Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
å godkjenne plan for utbygging og drift av Valemon, gi tillatelse
til anlegg og drift av gassrørledningen fra Valemon til tilknytningspunktet
på den eksisterende Huldra-Heimdalrørledningen og å gi tillatelse
til anlegg og drift av kondensatrørledningen fra Valemon til Kvitebjørn.
Utbyggingsplanene for gass- og kondensatfeltet Valemonfeltet
med tilhørende rørledninger er fremmet av operatøren Statoil Petroleum
AS (Statoil) på vegne av rettighetshaverne, som er Statoil (64,28
pst.), Petoro AS (30 pst.), Enterprise Oil Norge AS (3,23 pst.)
og Total E&P Norge AS (2,5 pst.).
Valemon ligger i den nordlige delen av Nordsjøen
om lag 10 kilometer vest for Kvitebjørn. Produksjonsstart er planlagt
til 4. kvartal 2014. Operatørens anslag for utvinnbare reserver
er 26,3 milliarder Sm3 gass, 4,9 millioner Sm3 stabilisert kondensat
og 1,3 millioner tonn NGL. Samlet tilsvarer dette 206 millioner
fat oljeekvivalenter. Det er stor usikkerhet knyttet til reserveanslaget.
Produksjonsplattformen vil ha anlegg for delvis prosessering
av gassen. Rikgassen kan eksporteres via Heimdal til enten Storbritannia
eller kontinentet. Kondensatet er planlagt sendt til Kvitebjørn
og videre til Mongstad. Produsert vann vil injiseres i Utsiraformasjonen.
Valemon vil ved normal drift være ubemannet og styres fra Kvitebjørn.
Plattformen vil være tilrettelagt for innfasing av andre funn i
området.
Investeringene knyttet til Valemon er anslått
til 19,6 mrd. kroner. Beregnet nåverdi etter skatt er på 3,4 mrd.
2010-kroner. Nåverdien av prosjektet er av operatøren anslått til
12,4 mrd. kroner før skatt. Dette er basert på en gassproduksjon
på 10,5 MSm³/d og gir en internrente før skatt på 22 pst.
Det foreslås at rikgassen fra Valemon transporteres
i et nytt rør som knyttes opp mot den eksisterende rørledningen
fra Huldra til Heimdal. Produksjonskapasiteten på Valemon er høyere enn
kapasiteten i dette røret. Gassco vil foreta en vurdering av transportløsning
for volumene det ikke er plass til i rørledningen, og her vil også andre
mulige transportløsninger for funn og prospekter i området utover
Valemon inkluderes. Rettighetshaverne i Valemon bør søke avtaleløsninger
med Heimdal og andre avtaleparter som gjør det mulig på sikt å inkludere
basisvolumene for Valemon i en eventuell større områdeløsning.
Departementet viser til at eksport av rikgass
til Heimdal vil bidra til forlenget drift av Heimdal, som gjør at
den totale kapasiteten i gasstransportsystemet kan opprettholdes.
Forlenget levetid på Heimdal legger til rette for forlenget drift
av eksisterende felt samt innfasing av nye felt i området. Uten
forpliktelser fra nye felt vil Heimdal trolig stenge ned i 2014.
Dersom Heimdal ikke får en forlenget levetid, vil dette få konsekvenser
for felt som i dag utnytter innretningene samt funn som vurderer
Heimdal som tilknytningspunkt.
Departementet mener at den beste løsningen for gasstransport
for Valemon er den valgte løsningen med tilknyting til Heimdal og
transport videre gjennom det norske gasstransportsystemet.
Gassevakueringsløsningen fra Valemon til Heimdal
inkluderer bruk av rørledningen fra Huldra til Heimdal. Konsesjonstiden
til denne rørledningen utløper i april 2015. Departementet vil legge
til rette for at Huldrarørledningen kan brukes av andre brukere
enn Huldra, også etter konsesjonstidens utløp. Valemons bruk av rørledningen
vil strekke seg utover konsesjonstiden for Huldra Unit. Departementet
tar sikte på at Huldrarørledningen underlegges det regulerte adgangsregimet
for gasstransport med myndighetsfastsatte tariffer og med Gassco
som operatør.
Departementet har tidligere gitt uttrykk for
at en vil vurdere om tredjepartsadgang til oljerør skal reguleres
på en mer direkte måte enn i dag. En slik eventuell endring vil
også kunne omfatte regulering av tredjepartsadgang i dette røret.
Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet
et eget interessentskap for kondensatrørledningen, bestående av
de samme rettighetshaverne som for Valemon.
Utbyggingen av Valemonfeltet vil ifølge informasjon
fra operatøren medføre om lag 614 mill. kroner i investeringer og
om lag 9,5 mill. kroner i kalkulatoriske renter for SDØE i inneværende år.
Det er dekning for disse kostnadene i gjeldende budsjett, jf. Prop.
1 S (2010–2011) og Innst. 9 S (2010–2011), henholdsvis kap. 2440 post
30 og kap. 5440 post 24.5.
Det er gjennomført en konsekvensutredning for Valemon.
Det er ikke ventet at utbygging og drift av Valemon vil ha negative
konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. En oppsummering
av merknadene fra høringsinstansene med kommentarer fra operatøren
er gjengitt i vedlegg 1 i proposisjonen.
Det vises til at det i utbyggingsfasen av Valemon vil
være utslipp til luft i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner,
marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil ordinære
utslipp til luft i hovedsak stamme fra utstyrstesting, fakling,
kraftgenerering og kompresjon.
Produksjonen på Valemon vil i første fase kreve overføring
av om lag 3,5 MW elektrisk kraft gjennom en kabel fra Kvitebjørn.
Etter at Valemon har vært i drift i om lag fem år, vil det bli behov
for installasjon av en kompressor på Valemon. Denne vil kreve om
lag 11 MW kraft i tillegg til kraften som allerede overføres fra Kvitebjørn.
Det planlegges derfor å installere en gassturbin på Valemon for
å dekke dette kraftbehovet.
Det vil i den første fasen av produksjonen være marginale
utslipp fra Kvitebjørn som følge av driften av Valemon. Etter installasjon
av kompressoren vil maksimale årlige utslipp til luft for Valemon
ligge på om lag 59 000 tonn CO2, 93 tonn NOx og 32,5 tonn VOC. Utslipp
på Heimdal som følge av Valemon oppgis å være mellom 87 000 til
91 000 tonn CO2 pr. år.
Operatøren har vurdert ulike metoder for å forsyne
Valemon med kraft fra land. Blant disse er kraft fra land direkte
til Valemon, kraft fra land via Troll A, og kraft fra land via Kvitebjørn for
forsyning av Valemon, Kvitebjørn og Visund. Tiltakskostnadene varierte
fra ca. 3 000 til 24 000 kroner per tonn CO2. Operatøren har derfor
ikke anbefalt noen av disse løsningene.
Operatøren har valgt en lukket fakkel, hvor
lekkasjer fra fakkelventilene forventes å være små. Eventuelle lekkasjer
vil bli kaldventilert, siden det ikke kan vises at gjenvinning av
disse gir lavere CO2-utslipp. Utslipp i forbindelse med produksjon
vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser, og det vil betales
CO2-avgift som for andre utslipp fra petroleumssektoren.
I utbyggingsfasen vil det være utslipp til sjø
i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og klargjøring av rørledninger.
I driftsfasen vil det forekomme utslipp til sjø fra utslippskilder
som returvann benyttet til kjøling, drenasjevann fra ikke-forurensede
områder og sanitæravløpsvann. Disse utslippene vil være svært små.
Returvann benyttet til kjøling kan inneholde spor av kobber og klor.
Plattformen vil normalt være ubemannet slik at sanitæravløpsvann
ikke utgjør en utslippskilde av betydning.
Utbyggingen av Valemon vil føre til aktivitet
fra boreinnretninger og leggefartøy, og senere fra plattformen og
rørledningene. Dette vil utgjøre et fysisk hinder for bunntråling,
som er den viktigste fiskeriaktiviteten i området.
Innretningen og sikkerhetssonen utenfor vil kunne
medføre ulemper på grunn av områdets viktighet for tråling, mens
det mer stedsuavhengige pelagiske fisket etter sild og makrell sannsynligvis
ikke vil bli påvirket.
Olje- og energidepartementet foreslår å godkjenne
plan for utbygging og drift av Valemon, gi tillatelse til anlegg
og drift av gassrørledningen fra Valemon til tilknytningspunktet
på den eksisterende Huldra-Heimdalrørledningen og gi tillatelse
til anlegg og drift av kondensatrørledningen fra Valemon til Kvitebjørn
i samsvar med planene operatøren har fremlagt – og på følgende vilkår:
Operatøren skal utrede
om kraftoverføringssystemet mellom Kvitebjørn og Valemon fra oppstart
av Valemon skal bygges med tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele
Valemons framtidige behov. En sammenligning av alternativer bør inkludere
verdi av ulik bruk av vekt- og plassreserver på innretningene. Utredningen
legges fram for myndighetene i god tid før beslutning om valg av
løsning skal tas, og senest innen tre måneder etter at PUD er godkjent.
Løsningen som velges for overtrykksikring
på Valemon og Heimdal skal bli gjort til gjenstand for en tredjepartsvurdering,
og endelig løsning skal være i henhold til regelverkets krav.
Rikgassrørledningen skal senest ved driftsstart innlemmes
i Gassled.
Statoil skal være operatør for rikgassrørledningen
senest fram til innlemmelse i Gassled. Gassco AS vil overta fra
dette tidspunkt.
Statoil skal være operatør for kondensatrørledningen
fra Valemon til Kvitebjørn. Departementet kan på et senere tidspunkt
utpeke ny operatør for kondensatrørledningen.
Departementet kan på et senere tidspunkt
kreve opprettet et eget interessentskap for kondensatrørledningen.
Tillatelsen til anlegg og drift av kondensatrørledningen
fra Valemon til Kvitebjørn og rikgassrørledningen fra Valemon til tilknytningspunktet
på Huldrarørledningen gjelder fram til 10. september 2031 som er
i samsvar med konsesjonstiden på Valemon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Tor-Arne Strøm, Torstein Rudihagen
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Ketil Solvik-Olsen
og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra
Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, støtter utbyggingsplanen for gass-
og kondensatfeltet Valemonfeltet med tilhørende rørledninger, slik
den er fremmet av operatøren Statoil Petroleum AS på vegne av rettighetshaverne.
Komiteen merker seg at investeringene
knyttet til utbyggingen er anslått til 19,6 mrd. kroner, og at dette
kan skape anslagsvis 30 000 årsverk i Norge i utbyggingsfasen. Komiteen forutsetter at
operatøren i denne sammenhengen har fokus på lokale ringvirkninger. Komiteen merker
seg videre at beregnet nåverdi etter skatt er på 3,4 mrd. kroner.
Komiteen merker seg at plattformen
i første fase vil bli forsynt med kraft gjennom en kabel fra Kvitebjørn,
men at det etter om lag fem år med drift vil være behov for å installere
en gassturbin på Valemon. Komiteen mener det er viktig
at det utredes hvorvidt det vil være fornuftig å dimensjonere kraftoverføringssystemet, slik
at det får tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele Valemons fremtidige
behov. Komiteen registrerer at operatøren har vurdert
kraftforsyning fra land, men at dette alternativet ble forkastet
på grunn av høye kostnader.
Komiteen har merket seg en potensiell
konflikt mot fiskeriinteresser, spesielt i utbyggingsfasen, og vil
understreke viktigheten av at operatøren etablerer en tett dialog
med myndigheter og organisasjoner for å søke å minimalisere denne konflikten.
Komiteen er også opptatt av at
løsningen som velges for overtrykkssikring av innløpsarrangementet
på Valemon, rørledningen til Heimdal, og innløpsarrangementet på
Heimdal, skal bli gjort til gjenstand for en tredjepartsvurdering,
og forutsetter at en endelig løsning skal være i henhold til regelverkets
krav.
Komiteen legger til grunn at
petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt/regionalt. Valemon
ligger utenfor Sogn og Fjordane, et fylke som i forhold til de store
ressursene utenfor kysten så langt har fått relativt liten uttelling
i form av sysselsetting og verdiskaping. Komiteen mener
det derfor blant annet er viktig at drifts- og basemiljøet i Florø
videreutvikles, og at kompetanse- og funksjonsbredde, herunder personelltransport,
sikres. Dette vil være til gunst for regionen, men trolig også i
forhold til de behov Statoil og etter hvert flere andre selskap
har og er ventet å få i området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Valemon har
et driftkonsept med ubemannet innretning og integrerte operasjoner styrt
fra Kvitebjørn. Disse medlemmer legger til grunn
at petroleumsaktiviteten skal skape ringvirkninger lokalt og regionalt,
så vel som nasjonalt. Disse medlemmer mener det er positivt
at petroleumsressursene skaper aktivitet langs kysten, så vel som
betydelige nasjonale inntekter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Prop. 102 L (2010–2011) Endringer i petroleumsloven, som regjeringen
Stoltenberg II la frem 15. april 2011. Der klargjøres rettighetshaveres rett
til å foreta egne valg i forhold til hvordan de bygger opp og lokaliserer
sin organisasjon.
Når det gjelder petroleumsloven § 10-2 nytt
andre ledd viser disse medlemmer til at departementet
skriver følgende:
«I henhold til annet punktum kan departementet i
visse tilfelle også pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser
utpekt av departementet. Hensynene bak regelen er de samme som i
første ledd – nemlig god ressursforvaltning eller helse, miljø og
sikkerhet. Bestemmelsen er følgelig ingen generell hjemmel for å
pålegge rettighetshaver å bruke en base i Norge. Basens geografiske
beliggenhet vil ikke kunne begrunne et eventuelt pålegg om at denne
skal anvendes – det er kun hensynet til god ressursforvaltning eller
til helse, miljø og sikkerhet som kan begrunne et slikt pålegg.
Denne
bestemmelsen vil som hovedregel heller ikke kunne begrunne et pålegg
om å bygge en helt ny base som alternativ til å benytte en eksisterende
– dette vil rettighetshaver eventuelt måtte beslutte selv på kommersielt
grunnlag.»
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i Prop. 85 S (2010–2011) Utbygging og drift av Valemon,
ikke har lagt noen føringer for lokalisering av kjøp av produkter
og tjenester. Disse medlemmer peker samtidig på at
det imidlertid ofte vil være naturlig og hensiktsmessig for en rettighetshaver
å kjøpe produkter og tjenester i nærmiljøet i forhold til lokalisering
av utbyggingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i den første fasen av produksjonen
vil være marginale utslipp fra Kvitebjørn som følge av driften av
Valemon. Etter installasjon av kompressoren vil maksimale årlige
utslipp til luft for Valemon ligge på om lag 59 000 tonn CO2, 93
tonn NOx og 32,5 tonn VOC. Utslipp på Heimdal som følge av Valemon
oppgis å være mellom 87 000 og 91 000 tonn CO2 pr. år.
Dette medlem viser til klimaforliket
hvor et bredt flertall på Stortinget vedtok å redusere de nasjonale
utslippene av klimagasser med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter
innen 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet
for 2007, når skog er inkludert. Dette medlem viser
til at økte utslipp av klimagasser som følge av Valemon-utbyggingen må
kompenseres med reduserte utslipp av klimagasser et annet sted.
Dette medlem registrerer at operatøren
har vurdert ulike metoder for å forsyne Valemon med kraft fra land.
Blant disse er kraft fra land direkte til Valemon, kraft fra land
via Troll A, og kraft fra land via Kvitebjørn for forsyning av Valemon,
Kvitebjørn og Visund. Dette medlem viser til at tiltakskostnadene
ifølge operatøren varierte fra ca. 3 000 kroner til 24 000 kroner
pr. tonn CO2, og at regjeringen på denne bakgrunn har valgt å gå
for operatørens anbefalte kraftløsning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
godkjenner plan for utbygging og drift av Valemon.
II
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
gir tillatelse til plan for anlegg og drift av rørledningene fra
Valemon.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 31. mai 2011
Erling Sande |
Marianne Marthinsen |
leder |
ordfører |