I dokumentet fremmes følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
gjøre «leie før eie»-ordningen mulig å videreføre som et prøveprosjekt
i Fræna kommune.
2. Stortinget ber regjeringen utrede om
«leie før eie»-ordningen kan gjøres til en nasjonal ordning som
kan brukes for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.»
I representantforslaget vises det til at en
god boligsituasjon er en viktig forutsetning for et godt liv, både
når det gjelder helse, utdanning og arbeid. Derfor er det svært
uheldig at mange ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig –
enten fordi de har for lave inntekter, fordi de ikke får lån eller
fordi Husbankens støtteordninger ikke nødvendigvis når dem med størst
behov.
I dokumentet vises det til at vanskeligstilte
er avhengige av offentlige støtteordninger for å kunne eie egen
bolig. Forslagsstillerne viser videre til at mange av de offentlige
boligtiltakene er organisert gjennom Husbanken. Forslagsstillerne
peker på at utfordringen er at innovative måter å bruke Husbanken
på er begrenset. Dette gjelder blant annet for ordningen «leie før
eie». Ordningen har blitt forsøkt i Fræna kommune. Modellen «leie
før eie» innebærer at kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i
markedet. Boligen finansieres med et tilskudd til utleieboliger fra
Husbanken og et lån som kommunen tar opp. Det inngås en femårig
leiekontrakt med det aktuelle husholdet, der leien settes til hva
husholdningen maksimalt vil klare å betale i denne femårsperioden.
I det sjette året kan husholdningen velge å kjøpe boligen.
I forslaget pekes det på at ordningen er ment
å fange opp personer som har for lav inntekt til å kunne forsvare
et boliglån. Målet er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt
eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers
ikke ville ha hatt.
Forslagsstillerne understreker at boligene under denne
ordningen primært er tenkt kjøpt i normale, blandede bomiljø der
det i liten grad er kommunale utleieboliger i dag. Forslagsstillerne peker
på at dette er viktig for å sikre en best mulig integrering av disse
utsatte menneskene i samfunnet.
Det vises i dokumentet til at kommunen gjennom
tildeling av en leiekontrakt med opsjon på et senere kjøp, ønsker
å sette i gang en prosess der leietakeren gjennom et boligtilbud
kombinert med tilstrekkelig støtte gjennom Nav-kontoret til yrkesdeltakelse,
får endret på en uønsket livssituasjon.
I dokumentet vises det til at Fræna kommune rapporterer
om gode resultater så langt og ønsker å videreføre «leie før eie»-ordningen.
Forslagsstillerne viser videre til at til tross
for de gode resultatene har ikke Husbanken i dag mulighet til å
videreføre ordningen fordi tilskuddet til utleiebolig til kommunen
ikke kan gjøres om til et individuelt innskudd.
På bakgrunn av Frænas positive erfaringer mener
forslagsstillerne at «leie før eie»-ordningen bør gjøres til en
av Husbankens ordinære virkemidler som tilbys kommunene.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
10. desember 2010 om kommunal- og regionalministerens vurdering
av forslaget. Statsrådens svarbrev av 7. april 2011 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen
og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjell
Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Rigmor
Andersen Eide om å gjøre «leie før eie»-ordningen til en nasjonal
ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes
ønske om å styrke vanskeligstiltes mulighet til å etablere seg på
boligmarkedet og er derfor tilfreds med at regjeringen har foreslått
en ny og hensiktsmessig modell for «leie før eie»-prosjekter.
Det er et mål at flest mulig har anledning til
å etablere seg i egen bolig, og flertallet er derfor opptatt
av at kommunene skal ha et bredt spekter av virkemidler til disposisjon
for å kunne bistå vanskeligstilte i boligmarkedet. Ordningen er ikke
et statlig pålegg, men et godt verktøy som tilbys kommunen i deres
arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Flertallet mener
det kan bli aktuelt å vurdere andre modeller for «leie før eie»
i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om sosial boligpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at alle mennesker skal ha et trygt sted å bo. Likevel
er disse medlemmer opptatt av at boligpolitikken
ikke detaljreguleres i den enkeltes hverdag. De aller fleste husstander
i Norge besittes av personer som eier egen bolig, mens et mindretall
leier bolig eller bor hos familie eller venner. Selv om disse medlemmer har
forståelse for forslagets intensjon, fremstår forslaget som en inngripen
i et avregulert boligmarked der det er lite ønskelig å skape forventninger
om et boligeierskap gjennom offentlige støtteordninger.
Disse medlemmer mener det er
et gode å eie egen bolig. Likevel er det langt fra alle som evner
å eie egen bolig. En ordning som forslagsstillerne illustrerer,
kan vanskelig ses å ha den ønskede effekt, nemlig å eliminere all bostedsløshet. Disse
medlemmer mener anslaget til forslagsstillerne om at det
finnes 6 000 bostedsløse i Norge, er et unøyaktig anslag, og innebærer
ikke at 6 000 mennesker ikke har et hjem. Dette er en meget mangfoldig gruppe
mennesker som har et langsiktig, uklart boforhold, og like godt
kan befinne seg i en situasjon der de er i ferd med å skaffe en
egen bolig.
Disse medlemmer skylder å gjøre
oppmerksom på at en slik ordning er svært vanskelig å administrere,
og medfører betydelige kostnader for en effekt som fremstår som
uklar. Det er ikke en naturlov at boligsosiale ordninger avskaffer bostedsløshet
eller på sikt forbedrer boligsituasjonen for de gruppene som forslagsstillerne
sikter til.
Disse medlemmer velger derfor
ikke å støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener forslaget
fra representanter fra Kristelig Folkeparti for å sikre en mer fleksibel
boligpolitikk for vanskeligstilte og bostedsløse, er bygget på gode
intensjoner. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
viktigheten av at kommunene kan velge å utvikle en slik ordning
dersom dette finnes formålstjenlig i den respektive kommune, og
ikke en statlig pålagt ordning. Disse medlemmer ønsker
å understreke viktigheten av at kommunene selv får velge virkemidler
tilpasset lokale utfordringer både på dette og andre områder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at en god boligsituasjon er en viktig forutsetning
for et godt liv. Dette medlem peker på at det er
omtrent 6 000 bostedsløse i Norge i dag. Over 60 pst. av disse lever
enten på sosialbidrag eller pensjon. Dette medlem viser
til at vanskeligstilte ofte er avhengig av offentlige støtteordninger
for å kunne eie egen bolig, og mener at det er uheldig at det ikke
i større grad er lagt opp til støtteordninger og boligtiltak som gir
vanskeligstilte en mulighet til selv å eie egen bolig.
Dette medlem viser til at Fræna
kommune har hatt positive erfaringer med «leie før eie»-ordningen. Dette
medlem viser til at ordningen er ment å fange opp personer
som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. Målet
er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk
vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville
hatt. Kommunen mener ordningen har gitt en mulighet til å treffe en
gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak.
Dette medlem mener det unike
med ordningen er at den har med seg elementer av både boligsosialt
arbeid, økonomisk rådgiving, oppfølging i hjemmet, rustiltak, arbeidsmestring med
mer.
Dette medlem viser til at statsråden
viser sin støtte til forslaget både i en pressemelding 7. april
2011, og i hennes vurdering av forslaget av samme dato. Dette
medlem forventer dermed at denne ordningen gjøres til en
nasjonal ordning som kan brukes for å sikre vanskeligstilte en mulighet
på boligmarkedet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:50 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold,
Knut Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjøre «leie før
eie»-ordningen til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte
en mulighet på boligmarkedet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 10. desember 2010 fra
Kommunal- og forvaltningskomiteen med representantforslag 50 S fra
stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut
Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjøre ”leie før eie ordningen”
til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet
på boligmarkedet.
I Fræna kommune har man iverksatt et prosjekt som
innebærer at
Kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet
Boligen finansieres
med et tilskudd til utleieboliger og lån fra Husbanken som kommunen
tar opp
Det inngås en femårig leiekontrakt med
leietaker, der leien settes til hva husholdningen maksimalt vil
klare å betale i denne femårsperioden
I det sjette året kan husholdningen velge
å kjøpe boligen
Ved kjøp av boligen omgjøres boligtilskuddet som
er gitt til delfinansiering av denne utleieboligen til et individuelt
boligtilskudd til kjøperen
Ordningen er ment å fange opp personer som har for
lav inntekt til å etablere seg i egen eid bolig. Målet er å gi flyktninger,
rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en
mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt.
Fræna kommune rapporterer om gode resultater så
langt, og ønsker å videreføre ”leie før eie” – ordningen. Til tross
for gode resultater er det lagt til grunn at Husbanken i dag ikke
har mulighet til å finansiere en videreføring av ”Fræna-modellen”
fordi boligtilskudd til utleieboliger ikke kan omgjøres til et individuelt
tilskudd.
På bakgrunn av Frænas positive erfaringer mener
forslagsstillerne at ”leie før eie – ordningen” bør gjøres til et
av Husbankens ordinære virkemidler som tilbys kommunene.
Stortinget ber regjeringen gjøre ”leie før eie”
- ordningen mulig å videreføre som et prøveprosjekt i Fræna kommune.
Stortinget ber regjeringen utrede om ”leie før eie”
– ordningen kan gjøres til en nasjonal ordning som kan brukes for
å sikre vankeligstilte en mulighet på boligmarkedet.
Det er kommunene som har ansvar for å bistå vanskeligstilte
på boligmarkedet. Kommunene står fritt til å velge de virkemidler
de anser som best for å løse denne oppgaven. Staten stiller via Husbanken
en rekke virkemidler til rådighet for kommunene i dette arbeidet,
herunder flere tilskudds- og låneordninger.
Denne saken dreier seg derfor om hvorvidt kommuner
som ønsker å bruke ”leie før eie” ordninger som strategi for å hjelpe
vanskeligstilte inn i egen eid bolig, kan få statlige tilskudd til
å finansiere dette.
”Leie før eie” prosjekter kan være en god metode for
bosetting av vanskeligstilte, og et godt supplement til det øvrige
virkemiddelapparatet. Rent økonomisk er det liten forskjell mellom
en ”leie til eie ordning” og det å få kjøpt den samme boligen det
første året, med et individuelt boligtilskudd som er like stort
som utleietilskuddet fra Husbanken (NIBR notat 115/2009).
Likevel har konseptet noen fortrinn som for
eksempel:
Leietaker gjennomgår
en modningsprosess i forhold til å bli huseier
Potensialet til å bli boligeier kan virke
motiverende og bidra til forbedring på andre velferdsområder som
utdanning, helse og arbeid
Det kan oppleves som mindre stigmatiserende
å bo i en leiebolig man kan komme til å eie
Ikke alle i de aktuelle målgruppene ønsker
eller ser seg i stand til å være boligeier fra dag 1
Ordningen kan bidra til stabilitet i boforholdene i
turbulente livsfaser
Kommunene får anledning til å følge leietaker tettere,
for på denne måten å kunne gi mer helhetlig hjelp
Kommunen og leietaker inngår en gjensidig forpliktende
avtale som kan bidra til ansvarliggjøring av leietakeren
Leietakerne, de fremtidige boligeierne,
kan integreres i ”vanlige” nabolag
Leie før eie konsepter kan være en god og langsiktig
måte å bosette vanskeligstilte som befinner seg i en livssituasjon
som gjør at de er i grenseland med tanke på om de bør eie eller
leie. Kommunene vil også ha anledning til å reinvestere salgssummene
i nye kommunale boliger, slik at konseptet ikke nødvendigvis vil
gå ut over omfanget av den kommunale boligmassen.
Den finansieringsmodell som Fræna kommune har
lagt til grunn i sitt prosjekt forutsetter at tilskudd til utleieboliger
må konverteres til et personrettet tilskudd når leietaker kjøper
boligen. Denne praksisen er i strid med gjeldende regelverk. Det
er derfor ikke ønskelig at fremtidige ”leie før eie” prosjekter
finansieres etter denne modellen.
Regjeringen vil legge til rette for ”leie- før
eie” prosjekter i hele landet for å bidra til at flest mulig kan
eie sin egen bolig. Regjeringen foreslår derfor en ny modell for
å finansiere ”Leie til eie” prosjekter slik at alle kommuner kan
tilby ”leie- før eie” løsninger der det er ønskelig. Departements
nye modell er en kombinasjon av dagens låne- og tilskuddsordninger.
Kommunen kjøper boligen
i år 1 ved hjelp av grunnlån og boligtilskudd til utleieboliger
Når leietaker skal kjøpe boligen får husholdet startlån
og boligtilskudd til etablering
Kjøpesummen kan fastsettes etter samme
prinsippene som Fræna kommune har benyttet. Det vil si at man tar
utgangspunkt i den prisen kommunen opprinnelig betalte for boligen,
samtidig som differansen mellom den husleien som er betalt i de
fem årene og boligens driftsutgifter regnes som nedbetaling på lånet
og gir et fradrag i prisen husholdningen skal betale
Dersom kommunen velger å reinvestere det
resterende boligtilskuddet gitt til kjøp av boligen i en ny bolig,
kan kommunen beholde tilskuddet.
For bruker vil resultatet oppleves likt enten
man finansierer boligen etter den modell Fræna kommune la til grunn,
eller modellen beskrevet ovenfor.
Tilskudd til utleieboliger skal normalt ikke
overstige 20 % av kostnadene i prosjektet. Dette innebærer at det
i praksis også må være tilstrekkelig med en utmåling på 20 % tilskudd av
kjøpesummen for at beboer skal kunne betjene sine bokostnader etter
den modellen som er brukt i Fræna kommune. I mange tilfeller, og særlig
i områder med høye boligpriser, ser vi imidlertid at en tilskuddsutmåling
over 20 % av kjøpssum er nødvendig for å etablere vanskeligstile
i eid bolig. Det er ikke satt en øvre grense for utmåling av tilskudd
til etablering. Ved utmåling av dette tilskuddet kan det derfor
innvilges så mye tilskudd som er nødvendig for å etablere en tilstrekkelig
bærekraftig økonomi hos kjøper. Den alternative modellen vil derfor være
langt mer fleksibel og målrettet i forhold til det å ta høyde for
regionale prisforskjeller og ulikheter i den enkelte vanskeligstiltes
økonomi.
For at individrettede boligtilskudd skal kunne inngå
i finansieringen av boligene flere år etter at leieforholdet ble
etablert, må det være tilstrekkelige midler til slike tilskudd på
kjøpstidspunktet. Dette må sikres gjennom de ordinære budsjettprosessene
og styringssignaler til Husbanken.
Regjeringen er opptatt av at kommunene skal
ha et bredt spekter av virkemidler til disposisjon i sitt arbeid
for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil støtte
Fræna og andre kommuner slik at ”Leie før eie” - prosjekter kan realiseres
i hele landet.
Det er et mål at flest mulig skal kunne etablere seg
i eid bolig. Dersom det viser seg at denne modellen tas i bruk av
mange kommuner, vil departementet vurdere å følge opp etterspørselen etter
tilskudd i de ordinære budsjettprosessene.
Departementet er opptatt av at de virkemidler Husbanken
stiller til disposisjon for kommunene er utarbeidet på en så hensiktsmessig
måte som mulig. Husbanken er derfor i tildelingsbrev for 2011 bedt
om å se nærmer på hvordan prosjekter av denne typen best kan finansieres.
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg
som skal drøfte og gi tilrådninger i forhold til hvordan sentrale
oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene fremover.
Utvalget vil blant annet se nærmere på hva som er gode virkemidler
for å bosette vanskeligstilte i eid bolig. Utvalgets innstilling
skal følges opp med en stortingsmelding om den sosiale boligpolitikken, og
da kan det bli aktuelt å foreslå forenklinger eller andre endringer
for enda bedre å tilrettelegge for slike fra leie til eie modeller.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. mai 2011
Heikki Holmås |
Karin Yrvin |
leder |
ordfører |