de foreslåtte tiltakene. Etter komiteens vurdering kan flere av disse tiltakene bidra til et bedre tilbud for de som trenger spesialundervisning. Komiteen forutsetter imidlertid at departementet følger opp iverksettingen av tiltakene nøye gjennom tilsynsaktiviteten og at Stortinget på egnet måte holdes orientert om utviklingen.

Komiteen forventer videre at de avdekkede svakhetene knyttet til dagens enkeltvedtak, blant annet mangelfull konkretisering av mål for opplæringen, blir bedre når de nye tiltakene blir iverksatt.

Før kommunen gjør vedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene til eleven. Ansvaret for å utarbeide de sakkyndige vurderingene ligger hos den lokale PP-tjenesten. 70 prosent av tjenestene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over tre måneder mens 25 prosent har over seks måneder. Komiteen er enig med Utdanningsdirektoratet i at en saksbehandlingstid på over tre måneder er for lang. Komiteen vil videre presisere behovet for å sikre at sakkyndigvurdering foreligger raskest mulig, og mener departementet bør vurdere forslag om lovfesting av maksimal behandlingstid.

Komiteen viser videre til at kommunene skal ha et internt kontrollsystem som også må fange opp svikt i etterlevelse av opplæringslovas bestemmelse om spesialundervisning. Riksrevisjonens undersøkelse viser at kommunene opplever kravet som lite konkret og vanskelig å forstå. Kontroller som har vært avholdt, viste at langt over halvparten av kommunene som var gjenstand for tilsyn, ikke oppfylte kravene. Komiteen legger til grunn at de nye veilederne og styrking av tiltakskjeden blant annet ved etter- og videreutdanningstilbudet vil styrke kommunens tilsynsrolle. Komiteen legger til grunn at departementet vil følge opp denne utviklingen nøye og vurdere eventuelle tiltak om tilsynsfunksjonen ikke styrkes i tråd med disse forventningene.

Komiteen merker seg at det i undersøkelsen stilles spørsmål ved om Kunnskapsdepartementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt overordnede ansvar for at bruk og videreutvikling av virkemidler bidrar til at elever med særskilte behov gis et likeverdig grunnskoletilbud. Komiteen er enig i at departementet har et ansvar for å sikre at nasjonale føringer følges opp, og viser til at dette i en viss grad er ivaretatt gjennom Meld. St. 18 (2010–2011). Komiteen viser for øvrig til behandlingen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.