2. Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, viser til Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og er tilfreds med at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å utvide fedrekvoten med to uker fra ti til tolv uker, og å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger i tolv uker i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Flertallet viser til at forslaget innebærer en utvidelse i den totale stønadsperioden på én uke.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og flertallsmerknad i Innst. 14 S (2010–2011) s. 49:
«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor og at en del øremerkes far. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre. Dette flertallet mener fedrekvoten gir en viktig rettighet til far som ikke bør fjernes. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Dette flertallet mener fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet, og at dette er et gode for barn, menn, kvinner, familier og for samfunnet for øvrig. Dette flertallet viser til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten gir barn mer tid med far. Dette flertallet vil understreke at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer tid mellom barn og foreldrene. Fedrekvoten er nettopp nødvendig som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Dette flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, og fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen viser til at dagens regelverk for utbetaling av foreldrepenger gjør familier avhengige av mors opptjening, og er således pr. definisjon en diskriminerende lov. Disse medlemmer er positive til at regjeringen ønsker å utvide fedres rett til større grad av selvstendig opptjening av rett til fedrekvote. Disse medlemmer vil påpeke at alle mennesker i utgangspunktet skal ha mulighet til å opparbeide seg sine rettigheter gjennom sine egne gjøremål, og mener derfor at foreldrepenger skal baseres på hver enkelt forelders yrkesaktivitet (eller i henhold til loven tilsvarende aktivitet). Disse medlemmer er glad for at begge foreldrene ønsker å delta aktivt i sine barns oppvekst, gjennom blant annet uttak av foreldrepenger. En stadig jevnere fordeling av foreldrepengeuttaket mellom mor og far er en gledelig utvikling. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at mors og fars rett til foreldrepenger, samt en innføring av selvstendig opptjeningsrett og uttaksrett, er de viktigste virkemidlene for en likere fordeling av foreldrepermisjonen. Alle familier har forskjellige behov og må etter disse medlemmers oppfatning stå fritt til å finne ut av hvordan de ønsker å fordele foreldrepermisjonen. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at fedrekvoten bør fjernes. Fedrekvoten, og målsettingen til flertallet om en forsterking av denne, bidrar etter disse medlemmers mening til å forsterke forskjellebehandlingen av mor og far i dette regelverket. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) hvor det ble fremsatt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for å likestille mor og far.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser også til Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2010–2011) Likestilling for likelønn, der fedrekvoten er omtalt, jf. Innst. 299 S (2010–2011) s. 26:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser at fedrekvoten har vært et svært vellykket virkemiddel som gir far mulighet til å ta sin del av foreldrepermisjonen. For hver gang fedrekvoten har blitt utvidet, har fedrene økt sin permisjonstid. I dag tar nesten alle fedre med rett ut en del av permisjonen, men forholdsvis få tar ut mer enn kvoten.»
Som vedtatt i meldingen, ønsker et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, på sikt en tydeligere tredeling av permisjonen, slik at det innføres to like store deler til far og mor og en litt større del til fordeling mellom foreldrene. Dette flertallet viser til at forslaget langt på vei er i tråd med forslag fra Likelønnskommisjonen, NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er imot en tydeligere tredeling av foreldrepermisjonen slik regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener at det må være opp til foreldrene å bestemme hvordan de ønsker å fordele permisjonen mellom seg. Disse medlemmer viser til at foreldrepermisjon er en ordning for å sikre barn en trygg og god omsorg det første leveåret, ikke for å bedre regjeringens likestillingsstatistikk. Disse medlemmer mener at det er foreldrene som er best egnet til å finne ut av hvordan foreldrepermisjonen skal organiseres i den enkelte familie. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 309 S (2009–2010) om å gi foreldrene rett til å fordele permisjonen fritt mellom seg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen Soria Moria II der det slås fast at målet er å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker, og den samlede permisjonstiden til 48 uker.
Flertallet støtter regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge er et av de landene i verden med best foreldrepermisjonsordning, og at regjeringens forslag går ut på å forlenge den samlede stønadsperioden for foreldrepenger med én uke og utvide fedrekvoten med to uker. Disse medlemmer registrerer at regjeringen de siste årene har utvidet både foreldrepengeperioden og økt fedrekvoten med den begrunnelse at dette fremmer likestilling. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen er i ferd med å styrke en uheldig tredeling av foreldrepermisjonen. Disse medlemmer støtter ikke denne utviklingen, og mener fedrekvoten reduserer valgfriheten for familien. Disse medlemmer mener dagens ordning kan ramme på en uheldig måte, og viser til at dersom en av foreldrene ikke tar ut full kvote, så mister barnet denne tiden med en av sine foreldre. Slik bruker staten barnet som et virkemiddel i likestillingspolitikken, og likestillingsstatistikken er åpenbart så viktig for dagens regjering at den er villig til å frata små barn tid med sine foreldre for å nå regjeringens egne politiske mål. Disse medlemmer er opptatt av å gi familien fleksibilitet og valgfrihet til å fordele foreldrepermisjonen seg imellom. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier, og presiserer at hver enkelt familie har ulike behov og ulike vilkår det må tas hensyn til og gis rom for.
Disse medlemmer er av den oppfatning at familiers anliggender, herunder samvær med egne barn, først og fremst er en privatsak som politikere og offentlige myndigheter ikke har noe grunnlag for å regulere. Begge foreldre har i mange år hatt rett til foreldrepermisjon, og den såkalte fedrekvoten utgjør derfor en sosialistisk tvangstrøye overfor foreldre som selvstendige mennesker. Disse medlemmer påpeker videre at Norge har en svært sjenerøs permisjonsordning i dag, og ønsker ikke en ytterligere utvidelse av permisjonen. Disse medlemmer tar sterk avstand fra et slikt overformynderi, og ønsker å fjerne fedrekvoten.
Disse medlemmer vil vise til representantforslag Dokument nr. 8:49 S (2009–2010), jf. Innst. 309 S (2009–2010) om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen mellom mor og far, der det ble fremmet forslag om å avvikle fedrekvoten og gi familien frihet til å fordele foreldrepermisjonen slik som det passer den enkelte familie. Samtidig synes disse medlemmer det er positivt at regjeringen har tatt Fremskrittspartiets tidligere forslag inn over seg og nå kommer familier med uføretrygdet mor i møte. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier, og presiserer at hver enkelt familie har ulike behov og ulike vilkår det må tas hensyn til og gis rom for.
Disse medlemmer viser i den sammenheng videre til målsettingen om å legge til rette for et mer likestilt foreldreskap. Disse medlemmer mener at forutsetningen for å få dette til er at rettighetene til mor og far er like. En god og fleksibel foreldrepermisjonsordning er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg. Disse medlemmer viser til at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre. Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram en forenklet og likestilt ordning. I en slik likestilling er det etter disse medlemmers syn også viktig at foreldrene ikke bare likestilles hva gjelder permisjonsfordelingen, men også uttaksretten. Disse medlemmer poengterer at man ikke har likestilte foreldre all den tid menns uttaksrett er avhengig av mors yrkesaktivitet, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk slik at begge foreldre får lik uttaksrett.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har tillit til at dagens og morgendagens fedre velger å tilbringe tid hjemme med sitt nyfødte barn, fordi vi vet at mange fedre ønsker dette selv. Holdningene har endret seg svært mye de siste tjue årene, og mange av dagens unge fedre ønsker å ta ut mer permisjon enn de ti ukene som dagens regelverk pålegger dem. Disse medlemmer vil igjen fremheve viktigheten av å gi familiene valgfrihet til selv å velge fordeling av foreldrepermisjonen ut i fra familiens egne behov.
Disse medlemmer vil også understreke at foreldrepermisjon i vår tid ikke først og fremst skal være et virkemiddel i likestillingskampen, men et velferdsgode som tilkommer barnefamilien. Disse medlemmer mener at det i seg selv er viktig med et samfunn med mindre statlig styring og mer frihet for den enkelte. Familiene må selv gis mulighet til å gi gode rammer for barna sine og skape gode familieliv. Disse medlemmer understreker at en fri fordeling av foreldrepermisjonen ikke handler om å fjerne pappas uker, slik at permisjonstiden blir kortere. En fri fordeling handler om å stille foreldrene fritt til selv å bestemme fordelingen av permisjonsukene.
Disse medlemmer viser til at fedre som er selvstendig næringsdrivende, sjeldnere tar ut fedrekvote enn fedre med arbeidsinntekt. De tar også sjeldnere ut mer enn de ukene som er forbeholdt far. Foreldrepenger kan gi et større økonomisk tap for fedre som er selvstendig næringsdrivende enn for fedre som er arbeidstakere. Spesielt hvis far arbeider flere timer enn normal arbeidsuke og er forsiktig med å ta ut egen lønn. Da vil utbetalte foreldrepenger ikke kunne dekke kjøp av de tjenester som far selv utfører i virksomheten. Når far er selvstendig næringsdrivende, vil den virksomheten som far driver være en viktig del av hele familiens inntektsgrunnlag, både på kort og lang sikt. Disse medlemmer mener dette er eksempler som viser at det for en del er vanskelig å benytte seg fullt ut av de lovpålagte ukene.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg.»
Disse medlemmer mener dessuten at ordningen med at far mister sine permisjonsrettigheter ved samlivsbrudd, må endres. Disse medlemmer påpeker at samboende foreldre som ikke tar ut fedrekvote vil miste disse ukene, og det er derfor et paradoks at mor kan legge beslag på disse ukene ved et samlivsbrudd dersom far ikke har tatt ut sin permisjon før bruddet. Disse medlemmer understreker i den forbindelse at dette ikke er noe forsvar for fedrekvoten, som er en unødvendig inngripen i familiens private anliggender, men presiserer at det er uhørt med et system hvor far mister sine rettigheter på bakgrunn av et samlivsbrudd. Disse medlemmer fastholder at dette ytterligere viser viktigheten av at regjeringen snarest mulig må få på plass en ordning med individuell opparbeidelse av rettigheter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å ivareta begge foreldres rett til foreldrepenger ved samlivsbrudd.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er glad for at regjeringen med dette lovforslaget nå har imøtekommet hensynet til foreldre der mor er uføretrygdet. Disse medlemmer mener at dette eksempelet på nok en uheldig konsekvens av regelverket for foreldrepenger, bidrar til å forsterke behovet for en fullstendig gjennomgang av regelverket. Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for å ha en full gjennomgang for å forenkle foreldrepermisjonsordningen, samt gjøre den mer fleksibel for å likestille mor og far. Disse medlemmer viser igjen til forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) hvor det ble fremsatt forslag om en slik gjennomgang.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der ti uker er forbeholdt hver av foreldrene, og der permisjonstiden kan tas ut fram til barnet fyller ti år. Dette medlem støtter regjeringens forslag om å utvide den totale fødselspermisjonen med en uke, og Kristelig Folkeparti vil derfor stemme for regjeringens forslag til endring av § 14-9 første og andre ledd.
Dette medlem ønsker ikke at den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene skal bli en uke kortere enn i dag, og støtter ikke regjeringens forslag om endring av § 14-9 femte ledd tredje punktum og av § 14-12 første ledd.
Dette medlem mener far bør ha rett til å ta ut foreldrepenger hvis mor mottar uførepermisjon og støtter regjeringens forslag til nytt tredje ledd i § 14-14.
Dette medlem mener det er viktig at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og viser til finansinnstillingen til budsjettet for 2011 (Innst. 2 S (2010–2011)). Kristelig Folkeparti fremmer der forslag hvor regjeringen bes utrede hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.