Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjøre «leie før eie»-ordningen til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes ønske om å styrke vanskeligstiltes mulighet til å etablere seg på boligmarkedet og er derfor tilfreds med at regjeringen har foreslått en ny og hensiktsmessig modell for «leie før eie»-prosjekter.

Det er et mål at flest mulig har anledning til å etablere seg i egen bolig, og flertallet er derfor opptatt av at kommunene skal ha et bredt spekter av virkemidler til disposisjon for å kunne bistå vanskeligstilte i boligmarkedet. Ordningen er ikke et statlig pålegg, men et godt verktøy som tilbys kommunen i deres arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Flertallet mener det kan bli aktuelt å vurdere andre modeller for «leie før eie» i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om sosial boligpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at alle mennesker skal ha et trygt sted å bo. Likevel er disse medlemmer opptatt av at boligpolitikken ikke detaljreguleres i den enkeltes hverdag. De aller fleste husstander i Norge besittes av personer som eier egen bolig, mens et mindretall leier bolig eller bor hos familie eller venner. Selv om disse medlemmer har forståelse for forslagets intensjon, fremstår forslaget som en inngripen i et avregulert boligmarked der det er lite ønskelig å skape forventninger om et boligeierskap gjennom offentlige støtteordninger.

Disse medlemmer mener det er et gode å eie egen bolig. Likevel er det langt fra alle som evner å eie egen bolig. En ordning som forslagsstillerne illustrerer, kan vanskelig ses å ha den ønskede effekt, nemlig å eliminere all bostedsløshet. Disse medlemmer mener anslaget til forslagsstillerne om at det finnes 6 000 bostedsløse i Norge, er et unøyaktig anslag, og innebærer ikke at 6 000 mennesker ikke har et hjem. Dette er en meget mangfoldig gruppe mennesker som har et langsiktig, uklart boforhold, og like godt kan befinne seg i en situasjon der de er i ferd med å skaffe en egen bolig.

Disse medlemmer skylder å gjøre oppmerksom på at en slik ordning er svært vanskelig å administrere, og medfører betydelige kostnader for en effekt som fremstår som uklar. Det er ikke en naturlov at boligsosiale ordninger avskaffer bostedsløshet eller på sikt forbedrer boligsituasjonen for de gruppene som forslagsstillerne sikter til.

Disse medlemmer velger derfor ikke å støtte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener forslaget fra representanter fra Kristelig Folkeparti for å sikre en mer fleksibel boligpolitikk for vanskeligstilte og bostedsløse, er bygget på gode intensjoner. Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at kommunene kan velge å utvikle en slik ordning dersom dette finnes formålstjenlig i den respektive kommune, og ikke en statlig pålagt ordning. Disse medlemmer ønsker å understreke viktigheten av at kommunene selv får velge virkemidler tilpasset lokale utfordringer både på dette og andre områder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en god boligsituasjon er en viktig forutsetning for et godt liv. Dette medlem peker på at det er omtrent 6 000 bostedsløse i Norge i dag. Over 60 pst. av disse lever enten på sosialbidrag eller pensjon. Dette medlem viser til at vanskeligstilte ofte er avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne eie egen bolig, og mener at det er uheldig at det ikke i større grad er lagt opp til støtteordninger og boligtiltak som gir vanskeligstilte en mulighet til selv å eie egen bolig.

Dette medlem viser til at Fræna kommune har hatt positive erfaringer med «leie før eie»-ordningen. Dette medlem viser til at ordningen er ment å fange opp personer som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. Målet er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Kommunen mener ordningen har gitt en mulighet til å treffe en gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak.

Dette medlem mener det unike med ordningen er at den har med seg elementer av både boligsosialt arbeid, økonomisk rådgiving, oppfølging i hjemmet, rustiltak, arbeidsmestring med mer.

Dette medlem viser til at statsråden viser sin støtte til forslaget både i en pressemelding 7. april 2011, og i hennes vurdering av forslaget av samme dato. Dette medlem forventer dermed at denne ordningen gjøres til en nasjonal ordning som kan brukes for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.