Vedlegg
Dokument 8: 126 S (2010-2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Jan Tore Sanner, Arve Kambe, Svein Flåtten og Ingjerd Schou om eiendomsskatt
Jeg viser til forslaget fra representantene Gunnar Gundersen, Jan Tore Sanner, Arve Kambe, Svein Flåtten og Ingjerd Schou om eiendomsskatt.
Representantforslaget inneholder i alt tre konkrete forslag. For det første foreslår representantene at Stortinget ber regjeringen sørge for at verdsettelse av eiendom begrenses oppad til 30 pst. av omsetningsverdi ved beregning av grunnlaget for eiendomsskatt. For det andre foreslås det at Stortinget ber regjeringen foreta en klarere avgrensning mot eiendomsskatt på maskiner og utstyr med sikte på å redusere omfanget av skatt på maskiner og utstyr og få et klarere regelverk. Endelig foreslås det at Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.
Som bakgrunn for forslaget viser representantene til at det i lys av en rekke rettssaker den siste tiden er behov for å sette en maksgrense for hva verdiene kan fastsettes til, som grunnlag for eiendomsskatt. Uten andel i selskapsskatten har kommunene ikke lenger insentiver til å fremme næringsutvikling, og opplever derfor ikke direkte skadevirkningene av å innføre eiendomsskatt. Dette gir grunn til å begrense kommunenes mulighet til å sette altfor høye verdier som grunnlag for eiendomsskatt.
Videre medfører bruken av substansverdi ved taksering for eiendomskatteformål at skattegrunnlaget kan bli høyere enn omsetningsverdien. Også dette tilsier at det innføres en sikkerhetsventil ved verdsettelse for eiendomsskatt.
Jeg har følgende kommentarer til forslagene:
Det er riktig som påpekt i begrunnelsen for forslagene at eiendomsskatt i byene opprinnelig var ment som en refusjon av kostnader kommunene hadde til ulike typer offentlige oppgaver. I dag har eiendomsskatten mer fiskal karakter. Skatten gir kommunene inntekter som kan brukes til å tilpasse tjenestetilbudet til ønsket nivå, og er således blitt en viktig del av lokaldemokratiet. Ved valget mht. om det skal skrives ut eiendomsskatt, og eventuelt i hvilket omfang, må kommunene vurdere hensynet til både boligeiere og næringslivet i lys av at eiendomskatten er en objektskatt. I Norge er eiendomsskatten lav i forhold til det som er vanlig i OECD-land.
Departementet har mottatt flere innspill på bakgrunn av Høyesteretts dom, samt dommen fra Romsdal Tingrett vedrørende bedriften IP Huse. På bakgrunn av denne saken og dommen fra Høyesterett vil jeg se nærmere på de problemstillingene som er reist.
Når det gjelder tildeling av skjønnsmidler viser jeg til at det er lokale myndigheter som har ansvaret for egen økonomi, noe som gjenspeiles i retningslinjene til fylkesmennene for skjønnstildelingen. Kommunene må selv bestemme hvilke virkemidler de vil benytte seg av for å oppnå en økonomi i balanse og en god drift av kommunen. Eiendomsskatt er en mulighet som kan vurderes på linje med andre tiltak.
I retningslinjene for 2010 til fylkesmennene står det:
”Foruten rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fra personer, har kommuner også andre typer inntekter. Fylkesmennene kan ta hensyn til andre typer inntekter i forbindelse med en totalvurdering av kommunens økonomi. Fylkesmennene bør være varsomme med å tildele skjønnsmidler til kommuner som ikke utnytter sitt eget inntektsgrunnlag eller som motsetter seg gjennomføring av forsvarlige utgiftsreduserende tiltak. Fylkesmennene skal legge til grunn at det er opp til det enkelte kommunestyre selv å prioritere økte inntekter eller reduserte utgifter, samt hvilke inntektskilder som bør økes, eller hvilke utgiftsområder som bør reduseres.”
Det er altså ikke spesifisert nærmere hva slags typer inntekter det er snakk om. Kommunene har også andre inntektsmuligheter utenom eiendomsskatt. Det er også en utgiftsside ved kommunal virksomhet, og derfor bes fylkesmennene se inntektssiden og utgiftssiden i sammenheng. Avsnittet er uendret i retningslinjene for 2011. Eiendomsskatt er heller ikke nevnt noe annet sted i retningslinjene.