Vedlegg
Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen av 26. april 2011.
Regjeringen er opptatt av at riks- og fylkesvegnettet forvaltes på en god måte. Regjeringen har derfor økt satsingen på veg i Nasjonal transportplan 2010-2019 og i de årlige budsjettene. Bevilgningene til veg er nå på et historisk høyt nivå. I budsjettet for 2011 er det satt av 1,55 milliarder kr til vedlikehold. Dette er en økning på 60 prosent i forhold til saldert budsjett for 2010. Denne økningen ble gjort for å sikre at forfallet ikke øker ytterligere.
Statens vegvesen er bedt om å utrede behovet for drift og vedlikehold nærmere i forslag til Nasjonal transportplan 2014-23. I dette arbeidet inngår også å utrede hva som trengs for å ta igjen forfallet i veginfrastrukturen.
Forslagsstillerne foreslår en ekstra tildeling til vedlikehold i 2011 på totalt 4 milliarder kroner. Etter Samferdselsdepartementets mening er det ikke mulig å bruke så mye ekstra på vedlikehold i inneværende år. Innenfor eksisterende asfaltkontrakter har Statens vegvesen anledning til å øke kontraktene med inntil 15 % av kontraktsummen, dvs. om lag 270 millioner kroner på riks- og fylkesveg til sammen. Det er mulig å lyse ut nye anbud, men det vil ikke være praktisk mulig med utlysning i den størrelsesorden forslagsstillerne forespeiler.
Samferdselsdepartementet viser til forslaget om å øremerke midler til vedlikehold på fylkevegnettet. Det ble ved forvaltningsreformen lagt til grunn at det nye fylkesvegnett skulle rammefinansieres i tråd med hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Midlene som ble overført fra staten til fylkeskommunene ved forvaltningsreformen, inkludert midler til drift og vedlikehold, bevilges derfor over rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sitt budsjett. Rammefinansiering gir rom for lokale prioriteringer basert på lokale behov, og gir samlet sett lite administrasjon og den mest effektive og treffsikre ressursbruken. Prinsipielt sett bør eventuelle økte bevilgninger til vedlikehold på fylkesveg nettet komme i form av rammetilskudd.
Etter at forvaltningsreformen trådde i kraft 1. januar 2010, har fylkeskommunene fått en langt viktigere rolle som vegeier med ansvar for 44 000 km veg, mot 17 000 km tidligere. Fylkeskommunene fikk i 2010 overført de midlene staten tidligere hadde brukt til oppgavene. I tillegg til å videreføre nivået på de tidligere statlige bevilgningene til samferdselsoppgavene, ble fylkeskommunenes rammer styrket med 1 milliard kroner i frie inntekter, fordelt mellom fylkene etter samme modell som investeringsmidlene. Den økonomiske rammen til fylkeskommunene over KRD er samlet sett økt med 6,9 milliarder kroner i forbindelse med overtakelsen av samferdselsoppgavene. Denne rammen er videreført i 2011. Det er videre etablert en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, og det bevilges statlige midler til rassikring på fylkesvegnettet. I Nasjonal transportplan 2010-2019 er det lagt opp til ei årlig ramme til rassikring på fylkesveger på 500 millioner kroner.