Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Tor-Arne Strøm, Torstein Rudihagen og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, støtter utbyggingsplanen for gass- og kondensatfeltet Valemonfeltet med tilhørende rørledninger, slik den er fremmet av operatøren Statoil Petroleum AS på vegne av rettighetshaverne.

Komiteen merker seg at investeringene knyttet til utbyggingen er anslått til 19,6 mrd. kroner, og at dette kan skape anslagsvis 30 000 årsverk i Norge i utbyggingsfasen. Komiteen forutsetter at operatøren i denne sammenhengen har fokus på lokale ringvirkninger. Komiteen merker seg videre at beregnet nåverdi etter skatt er på 3,4 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at plattformen i første fase vil bli forsynt med kraft gjennom en kabel fra Kvitebjørn, men at det etter om lag fem år med drift vil være behov for å installere en gassturbin på Valemon. Komiteen mener det er viktig at det utredes hvorvidt det vil være fornuftig å dimensjonere kraftoverføringssystemet, slik at det får tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele Valemons fremtidige behov. Komiteen registrerer at operatøren har vurdert kraftforsyning fra land, men at dette alternativet ble forkastet på grunn av høye kostnader.

Komiteen har merket seg en potensiell konflikt mot fiskeriinteresser, spesielt i utbyggingsfasen, og vil understreke viktigheten av at operatøren etablerer en tett dialog med myndigheter og organisasjoner for å søke å minimalisere denne konflikten.

Komiteen er også opptatt av at løsningen som velges for overtrykkssikring av innløpsarrangementet på Valemon, rørledningen til Heimdal, og innløpsarrangementet på Heimdal, skal bli gjort til gjenstand for en tredjepartsvurdering, og forutsetter at en endelig løsning skal være i henhold til regelverkets krav.

Komiteen legger til grunn at petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt/regionalt. Valemon ligger utenfor Sogn og Fjordane, et fylke som i forhold til de store ressursene utenfor kysten så langt har fått relativt liten uttelling i form av sysselsetting og verdiskaping. Komiteen mener det derfor blant annet er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport, sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i forhold til de behov Statoil og etter hvert flere andre selskap har og er ventet å få i området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Valemon har et driftkonsept med ubemannet innretning og integrerte operasjoner styrt fra Kvitebjørn. Disse medlemmer legger til grunn at petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt og regionalt, så vel som nasjonalt. Disse medlemmer mener det er positivt at petroleumsressursene skaper aktivitet langs kysten, så vel som betydelige nasjonale inntekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Prop. 102 L (2010–2011) Endringer i petroleumsloven, som regjeringen Stoltenberg II la frem 15. april 2011. Der klargjøres rettighetshaveres rett til å foreta egne valg i forhold til hvordan de bygger opp og lokaliserer sin organisasjon.

Når det gjelder petroleumsloven § 10-2 nytt andre ledd viser disse medlemmer til at departementet skriver følgende:

«I henhold til annet punktum kan departementet i visse tilfelle også pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser utpekt av departementet. Hensynene bak regelen er de samme som i første ledd – nemlig god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen er følgelig ingen generell hjemmel for å pålegge rettighetshaver å bruke en base i Norge. Basens geografiske beliggenhet vil ikke kunne begrunne et eventuelt pålegg om at denne skal anvendes – det er kun hensynet til god ressursforvaltning eller til helse, miljø og sikkerhet som kan begrunne et slikt pålegg.

Denne bestemmelsen vil som hovedregel heller ikke kunne begrunne et pålegg om å bygge en helt ny base som alternativ til å benytte en eksisterende – dette vil rettighetshaver eventuelt måtte beslutte selv på kommersielt grunnlag.»

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Prop. 85 S (2010–2011) Utbygging og drift av Valemon, ikke har lagt noen føringer for lokalisering av kjøp av produkter og tjenester. Disse medlemmer peker samtidig på at det imidlertid ofte vil være naturlig og hensiktsmessig for en rettighetshaver å kjøpe produkter og tjenester i nærmiljøet i forhold til lokalisering av utbyggingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i den første fasen av produksjonen vil være marginale utslipp fra Kvitebjørn som følge av driften av Valemon. Etter installasjon av kompressoren vil maksimale årlige utslipp til luft for Valemon ligge på om lag 59 000 tonn CO2, 93 tonn NOx og 32,5 tonn VOC. Utslipp på Heimdal som følge av Valemon oppgis å være mellom 87 000 og 91 000 tonn CO2 pr. år.

Dette medlem viser til klimaforliket hvor et bredt flertall på Stortinget vedtok å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette medlem viser til at økte utslipp av klimagasser som følge av Valemon-utbyggingen må kompenseres med reduserte utslipp av klimagasser et annet sted.

Dette medlem registrerer at operatøren har vurdert ulike metoder for å forsyne Valemon med kraft fra land. Blant disse er kraft fra land direkte til Valemon, kraft fra land via Troll A, og kraft fra land via Kvitebjørn for forsyning av Valemon, Kvitebjørn og Visund. Dette medlem viser til at tiltakskostnadene ifølge operatøren varierte fra ca. 3 000 kroner til 24 000 kroner pr. tonn CO2, og at regjeringen på denne bakgrunn har valgt å gå for operatørens anbefalte kraftløsning.