Endringene i folketrygdloven gjelder forlengelse av
den samlede stønadsperioden for foreldrepenger med en uke og utvidelse
av fedrekvoten med to uker. Forslaget innebærer at fedrekvoten utvides
med en uke innenfor gjeldende stønadsperiode og at den perioden
som er til valgfri fordeling mellom foreldrene blir en uke kortere
enn i dag.
Proposisjonen inneholder også forslag om å gi fedre
rett til å ta ut foreldrepenger i samme uketall som fedrekvoten
(tolv uker) i tilfeller der mor mottar uførepensjon fra folketrygden.
Proposisjonen viser til behandlingen av budsjettet
for 2011, jf. Innst. 14 S (2010–2011).
Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden
for foreldrepenger er reservert for far. Siktemålet med fedrekvoten
er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første
leveår.
Far har ikke rett til fedrekvote i alle tilfeller.
For at far skal ha rett til fedrekvote, må begge foreldre ha tjent
opp rett til foreldrepenger.
Selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger,
kan far ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Ved uttak
på selvstendig grunnlag stilles det krav til mors aktivitet, jf. folketrygdloven
§ 14-13.
Om lag 6 500 fedre med egen opptjening har i dag
ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent
rett og heller ikke oppfyller aktivitetskravet etter fødselen.
Det er ifølge proposisjonen behov for å støtte
en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn
i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig
for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak
av foreldrepenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling
også når barna blir større. I tillegg til de godene det fører til
for barnet er økt deltakelse i barneomsorgen blant fedre en betingelse
for økt yrkesaktivitet blant mødre og for et mer likestilt foreldreskap.
En utvidelse av fedrekvoten vil ventelig bidra til økt fedreuttak
og kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en jevnere
fordeling av stønadsperioden.
Departementet foreslår at folketrygdloven endres
slik at fedrekvoten utvides med to uker til tolv uker. Utvidelsen
vil skje dels innenfor dagens stønadsperiode og dels som en forlengelse av
den samlede stønadsperioden.
Forslaget innebærer en forlengelse av stønadsperioden
ved fødsel med en uke til 57 uker med 80 pst. dekningsgrad og 47
uker med 100 pst. dekningsgrad. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til
henholdsvis 54 og 44 uker.
Stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen
vil utgjøre inntil 54 uker med 80 pst. dekningsgrad eller inntil
44 uker med 100 pst. dekningsgrad. Som følge av at fedrekvoten utvides
med en uke innenfor gjeldende stønadsperiode, blir perioden som
er til valgfri fordeling mellom foreldrene en uke kortere enn i
dag. På samme måte vil stønadsperioden bli redusert med en uke og
være på inntil 42/32 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen
dersom far ikke benytter fedrekvoten slik at ukene faller bort.
Forslaget medfører ingen andre endringer i reglene
for fedrekvoten.
I enkelte situasjoner har mor rett til hele
stønadsperioden inklusive fedrekvoteukene alene. Dette gjelder der
far ikke har rett til fedrekvote, enten fordi han ikke har opptjent
rett til foreldrepenger eller fordi mor er alene om omsorgen for
barnet eller fordi far har fått unntak fra å ta ut fedrekvoten,
jf. folketrygdloven § 14-12 tredje ledd. I disse tilfellene tilfaller
forlengelsen av stønadsperioden mor.
Der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, kan
han ta ut foreldrepenger forutsatt at mor fyller aktivitetskravet
i folketrygdloven § 14-13. I slike tilfeller kan han ta ut hele
stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen fratrukket
den del av stønadsperioden som er forbeholdt mor; de første seks
ukene, jf. folketrygdloven § 14-14. Det vil si at far i dag kan
ta ut inntil 37 eller 47 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Ved
utvidelsen av den samlede stønadsperioden med en uke vil perioden
far kan ta ut i slike tilfeller også utvides med en uke. Far kan
dermed ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag i inntil 38
uker med 100 pst. dekningsgrad eller i inntil 48 uker med 80 pst.
dekningsgrad forutsatt at mor er i aktivitet.
Bortsett fra under fedrekvoten er fars uttak
av foreldrepenger avhengig av at mor går ut i arbeid eller studier
eller er for syk til å ta seg av barnet. Dette kravet til aktivitet
hos mor er begrunnet i at man ikke ønsker å gi far rett til foreldrepenger når
mor likevel er hjemme og kan ta seg av barnet (dobbeltomsorgsprinsippet).
En del fedre er forhindret fra å ta ut foreldrepenger
fordi mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og heller ikke
oppfyller aktivitetskravet etter fødselen. Hvis mor er ufør, har hun
ikke mulighet til å velge aktivitet, verken før eller etter fødselen.
Uførepensjon gir ikke opptjening til foreldrepenger. Familien har
heller ikke mulighet til å tilpasse seg foreldrepengeregelverket
ved at mor begynner å arbeide eller studere etter fødselen. Det
betyr at far i disse tilfellene er avskåret fra å ta ut foreldrepenger,
selv om han har egen opptjening.
Departementet foreslår, med henvisning til Stortingets
budsjettvedtak, at folketrygdloven endres slik at far som har opptjent
rett til foreldrepenger, får rett til å ta ut foreldrepenger i inntil
det samme antall uker som fedrekvoten utgjør. I henhold til Stortingets
budsjettvedtak og forslag i denne proposisjonen, er fedrekvoten
fra 1. juli 2011 tolv uker.
Det er et vilkår for å få uførepensjon at evnen
til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten,
jf. folketrygdloven § 12-7. Det ytes hel uførepensjon hvis vedkommende har
tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne. Dersom vedkommende har tapt
en del av sin inntekts-/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer
til den del av inntekts-/arbeidsevnen som er tapt, jf. folketrygdloven
§ 12-11.
Når uførepensjon er innvilget, er mors inntekts-/arbeidsevne
vesentlig redusert. Departementet finner ikke grunn til å sette
krav om at mor må motta full uførepensjon eller pensjon etter en bestemt
uføregrad for at far skal kunne ta ut foreldrepenger etter den nye
bestemmelsen. Det er altså tilstrekkelig at mor mottar uførepensjon.
En ufør kvinne har anledning til å arbeide ved siden
av å motta uførepensjon. I slike tilfeller kan hun ha opptjent rett
til foreldrepenger. I så fall vil de generelle reglene i folketrygdloven kapittel
14 komme til anvendelse. Far vil blant annet ha rett til fedrekvote
etter de ordinære regler, se nærmere i kapittel 6 nedenfor.