Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at Knarr består av funnet Knarr sentral og prospektet Knarr vest. Rettighetshaverne vil bore en letebrønn for å undersøke Knarr vest i 2011, og beslutning om eventuell utbygging av Knarr vest vil komme etter dette. Utbyggingen av prospektet vil i tilfelle skje samtidig med utbyggingen av Knarr sentral.

Komiteen viser videre til at investeringene på Knarr sentral er anslått til 6,3 mrd. kroner, og totalt 11,2 mrd. kroner hvis Knarr vest også bygges ut.

Komiteen merker seg at prosjektet anses som robust for endringer i kostnader, oljepris og ressursutfall. Knarr er i hovedsak et oljefelt, som også inneholder noe gass. De utvinnbare ressursene for Knarr sentral anslås til mellom 8 og 16 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, og totalt mellom 10 og 25 Sm3 o.e. hvis Knarr vest også inkluderes.

Komiteen viser til at rettighetshaverne planlegger å bygge ut feltet med havbunnsinnretninger knyttet opp til et produksjonsskip med oljelager. Oljen vil bli lastet over på tankskip, og gassen blir transportert i rør til Storbritannia. Komiteen understreker at det ved byggingen tilrettelegges for ytterligere brønner, som kan føre til økt oljeutvinning på feltet, og at infrastrukturen kan benyttes av fremtidige funn i området.

Komiteen forutsetter at Gassco blir operatør for gassrøret fra Knarr i driftsfasen.

Komiteen mener det er viktig med langsiktighet og forutsigbarhet for petroleumsnæringen. Komiteen viser til at PUD for Knarr-feltet bekrefter at selvstendige utbygginger også gjøres i modne områder. Den viser videre at nye selskaper på norsk sokkel deltar i utbyggingsprosjekter. Komiteen peker på potensialet for utvinning i modne områder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at oljevirksomheten må ses i sammenheng med norske klimamål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske klimamål kan medføre at næringsvirksomhet flyttes fra Norge til land med dårligere miljølovgivning og større CO2-utslipp. Denne form for klimapolitikk er disse medlemmer imot.

Komiteen viser til at det er et generelt mål at petroleumsvirksomheten skal komme hele landet til gode. Nye prosjekter skal gi regionale ringvirkninger ved at de bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser både regionalt og lokalt, blant annet gjennom lokalisering av driftsorganisasjonene. Komiteen oppfatter det slik at operatøren ønsker å imøtekomme disse målsetningene, noe som er positivt.

Komiteen merker seg at hovedtyngden av utbyggingen og driften av Knarrfeltet skal skje fra Florø. Operatøren oppgir at de vil legge logistikk- og helikopterbase til Florø. I tillegg vil en driftsenhet lokaliseres til basen i Florø. Base- og driftskontoret i Florø vil ha ansvaret for planlegging og styring av selve produksjonsvirksomheten ute på FPSO'en. Dette omfatter ansvar for vedlikehold og modifikasjoner, anskaffelser og logistikk. Operatøren tar sikte på at lagring av subsea- og annet utstyr skjer fra Florø. Komiteen støtter dette.

Driftsorganisasjonen vil i samarbeid med feltledelsen også arbeide med planlegging og styring av feltet. Komiteen viser videre til viktigheten av at operatøren samarbeider med regionale næringsorganisasjoner og leverandørnettverk for å bidra til at det regionale næringslivet kan kvalifisere seg for leveranser til feltet. Løsningen med et drifts- og basekontor i Florø er, etter komiteens syn, et viktig element med tanke på ringvirkninger lokalt og regionalt. Et slikt miljø representerer viktige arbeidsplasser i seg selv, men vil også være en katalysator for ny aktivitet som etterspørrer av varer og tenester. Operatøren oppgir at samlet kan base- og driftsenheten vil utgjøre mellom 10 og 15 årsverk i Florø.

Komiteen er opptatt av at Knarr-utbyggingen skal ha vesentlige sysselsettingsmessige ringvirkninger i Florø. Det er også gledelig at operatørselskapet har valgt Florø som helikopterbase, og komiteen forutsetter at dette gjelder for både boring, utbygging og drift. Etter at GdF Suez inngikk kontrakt på helikopter til Gjøa, er kapasiteten i Florø god. Det samme gjelder også tilbringertjeneste, og her er det i tillegg innebygd fleksibilitet i forhold til gjeldende konsesjoner.

Komiteen merker seg videre at feltledelsen vil legges ved operatørens hovedkontor i Stavanger.

Komiteen mener at BG sin lokalisering av viktige funksjoner til Florø bekrefter den kompetansen som finnes i Florø og på de andre basene langs kysten. Den kapasitet og kompetanse som finnes i basestrukturen langs kysten vår, legger til rette for større ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i tiden som kommer.

Komiteen viser til ambisjonene om økt satsing på utslippsfri kraft, og til målsetningen om økt bruk av utslippsfri kraft også i petroleumssektoren. Kraft fra land skal vurderes ved alle nye utbygninger, og ved større ombygninger på norsk sokkel.

Komiteen peker på at det i plan for utbygging og drift legges til rette for en eventuell fremtidig elektrifisering av flyteren, og at det muliggjør fremtidig elektrifisering av feltet. Operatøren har vurdert at kostnadene ved tiltaket gjør en slik elektrifisering uhensiktsmessig. Komiteen legger til grunn at elektrifisering på sokkelen blir vurdert opp mot andre tiltak i den kommende klimameldingen, og at denne aktuelle godkjenningen ikke utelukker fremtidig elektrifisering av Knarr.

Komiteen viser til at utslipp til luft reduseres gjennom at turbinene har lav-NOx-teknologi, i tillegg til bruk av gassturbiner med variabel hastighet. Når det gjelder utslipp til sjø, merker komiteen seg at det reduseres gjennom reinjisering av produsert vann i reservoaret, rensing av oljeholdig vann som slippes til sjø, og minimering av bruk av kjemikalier i produksjonen. Videre legger selskapet opp til at oljebasert borekaks blir transportert til land.

Komiteen peker på at operatøren vil etablere nødvendig beredskap for å hindre og redusere virkningen av eventuell akutt forurensing som følge av aktiviteter på feltet. Komiteen imøteser den feltspesifikke oljevernberedskapsplanen som presenteres i forbindelse med utslippssøknad og miljørisikoanalyse knyttet til utbygging og produksjon på feltet.

Komiteen peker på at Knarr er lokalisert i et område med begrenset fiskeriaktivitet. Videre vil rørledninger og undervannsutstyr være overtrålbart, og derfor ikke ha noen innvirkning på fisket. Komiteen forutsetter at utbyggingsaktiviteten ikke medfører nevneverdige operasjonelle ulemper eller fangstsreduksjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at størrelsen på de anslåtte utslippene til luft i driftsfasen ikke er oppgitt i proposisjonen. I driftsfasen vil utslippene i hovedsak komme fra utstyrstesting, fakling, kraftgenerering og kompresjon.

Dette medlem viser til at operatøren har vurdert kraft fra land ved en tilkobling til strømnettet ved Florø med en vekselstrømskabel på 140 km ut til flyteren. Operatøren har beregnet tiltakskostnadene ved å hente kraft fra land til 2 359 kroner pr. tonn CO2. I disse kostnadene er det ikke tatt med eventuelle nødvendige forsterkninger av nettet på land. Dette medlem viser til at operatøren har vurdert at kostnadene gjør et slikt tiltak uhensiktsmessig. Det legges likevel til rette for en eventuell fremtidig elektrifisering av flyteren.

Dette medlem viser til klimaforliket hvor et bredt flertall på Stortinget vedtok å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til referansebanen, slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette medlem viser til at økte utslipp av klimagasser som følge av Knarr-utbyggingen må kompenseres med reduserte utslipp av klimagasser et annet sted.