1.1 Innledning

Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som har allmenn interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes ved sin virksomhet bidra til å effektivisere Forsvaret.

Stortinget har vedtatt instruks for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret. Nemnda skal bestå av sju medlemmer som velges av Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som leder og benevnes Ombudsmannen for Forsvaret. Det skal også velges varamedlemmer til nemnda, samt nestleder. Videre har Stortinget vedtatt instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Medlemmene av denne nemnda er de samme som velges til medlemmer av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og funksjonstiden er den samme. Ett av medlemmene velges som leder og benevnes Ombudsmannen for sivile vernepliktige.

Instruksene bestemmer at Ombudsmannen forestår den daglige virksomheten. Ombudsmannen er årslønnet, de øvrige medlemmene tilkommer godtgjørelse etter utvalgsregulativ. Stortinget valgte 14. desember 2009 følgende til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige for tidsrommet 1. januar 2010–31. desember 2013:

Medlemmer:

1. Kjell Arne Bratli, ombudsmann, Horten

2. Vidar Bjørnstad, nestleder, Bærum

3. Signe Øye, Hobøl

4. Kjell Engebretsen, Frogn

5. Per Egil Evensen, Halden

6. Bjørn Hernæs, Sør-Odal

7. Ivar Johansen, Oslo

Varamedlemmer:

1. Anne Helen Rui, Larvik

2. Per Ove Width, Nøtterøy

3. Kari Lise Holmberg, Skien

4. Bjørn Robstad, Vennesla

5. Jonni Solsvik, Andøy

6. Hallgeir Grøntvedt, Ørland

7. Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger

Ombudsmannsnemnda har i 2010 holdt møter under befaringene samt i mars, juni og desember.

Nemnda har i 2010 foretatt befaringer/besøk ved militære tjenestesteder slik:

• Afghanistan (Mazar-e-Sharif, Meymaneh og Kabul).

• Kystvakten, KV Sortland.

• Bodø Hovedflystasjon.

• Garnisonen i Sør-Varanger.

• Luftforsvarets stasjon Mågerø.

Nemnda deltok på landskonferansen for tillitsvalgte i Bardufoss, og har besøkt Forsvarsbygg (hovedkvarteret i Oslo) for samtaler/orienteringer.

Videre har nemnda hatt møter med Forsvarets Sanitet, Kontor for psykiatri og stressmestring, Velferdstjenesten, Forsvarets Veteranadministrasjon, veteranorganisasjoner, tjenestemannsorganisasjoner og de landtillitsvalgte i Vernepliktsrådet (TMO).

1.2 Nemndas konklusjoner

Nemndas inntrykk etter befaringer og samtaler med personell er at arbeidsmiljøet stort sett er godt og solid, selv om det også gis uttrykk for en god del frustrasjon. Det fremholdes fra mange, herunder tjenestemannsorganisasjonene, at frustrasjonen først og fremst har sin årsak i omstillingsprosesser og i ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

1.2.1 Nemnda vil ta opp følgende saker:

Kasernestandard

Kasernestandarden blant mannskapsforlegningene har vært i medias søkelys flere ganger i 2010, og da med negativt fortegn. Eksempelvis har både kaserner på Mågerø og Bodin leir figurert i media grunnet kritikkverdige stand.

Nemnda har år for år fulgt utviklingen av soldatenes boforhold. Generelt er forholdene tilfredsstillende, men for noen leire er ikke standarden på det nivå det bør være. Det synes også som om det tar lang tid å iverksette nybygging eller større utbedringer. De vernepliktige er tålmodige, de tåler mye, tar ting med godt humør – men tar begrunnet opp svakheter ved deres boforhold. Dette handler også om de vernepliktiges helse, ve og vel.

Veteraner

Nemnda har merket seg at det i løpet av 2010 og ved inngangen til 2011 har vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen for veteraner. Temaer rundt veteraner og sanitetstjenesten, ikke minst i forhold til internasjonale operasjoner, og skader etter internasjonale operasjoner har også i 2010 stått sentralt i nemndas arbeid.

Forsvaret skal i 2011 evaluere de avdelingene som står for oppfølging av personell i utenlandsoperasjoner og veteraner. Hensikten er å sørge for en avklaring av roller og ansvar for oppfølgingen av personellet mellom de ulike avdelingene i Forsvaret, og i tillegg vurdere om kapasiteten ved avdelingene står i forhold til oppgaveporteføljen.

Deltagelse i utlandsoperasjoner er en naturlig del av Forsvarets virksomhet. Det påhviler hele samfunnet og Forsvaret et klart ansvar for å ivareta personellet både før, under og etter tjenestegjøring i utenlandsoperasjoner. Nemnda vil peke på den store belastningen det er for en del av personellet som reiser ut. Skal belastningen minskes, må belastningen enten fordeles på flere eller den enkelte må ha færre rotasjoner. En annen viktig faktor for «følt» belastning, er kompetansen hos personellet som reiser ut. Økt kompetanse gir økt mestring og robusthet.

I likhet med organisasjonen har nemnda merket seg de senere års forbedringer for veteraner.

Det er også iverksatt et pilotprosjekt i Østerdalen, hvor Nav i Elverum skal være et kompetansemiljø for veteranspørsmål. Prosjektet skal utprøve modeller for å kunne tilby den enkelte veteran bedre helsehjelp. Denne hjelpen skal være helhetlig, kunnskapsbasert og gis på riktig omsorgsnivå. Veteranenes nærmeste pårørende skal også omfattes av prosjektet. For å ivareta veteranene før, under og etter tjenesten er det behov for at samarbeidet mellom Forsvaret, kommunene og Arbeids- og velferdsetaten styrkes. Formålet er å yte tilpasset og tilrettelagt bistand, samt oppfølging. Nav vil bli en sentral samarbeidspartner i prosjektet, sammen med flere andre etater i kommunal og statlig sektor.

Nemnda mener at det bør vurderes å opprette en enhet i Nav med særskilt kompetanse i veteransaker, og som kan bistå de øvrige Nav-kontorene.

Nemnda har tidligere uttalt bekymring for en for lite utbygd psykiatritjeneste og at mennesker som blant annet lider av post-traumatisk stresslidelse knyttet til deres militære tjeneste, sier at de opplever et manglende ettervern og liten oppfølging fra Forsvarets side. Nemnda merker seg at Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS) er tilført nye stillinger. Imidlertid er, grunnet økonomi, bare 32 av en ramme på 37 stillingshjemler besatt. I tillegg kommer det forhold med den særegne arbeidsordningen «redusert bundet arbeidstid» (RBA), som gjelder for yrkesoffiserer (psykiatere og psykologer) tilsatt ved KPS, hvor for fulltids stilling gir kun 18 arbeidstimer per uke. Dette gjør at det reelle antall årsverk ved avdelingen ikke tilsvarer mer enn 16 fulltidsstillinger Etter nemndas oppfatning bør selve RBA-ordningen ettergåes for mulig endring, alternativt bør antall stillingshjemler økes.

Nemnda er derfor av den oppfatning at det fortsatt står igjen en god del arbeid før man kan kalle situasjonen tilfredsstillende.

Nemnda vil understreke at for å sikre både tjenestegjørende og veteraner et faglig godt tilbud, må den planlagte styrking av KPS fortsettes. Levekårsundersøkelsen som i 2009 ble foretatt av FAFO understreker dette. Problemer med senskader etter internasjonale operasjoner berører mange samfunnsområder, og undersøkelser har vist at helsevesenet i stor grad mangler kunnskaper om terapeutisk behandling av skadde etter internasjonale operasjoner.

Sikkerhetsklarering

Sikkerhetsklareringer for vernepliktige er tilbakevendende meldinger ved alle nemndsbefaringer. Ingen militær avdeling unngår å merke dette. I dagens førstegangstjeneste må så godt som alle som rykker inn sikkerhetsklareres. For enkelte vernepliktige tar dette svært lang tid og får en direkte virkning på hvilken tjeneste den enkelte ender opp med. I noen tilfelle har soldatene vært sendt hjem over lengre tid i påvente av en klarering. Det viser seg at det er spesielt vernepliktige med utenlandsk familiebakgrunn eller vernepliktige med lengre utenlandsopphold som blir utsatt for lang saksbehandlingstid.

For den enkelte vernepliktige kan manglende klarering oppleves som krenkende og belastende, samtidig som det gir avdelingene dårlig forutsigbarhet. Dette er en situasjon som er lite tjenlig for Forsvaret og uholdbar for den det gjelder. Ombudsmannen får flere henvendelser om sen klarering, og HMK Garde er i særlig grad en avdeling som opplever dette som et problem.

Nemnda forventer med at den nye sesjons- og innkallingsordningen vil bidra til å gjøre arbeidet med tjenestestedsplassering og klarering enklere, men Forsvaret bør også foreta en gjennomgang av graderingsnivået for de vernepliktige for å se om flere stillinger kan gis lavere gradering. Den beste løsning er åpenbart raskest mulig klarering.

Det er nemndas syn at klarering i prinsipp bør foreligge ved fremmøte til rekruttskole eller senest innen rekruttperioden er over.

Avdelingsbefalsordningen

Et ofte tilbakevendende tema fra avdelinger, personell og organisasjoner er avdelingsbefalsordningen, og svakheter knyttet til denne. En ordning som i sin ramme gir en form for midlertidige ansettelsesperioder (verving/kontrakt) inntil fylte 35 år. Med en stram ramme og få muligheter til videre fremtidig karriere i Forsvaret etter fylte 35 år, viser det seg vanskelig å få ordningen til å fungere etter intensjonen. Nemnda har tidligere stilt spørsmål ved forhold som ikke alene er knyttet til aldersbestemmelsen, men også til ordningens innhold, så som kompetanseutvikling og forutsigbarhet i tjenesteplaner. Nemnda merker seg at Forsvarssjefen nå har igangsatt et arbeid i forhold til videreutvikling av avdelingsbefalsordningen. Nemnda mener at avdelingsbefalsordningen bør sees i sammenheng med resten av Forsvarets personellstruktur, i tråd med hva som er Forsvarets behov og personellets beste.

Lærlinger

Nemnda merker seg som positivt at det sammenlignet med året før er færre ledige læreplasser (111 i 2010 mot 137 i 2009). Imidlertid er det uheldig at et for stort antall lærlingplasser fortsatt ikke besettes. Nemnda regner med at Forsvaret vurderer hvilke tiltak for rekruttering som trengs settes inn.

Lærlingordningen er en viktig portal for rekruttering av fagkompetanse som Forsvaret har behov for, og bidrar samtidig til å få motiverte soldater med riktig fagkompetanse på rett plass. Nemnda merker seg at behovet for folk med fagkompetanse generelt er økende, uten at dette gir seg utslag i tilsvarende økt rekruttering inn i ordningen. Nemnda opplever under sine befaringer at flere nødvendige støttefunksjoner som tidligere ble utført av vernepliktige mannskaper, nå blir utført av lærlinger på kontrakt med Forsvaret, eventuelt i kombinasjon med avtjening av førstegangstjenesten.

Forsvarets behov er styrende for antall lærlinger som inntas på kontrakt. For å utføre de nødvendige støttefunksjoner har Forsvaret tidligere anslått et behov for 800–900 lærlinger.

For Forsvaret har det vist seg behov for å beholde lærlinger utover kontraktsperioden etter oppnådd fagbrev. Når en samtidig vet at Forsvaret trenger den aktuelle kompetansen, og under hensyntagen til konkurransen med det private næringsliv, er det etter nemndas oppfatning nødvendig å legge enda bedre til rette for kompetansepåbygging og for utdanning som kan gi yrkestilsetting i Forsvaret.

Tjenestebelastning

De vernepliktige og deres tillitsvalgte opplever at arbeidstempoet i Forsvaret er høyt og mener at spørsmål rundt tjenestebelastning for de vernepliktige ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. De vernepliktige er unntatt fra § 10 i arbeidsmiljøloven som omhandler arbeidstid. Som følge av dette ga FSJ ut «Forsvarssjefens reviderte retningslinjer for gjennomføring av lik tjenestetid under førstegangstjenesten i Forsvaret».

Hensikten med retningslinjene er å kontrollere tjenestebelastningen til de vernepliktige og fastsetter derfor at den programmerte tjenestetiden pr uke ikke skal overstige 42,5 timer. For de i turnustjeneste skal snittet i tjenestetiden i løpet av en periode også være 42,5 timer per uke. Dagens retningslinjer ble sist revidert i 2002 og ble iverksatt mars 2003.

De landstillitsvalgte i Vernepliktsrådet tok opp i møte med nemnda at de ved flere anledninger gjennom 2010 har erfart at et stort antall vernepliktige blir pålagt tjeneste langt utover det som står beskrevet i retningslinjene. Årsakene til dette er sammensatte, men det som ofte går igjen er det som de oppfatter som et misforhold mellom oppdrag og ressurser ved flere av Forsvarets avdelinger. Spesielt ved skifte mellom kontingenter kan dette misforholdet være stort. Likeledes kan retningslinjene for gjennomsnittlig tjenestetid være uklare og ikke tilpasset forskjellige typer tjeneste. Det synes som om dette i første rekke gjelder vernepliktige i militærpolitiet, vakt- og sikringstjenester.

Nemnda mener at tjenestetidsregimet må gjennomgås og tydeliggjøre hva som gjelder for den ukentlige programmerte tjenestetid.

Ansattes arbeidssituasjon

Ansatte og mange av Forsvarets arbeidsgiverrepresentanter synes å være enige om at det er nødvendig med betydelige endringer i arbeidssituasjonen. Tjenestemannsorganisasjonenes syn er at hovedproblemet i vesentlig grad skyldes en fortsatt ubalanse mellom oppdrag og ressurser, og peker på at svært mange befal i snitt jobber 1,3 årsverk.

Organisasjonene stiller også spørsmål ved årsverksstyring som grunnlag for driften. Dette gir utslag hvor oppdrag og oppgaver ikke står i forhold til antall ansatte.

Nemnda har likeledes gjennom mange år bemerket at den langvarige omstillingsfasen oppleves som ekstra belastende for personellet og at omstillingen i Forsvaret er fortsatt høy. Omstillingen fører også i noen grad til flytteprosesser. For de fleste ansatte og deres familier er det av betydning at endringer må konsolideres og stabiliseres før nye tiltak igangsettes.

1.3 Hovedsaker og rapporter

Ombudsmannen

Personellsituasjonen ved ombudsmannens kontor har vært tilfredsstillende gjennom hele 2010. Kontoret har i forbindelse med overgang til nytt administrasjons- og regnskapssystem (SSØ) foretatt omfattende fornyelse og forbedring av de elektroniske verktøy, inkludert elektronisk sikring. Alle ansatte har vært gjennom kurspakker.

Ombudsmannsordningen har som i tidligere år vist seg som et reelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbehandling i mange saker av juridisk karakter. Innberetningen omtalter enkelte klagesaker til illustrasjon av ofte forekommende sakstema.

I tillegg er tvistesaker løst ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering. Veiledning og råd fra ombudsmannens kontor har i stor grad resultert i løsninger hvor det har vist seg unødvendig med formell klagebehandling. Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå. Ombudsmannen har i 2010 merket seg at hverken vernepliktige eller ansatte i tilstrekkelig grad opplyses om sine rettigheter, klageadgang og ankeadgang. I prinsippet kan enhver sak innklages for ombudsmannen, også etter behandling i forvaltningens egne klageorganer.

1.4 Saker behandlet ved ombudsmannens kontor

I 2010 har ombudsmannen behandlet 107 registrerte saker. I tillegg til de registrerte klagesakene er det behandlet en rekke henvendelser hvor ombudsmannens kontor har gitt råd og veiledning, og bidradd til å løse saker ved uformell kontakt med partene.

Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå, med ca. 1/4 i 2010. Klagesakene behandles hovedsakelig av ombudsmannen ved direktøren (advokat). Den prosentvise fordelingen av sakene ser slik ut: