4. Foretaksmodellen
Gjennomgangen i meldingens kapittel 2 viser at foretaksmodellen har fungert godt i lys av reformens mål om økt skattemessig likebehandling. Innføringen av foretaksmodellen, aksjonærmodellen og deltakermodellen har bidratt til mer lik beskatning av lønnstakere og næringsdrivende som enten driver gjennom selskap eller enkeltpersonforetak. Primærnæringene skiller seg imidlertid ut ved særskilt gunstige skatteregler.
Departementet legger vekt på at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge, uavhengig av om virksomheten drives som enkeltpersonforetak eller selskap. Skattereglene bør ikke stå i veien for å organisere virksomheten på den måten som er mest hensiktsmessig fra et forretningsmessig ståsted. Departementet har derfor vurdert grundig helheten og de enkelte elementene i foretaksmodellen, og sett på dette i sammenheng med de øvrige beskatningsmodellene.
I tillegg har departementet vurdert en avsetningsordning for enkeltpersonforetak. Forslag om avsetningsordning har blant annet blitt fremmet som Dokument 8-forslag i Stortinget. Forslaget har vært begrunnet med at selskapseiere kan utsette utbytteskatten, mens selvstendig næringsdrivende har en ulempe fordi de ekstrabeskattes løpende gjennom trygdeavgift og eventuell toppskatt.
Departementet har kommet til følgende:
Foretaksmodellen fungerer godt og bør i hovedsak videreføres i dagens form. Blant annet bør skjermingsrenten og skjermingsfradraget for enkeltpersonforetak fastsettes som i dag, jf. meldingens avsnitt 8.3.1 og 8.3.2.
Lønnsfradraget har ingen god begrunnelse i skjermingsmetoden og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel som tilsvarende virksomhet organisert som selskap, ikke har, jf. avsnitt 8.3.3 i meldingen.
For selvstendig næringsdrivende er det ikke et tilsvarende skille mellom virksomhetsøkonomien og privatøkonomien som for næringsvirksomhet organisert som selskap. Det er bakgrunnen for at enkeltpersonforetak ekstrabeskattes løpende og ikke ved uttak. Til tross for ulike regler er det ikke vesentlige forskjeller i den samlede skattebelastningen for enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Ulikheter i skattereglene går noen ganger i favør av enkeltpersonforetak, andre ganger i favør av aksjonærer. Skattesystemet er utformet slik at forskjell i tidspunkt for betaling av skatten mellom enkeltpersonforetak og aksjonærer ikke skal gi ulik skattebelastning.
Løpende beskatning reduserer likviditeten for enkeltpersonforetak sammenlignet med aksjeselskaper, som kan utsette skatten. En avsetningsordning er imidlertid et svært lite målrettet tiltak for å avhjelpe en presset likviditetssituasjon i enkelttilfeller. Dårlig likviditet vil ofte skyldes mer enn skatt. De virksomhetene som trolig er mest presset på likviditet, vil i begrenset grad fanges opp av en avsetningsordning siden de i mange tilfeller vil ha lite eller ingen beregnet personinntekt å avsette. En avsetningsordning vil dessuten være kostbar og komplisert, og vil skape behov for tett oppfølging gjennom regnskap, revisjon og økt ligningsmessig kontroll med skjulte utdelinger. En avsetningsordning ville også medføre forskjellsbehandling til fordel for enkeltpersonforetak. I lys av dette og de dårlige erfaringene med ulike avsetningsordninger før 1992-reformen vil departementet ikke gå inn for en avsetningsordning, jf. avsnitt 8.4. i meldingen.
Når det ses bort fra særskilt gunstige regler for beskatning av gevinst ved salg av tomteareal i landbruksvirksomhet og av hele eller deler av jord- og skogbruksnæringen, er den skattemessige behandlingen av gevinster og tap i tråd med skjermingsmetodens beskatningsprinsipp. Det er stor grad av likebehandling mellom enkeltpersonforetak og aksjonærer også på dette området. Departementet går ikke inn for endringer i disse reglene.
Foretaksmodellen er nærmere omtalt i kapittel 8 i meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det meste av næringsvirksomheten i Norge utøves gjennom enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller deltakerlignet selskap. Forskjellene mellom disse foretaksformene gjør at man ikke kan få helt like skatteregler av praktiske grunner. Det har vært et hovedmål at reformen skulle føre til en større grad av likebehandling av virksomhetsformene og mellom enkeltpersonsforetak og lønnstakere. Flertallet er fornøyd med at evalueringen nå viser at reformen synes å ha lyktes med dette. Det er nå en større grad av likebehandling på tvers av virksomhetsformer.
Flertallet har merket seg funnene i evalueringen som viser at selv om det er forskjell på uttaksbeskatning for selskap og løpende beskatning for enkeltpersonforetak, skal enkeltpersonsforetak over tid ikke ha høyere beskatning.
Flertallet viser til at reformen hadde det prinsipielle utgangspunktet å skjerme den risikofrie avkastningen av investert kapital. Vurderingene som er gjort i evalueringene på dette, støttes av flertallet, selv om man da har påvist at nåverdien av ubenyttet skjermingsfradrag vil reduseres over tid. Flertallet er enig med departementet at det vil føre til en for stor administrativ ulempe både for skatteyter og for skatteetaten å endre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at selvstendig næringsdrivende innenfor foretaksmodellen har ubegrenset risiko knyttet til sin næringsvirksomhet. Dette skulle tilsi at det ble åpnet for en mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning for å kunne møte framtidig investeringsbehov. Disse medlemmer har merket seg at landbruksorganisasjonene har et spesielt fokus på dette, fordi de ikke har samme mulighet til å velge andre organisasjonsformer.
Disse medlemmer vil vise til Innst. nr. 232 (2003–2004) der disse medlemmer argumenterte for et risikotillegg i skjermingsrenten for virksomheter innen foretaksmodellen og synes ikke regjeringens argumenter for det motsatte er overbevisende. Disse medlemmer mener at et risikotillegg i skjermingsrenten er naturlig all den tid virksomhetsformen innebærer ubegrenset risiko for eier.
Disse medlemmer merket seg at skogbruksorganisasjonene framfører sterke argumenter for at skattereformen i 2006 slo spesielt sterkt ut for skogbruket. Næringen er preget av svært mange små eiendommer og eiere. Nesten samtlige har annen inntekt som hovedinntektskilde, og overskuddet fra skogsdrift vil dermed komme som tillegg til ordinær lønn. Det samme gjelder gevinst ved salg av eiendommen utenom familie. Disse medlemmer mener at utfordringene næringen står overfor, bør vies spesiell oppmerksomhet. Norge har svært lav ressursutnyttelse i skogbruket, og verdiskapings- og sysselsettingspotensialet fra økt aktivitet i primærleddet er stort når en ser på potensialet for hele verdikjeden. Disse medlemmer har merket seg at skogorganisasjonene var samstemte i at skattebelastningen hemmer aktivitet og strukturendringer i næringen. Dette bør vies oppmerksomhet, fordi skog er en lønnsom næring som er viktig i mange næringssvake områder av landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader om investeringsfond i denne innstillingens avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til sine merknader i denne innstillingens avsnitt 1.2.