Forslagsstillerne viser til at barnevernet er
en svært viktig aktør for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst.
Samtidig må det være et absolutt krav at det offentlige kan ivareta
de oppgavene det påtar seg på en skikkelig måte. Det betyr at det
skal utvises et godt faglig barnvern for å trygge rettssikkerheten
til mange ulike familieformer i ulike kulturer.
Forslagsstillerne mener vi har et barnevern
med store utfordringer og at tiden er inne for å sette i verk sterkere
virkemidler for å få et bedre barnevern. Forslagsstillerne ønsker
flere ulike tiltak; det må satses på mer forskning, barnevernsutdanningene
(sosionom og barnevernspedagog) må bedres, etter- og videreutdanningsmulighetene
må styrkes, og fagkompetansen må tilbakeføres fra staten til kommunen.
Forslagsstillerne mener at kompetansen i den kommunale barnevernstjenesten bør
styrkes, og det må gjøres mer attraktivt å jobbe i kommunene. Skal
målet være å øke kompetansen i det kommunale barnevernet, må en både
se på lønnsincentiver og arbeidsforhold. Gjennomføres alle disse
reformene, mener forslagsstillerne at det blir et bedre barnevern som
er bedre rustet til å sikre at alle barn får en trygg oppvekst.
Forslagsstillerne mener at hovedutfordringen
for barnevernet i dag ikke først og fremst handler om politisk vilje
eller økonomiske ressurser. Det er den faglige kompetansen i barnevernet
og utdanningsinstitusjonene, forskningen, samordning av forskning
og organiseringen av barnevernet som synes mangelfull.
Det er, etter forslagsstillernes syn, viktig
at fagkompetansen sikres i den kommunale barnevernstjenesten.
Forslagsstillerne viser til at hver tredje kommune
i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Forslagsstillerne
er bekymret over dette. Forslagsstillerne mener små forhold kan føre
til at profesjonaliteten og objektiviteten blir svekket på grunn
av nærheten til miljø og innbyggere.
Det er etter forslagsstillernes syn helt nødvendig å
se på ulike tiltak og virkemidler for å gjøre det mer attraktivt
å jobbe i barnevernet. Forslagsstillerne fremhever at det må bygges opp
sterke fagmiljøer i kommunene.
Forslagsstillerne har fått tilbakemeldinger
på at ansatte i kommunal barnevernstjeneste har dårligere arbeidsbetingelser
enn statlige ansatte. Forslagsstillerne mener at barnevernet kan
bli en mer attraktiv arbeidsplass gjennom lønnsincentiver og faglige
utviklingsmuligheter. Forslagsstillerne mener derfor det bør innføres en
kompetansepott som kommunalt ansatte kan søke penger fra til kompetansehevende
kurs og videreutdannelse.
Forslagsstillerne viser til at i barnevernstjenesten jobber
det flest sosionomer og barnevernspedagoger. Disse refereres til
som barnevernsutdanninger. Forslagsstillerne viser til undersøkelser om
at det er vesentlige mangler vedrørende pensum på flere områder.
Forslagsstillerne er bekymret over disse funnene og mener det er nødvendig
å styrke barnevernsutdanningene. Det kan også etter forslagsstillernes
syn være hensiktsmessig å innføre en turnusordning, eller velfungerende
fadderordninger, for å lette overgangen fra utdanning til praksis.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnvernspedagogutdanningen.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste som det kan
søkes penger fra til kompetansehevende kurs og videreutdanning.
3. Stortinget ber regjeringen stanse fagflukten
fra kommunaltjenesten til statlig nivå gjennom å samordne lønnsnivået
mellom statlig og kommunalt barnevern.
4. Stortinget ber regjeringen lage incentiver
for et mer lønnsdifferensiert system som også motiverer flere med
høyere utdanning, som psykologer, jurister, spesialpedagoger og
sosionomer og barnevernspedagoger med tilleggsutdanning, til å arbeide
i barnevernet.
5. Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre
og konkretisere overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse
etter lov om barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Dokument 8:85 S (2010–2011) om representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
å øke kompetansen i barnevernet og svarbrev fra statsråden datert
25. februar 2011 (vedlegg).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti,
registrerer at flere av forslagene i representantforslaget allerede
er under arbeid i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
blant annet som ledd i oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling
i barnevernet. Flertallet mener i tråd med forslagstillerne
at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt
barnevern og er derfor glad for at regjeringen de senere årene har
iverksatt flere tiltak for å styrke kompetansen i barnevernet. Videre
vil flertallet understreke behovet for å øke kompetansen
i barnevernet, og vil i den sammenhengen vise til at departementet
nå arbeider med å følge opp Befring-utvalget.
Flertallet vil vise til at regjeringen
har tatt flere grep de senere årene for å styrke kompetansen i barnevernet,
og mener det er viktig at dette styrkes videre. Flertallet viser
blant annet til at kommunene har fått anledning til å søke om midler
til kompetansestyrkende tiltak ut fra behov de selv definerer, og
mener styrkingen av det kommunale barnevernet med 240 mill. kroner
i statsbudsjettet for 2011 er svært viktig i så måte.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
også har iverksatt viktige tiltak for å gjøre ny kunnskap lett tilgjengelig
for alle som er ansatt i barnevernet, ved utdanningsinstitusjonene
og for andre som jobber med utsatte barn og unge. Flertallet vil
i den sammenhengen vise til at det har blitt etablert et Nasjonalt
bibliotek for barnevern og familievern, samt barnevernet.no, som
er en ny nettressursside for alle som er interessert i oppdatert
informasjon om barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener representantforslaget
setter et viktig fokus på behovet for å heve kompetansen i barnevernet.
Komiteen ser på arbeidet
med å forbedre dagens barnevern som en av de viktigste oppgavene
det offentlige har for å sikre alle barn en trygg og god oppvekst.
Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg
til rett tid. Komiteen er enig med forslagstillerne
i at det er avgjørende at de som arbeider i barnevernet har god
kompetanse for å sikre barn og unge denne rettigheten.
Videre er komiteen enig i at
det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet. Det kommunale
barnevernet har en avgjørende rolle i å yte tidlig og rett innsats
ovenfor barn og unge som trenger hjelp.
Komiteen mener at nøkkelen til
å gjøre den kommunale barnevernstjenesten til en attraktiv arbeidsplass
er gjennom å gi de ansatte mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving,
og vil vise til at kommunene i 2011 har fått anledning til å søke
om midler til kompetansehevende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 14 S (2010–2011) og Fremskrittspartiets forslag om å
øke de øremerkede midlene til kommunene med 200 mill. kroner ut
over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Innst. 14 S (2010–2011) og Høyres forslag om å øke de øremerkede
midlene til kommunene med 160 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Disse medlemmer vil peke på at kommunene med
Høyres forslag ville ha fått tildelt det beløpet kommunene selv
anslo var behovet i barnevernstjenesten for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 der det foreslås ytterligere 200 mill. kroner for å styrke
det kommunale barnevernet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler
forslagstillernes bekymring når det gjelder forflytning av viktig
fagkompetanse fra kommunene over til det statlige barnevernet.
Komiteen mener en
forutsetning for en god kommunal barnevernstjeneste er faglig dyktige og
engasjerte barnevernsansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere kommuner
har i dag kun én ansatt i barnevernstjenesten.
Disse medlemmer setter spørsmålstegn
ved om for små barnevernsenheter i kommunen kan tilfredsstille alle
kravene barnevernloven setter.
Komiteen viser til
at mange kommuner driver et omfattende og godt interkommunalt samarbeid
om barnevernstjenester for å ivareta barns rettigheter på en tilfredsstillende
måte. Det er den kommunale barnevernstjenesten som først avdekker
og iverksetter tiltak for barn som behøver hjelp.
Tidlig innsats er etter komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyres syn avgjørende
for å gi barn som trenger det best mulig omsorg. Erfaringene fra
kommuner som har tatt et mer helhetlig ansvar for barnevernet, viser
at barnevernstjenesten er blitt bedre. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst. 14 S (2010–2011) om
å overføre mer av ansvaret for barnevernet til kommunene, og at
kommuner som ønsker det skal kunne søke om å overta det helhetlige
ansvaret for barnevernet.
For å sikre at barns rettigheter
blir ivaretatt på en god nok måte ønsker komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at regjeringen
skal vurdere om det er hensiktsmessig å sette barnevernfaglige kompetanse-
og kapasitetskrav til den kommunale barnevernstjenesten. Disse
medlemmer er opptatt av at kommunene skal ha frihet til
å organisere barnevernstjenesten slik de finner det mest hensiktsmessig,
menmener at det bør settes krav når det gjelder
til den barnevernfaglige kompetansen og kapasiteten for å sikre
at barns rettigheter blir ivaretatt.
Komiteen viser til
at det er store variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene som
utfører grunnutdanninger som kvalifiserer til arbeid i barnevernet. Komiteen vil
understreke viktigheten av å sikre at de som utdanner seg til arbeid
i barnevernet har en god kvalitet på utdannelsen, uavhengig av lærested.
Det enkelte læresteds autonomi til å bestemme det faglige innholdet
i utdanningene må ikke gå på bekostning av kvaliteten. I arbeidet
med å forbedre og styrke de ulike grunnutdannelsene for barnevernet
understreker komiteen viktigheten av å ha et helhetlig
fokus på barns beste og mulighet for innflytelse i utdanningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at regjeringen er i gang med oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling
i barnevernet, og i gang med arbeidet når det gjelder å heve kvaliteten
i grunnutdanningen. Dette arbeidet er veldig viktig for videre å
heve kompetansen i barnevernet. Videre vil flertallet vise
til at det er varslet en stortingsmelding om velferdsstatens yrker
høsten 2011, som vil være sentral for kvaliteten i blant andre barnevernspedagog-,
vernepleien og sosionomutdanningene. Flertallet mener
derfor regjeringen og departementet alt er godt i gang med arbeidet
som forslagstillerne nå foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å heve kvaliteten i sosionom- og barnevernspedagogutdanningene.»
Komiteens medlemmerfra
Høyre viser til Dokument 8:135 S (2010–2011) og om representantforslag
fra Høyre om å styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at de ulike grunnutdanningene
for barnevernet må sette økt fokus på barns menneskerettigheter. Disse
medlemmer viser til St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd
i sentrum, og forslag om å styrke fokuset på menneskerettighetene
innenfor utdanningene i helse- og omsorgssektoren. Disse
medlemmer mener at selv om barns menneskerettigheter er
ivaretatt i lovverket, er det utvisningen av skjønn og de enkelte
handlinger av den enkelte barnevernsansatt som avgjør om rettighetene
følges. Det er derfor viktig å styrke fokuset på ivaretakelsen av
barns menneskerettigheter i utdanningene.
Disse medlemmer fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningsinstitusjonene
følger opp intensjonene i St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd
i sentrum, for å ivareta barns menneskerettigheter.»
Disse medlemmer viser til høringssvar
fra Fellesorganisasjonen og forslag som fremmes i NOU 2009:8 om
kompetanseutvikling i barnevernet. Disse medlemmer viser
til forslaget om å innføre en turnusordning eller velfungerende
fadderordning for å lette overgangen fra utdanning til arbeid, og
viser til statsrådens svarbrev der det vises til det pågående arbeidet med
å utrede dette. Disse medlemmer mener slike ordninger
vil være viktige bidrag til å heve kompetansen i barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
Fellesorganisasjonen (FO) i innspill til komiteen støtter forslagene
som ligger i representantforslaget fra Venstre. Disse medlemmer viser
videre til at FO mener noen tiltak kan og bør iverksettes allerede
nå. Disse medlemmer støtter forslaget fra Venstre
om iverksetting av tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnevernspedagogutdanningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil i denne sammenheng peke på at blant tiltakene
som FO viser til, er sikring av ressurser til barnevernpedagog-
og sosionomutdanningene, eksempelvis ved at kategoriplasseringene av
utdanningene i finansieringssystemet økes fra F til D, på lik linje
med andre profesjonsutdanninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at FO etterlyser
en gjennomgang av det innholdsmessige i utdanningene med utgangspunkt
i de 14 emneområdene foreslått i NOU 2009:8, samt foreslår at det
etableres flere samarbeidsprosjekter mellom utdanning, forskning
og praksisfelt.
Disse medlemmer mener videre
regjeringen må sikre midler til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse
i barnevernet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter forslaget om innføring av en kompetansepott
for førstelinjetjenesten som det kan søkes penger fra til kompetansehevende
kurs og videreutdanning.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en kompetansepott
for barnevernets førstelinjetjeneste.»
Dette medlem vil understreke
at det er avgjørende at barnevernsarbeidernes arbeid anerkjennes,
og at deres status og lønn økes reelt. Dette medlem viser
til at FO peker på at det bør utvikles nasjonale kompetanseplaner
for barnevernet, at det bør fastsettes i forskrifter, at ingen skal
arbeide alene med saker i barnevernet, samt at veiledning skal gis.
FO mener at lønn og status for barnevernsarbeidere bør heves umiddelbart. Dette
medlem viser til Dokument 8:21 S (2009–2010) om en økonomisk
forpliktende opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning
innen 2017. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke
at nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet er et grunnleggende
element i målet om full barnevernsdekning.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev og den kommende oppdateringen av rundskrivet
Saksbehandling i barneverntjenesten (Q-1036). Komiteen er
av den oppfatning at en slik oppdatering er nødvendig, og mener
at behovet for en presisering av hva en melding og undersøkelse
skal inneholde, er viktig for å sikre alle barn nødvendig hjelp
og omsorg til riktig tid.
Komiteen mener det er viktig
å tilrettelegge for mer robuste og mindre sårbare fagmiljøer i barnevernet,
og viser til at regjeringen oppfordrer små kommuner til å etablere
interkommunale samarbeid. Komiteen vil også vise
til Barneombudet, som ved flere anledninger har uttalt viktigheten
av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at erfaringene fra de kommunene som har inngått interkommunale
barnevernssamarbeid er positive.
Komiteen er opptatt
av at barns rettigheter er godt ivaretatt uavhengig av hvilken kommune
de bor i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og konkretisere
overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse etter lov om
barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å heve kvaliteten i sosionom- og barnevernspedagogutdanningene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningsinstitusjonene
følger opp intensjonene i St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd
i sentrum, for å ivareta barns menneskerettigheter.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og konkretisere
overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse etter lov om
barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen innføre en kompetansepott
for barnevernets førstelinjetjeneste.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:85 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å øke kompetansen i barnevernet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 18. februar 2011 fra Familie- og
kulturkomiteen, med oversendelse av Representantforslag 85 S (2010
– 2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden.
Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.
Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden har fremmet følgende fem forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnvernspedagogutdanningen.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste som det kan
søkes penger fra til kompetansehevende kurs og videreutdanning.
3. Stortinget ber regjeringen stanse fagflukten
fra kommunaltjenesten til statlig nivå gjennom å samordne lønnsnivået
mellom statlig og kommunalt barnevern.
4. Stortinget ber regjeringen lage incentiver
for et mer lønnsdifferensiert system som også motiverer flere med
høyere utdanning, som psykologer, jurister, spesialpedagoger og
sosionomer og barnevernspedagoger med tilleggsutdanning, til å arbeide
i barnevernet.
5. Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre
og konkretisere overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse
etter lov om barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.
Jeg har følgende kommentarer til forslagene:
Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden fremhever viktigheten av å styrke kvaliteten på utdanningene
som kvalifiserer for arbeid i barnevernet. Tilbakemeldinger om varierende
kvalitet i grunnutdanningene var en av grunnene til at departementet
satte ned et ekspertutvalg i 2008. Ekspertutvalget fremmer i sin
utredning, NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling
i barnevernet, forslag til kvalitetsutvikling sett i lys av
barnevernets framtidige kompetanse- og kvalifiseringsbehov. Flere
av forslagene er knyttet til grunnutdanningene som kvalifiserer
til arbeid i barnevernet, blant annet et forslag om at 14 definerte
emneområder skal utgjøre et basispensum for slik utdanning. Som
et grunnlag for sitt arbeid gjennomførte utvalget en kartlegging
ved de utdanningsinstitusjonene som tilbyr sosionom- og barnevernutdanning.
Kartleggingen viste stor variasjon i hvordan utdanningene var lagt
opp ved det enkelte lærersted. I representantenes forslag vises
det til resultatet fra denne kartleggingen. Departementet vil presisere
at de omtalte svakhetene ved utdanningsinstitusjonenes fagplaner
er utvalgets konklusjoner.
Ekspertutvalgets utredning har vært på offentlig høring,
og forslagene fikk bred tilslutning. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet,
og i tett dialog med utdanningsinstitusjonene, følger departementet
nå opp utvalgets forslag. Utdanningsinstitusjonenes autonomi innebærer
at de selv er ansvarlige for det faglige innholdet i utdanningene.
I representantforslaget fremheves blant annet hensiktsmessigheten
av ”å innføre en turnusordning, eller velfungerende
fadderordninger, for å lette overgangen fra utdanning til praksis”. Dette
er et av Befringutvalgets tilrådinger som departementet nå utreder
nærmere. En ordning der ”ferske kandidater” blir systematisk fulgt opp
og veiledet det første året etter endt utdanning, vil kunne bety
et vesentlig kvalitetsløft for barneverntjenesten.
Oppfølgingen av NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling
i barnevernet inngår også i samarbeidet BLD har med Kunnskapsdepartementet om
deres kommende Stortingsmelding om utdanning for velferdsstatens
yrker.
Jeg er opptatt av at grunnutdanningene som kvalifiserer
for arbeid i barnevernet har høy kvalitet og relevans. Utdanningsinstitusjonene har
en særlig viktig rolle i den forbindelse. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet arrangerer derfor i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
årlige dialogmøter med høyskoler og universitet som tilbyr barnevern–
og sosionomutdanning. I disse møtene har også Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet og KS vært aktive deltakere.
Jeg har tro på at disse initiativene til sammen
vil bidra til å gi barnevern- og sosionomutdanningene et faglig
løft.
Forslagsstillerne er opptatt av at kompetansen
i den kommunale barneverntjenesten bør styrkes. Jeg er enig i at
vi trenger kompetente barnevernsansatte som er i stand til å håndtere
dagens og fremtidens komplekse utfordringer. Også ekspertutvalget,
som jeg omtaler ovenfor, har kommet med forslag for å styrke kompetansen
hos ansatte i barnevernet. Forslagene omhandler blant annet et bedre
videre- og etterutdanningstilbud, og den tidligere nevnte ordningen
hvor nyutdannede får god faglig veiledning når de tiltrer en stilling
i barnevernet (turnusordning).
Jeg tar nå flere grep for å styrke kompetansen
i det kommunale barnevernet. Som en del av regjeringens arbeid med
å gi det kommunale barnevernet et løft, har kommunene fått anledning til
å søke om midler til kompetansestyrkende tiltak ut fra behov de
selv definerer. Jeg har forventninger til at kommunene benytter
seg av denne muligheten. Kompetansebehov i velferdstjenestene er
for øvrig et av hovedtemaene i Kunnskapsdepartementets kommende
Stortingsmelding om utdanning for velferdsstatens yrker, hvor barneverntjenesten
spiller en viktig rolle.
Det er viktig å styrke barnevernet med ny og
oppdatert kunnskap. Praksisfeltet trenger gode verktøy og faglig
innsikt for å løse de mange og krevende utfordringene de møter i
sitt daglige arbeid. For å styrke kunnskapsutviklingen på feltet har
departementet sammen med direktoratet utarbeidet en egen strategi
for forskning og utvikling. Gjennom denne strategien ble det for eksempel
i 2009 igangsatte en større og flerårig forskningsinnsats på fosterhjemsområdet.
Høy kvalitet i fosterhjemsarbeidet er av stor betydning for barnevernets
tiltaksutvikling og for det enkelte barn som plasseres. I år vil
det settes i gang en tilsvarende forskningsinnsats der hjelpetiltakene,
det vil si den hjelp som tilbys barn og familier på frivillig basis,
blir satt under lupen. Vi må vite mer om hva det enkelte barn har behov
for og hvilken type hjelp som kan bidra til å skape varige, positive
endringer i barns liv. Derfor er vi opptatt av tett kontakt mellom
forskning og praksis – viktige elementer i utviklingen av et kunnskapsbasert
barnevern.
Jeg er særlig opptatt av at ny kunnskap, når
den foreligger, skal være lett tilgjengelig for alle som er ansatt
i barnevernet, ved utdanningsinstitusjonene og for andre som jobber
med utsatte barn og unge. Gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
har vi etablert et nettbibliotek, Nasjonalt
bibliotek for barnevern og familievern, som gjør ny kunnskap
og gode verktøy lett tilgjengelig. Biblioteket har en stor, aktiv
brukergruppe som viser at det har nådd ut til barnevernsansatte
og at det brukes i deres daglige arbeid. Det er også nylig åpnet
en nettside, Barnevernet.no, som skal
være en ressurs for alle som er interessert i oppdatert informasjon
om barnevernet.
For å tilrettelegge for mer robuste og mindre
sårbare fagmiljøer i barnevernet, oppfordrer vi kommunene til etablere
interkommunalt samarbeid. Erfaringene med dette rundt om i landet
er positive. Det å ha flere fagfolk å støtte seg til og å tilhøre
et større nettverk, oppleves som en gevinst både for de ansatte
og for de som mottar hjelp fra barnevernet. Et større faglig miljø
vil også gjøre det ressursmessig lettere for ansatte i små barneverntjenester
å delta på relevante kurs og videreutdanninger.
Forslagsstillerne er opptatt av at det skal
bli attraktivt å arbeide i det kommunale barnevernet, og viser til
at det i dag er mye gjennomtrekk i barneverntjenesten. Forslagsstillerne
mener det bør være et så lite sprik som mulig i lønn og faglige
utviklingsmuligheter mellom kommunalt og statlig nivå.
Jeg er selvfølgelig enig i at det er svært viktig
at ansatte i det kommunale barnevernet får betalt for den viktige
jobben de gjør, og at de har mulighet til å videreutvikle sin kompetanse.
Det er kommunale variasjoner når det gjelder mulighetene for ansatte
til å benytte kompetansehevende tiltak. Lønnsnivået kan variere
mellom ulike kommuner og mellom forvaltningsnivåer. Jeg er enig
med forslagsstillerne i at mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving
er en nøkkel til å gjøre den kommunale barneverntjenesten til en
attraktiv arbeidsplass. I henhold til barnevernloven er det kommunen
som har ansvar for å sørge for at barnevernansatte får nødvendig
kompetanse (barnevernloven § 2-1). Riktig avlønning er et forhold
som må avklares mellom arbeidsgivere og arbeidstakere/arbeidstakerorganisasjoner.
Departementet har ingen direkte innvirkning på dette forholdet.
Forslagsstillerne mener at den kommunale barneverntjenesten
kan gjøres mer attraktiv ved at det ansettes personer fra ulike
fagprofesjoner – som leger, jurister og psykologer. Departementet har
liten innflytelse over lønnsspørsmål, men er for at et tilfang av
relevant kunnskap og kompetanse fra flere fagprofesjoner benyttes
i barnevernet. I tillegg ser jeg det som svært viktig at det etableres
systematisk samarbeid på tvers av tjenester, slik at man drar nytte
av hverandres spisskompetanse. Regjeringen vurderer nå oppfølgingen
av forslagene i NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør
det helt, som nettopp omhandler bedre samordning av tjenester
for utsatte barn og unge.
Forslagsstillerne etterlyser klarere regler
for hvordan en bekymringsmelding til barnevernet skal følges opp
og hvordan en undersøkelsessak skal gjennomføres. Barnevernloven
stiller imidlertid allerede i dag krav til barneverntjenestens oppfølging
av meldinger og undersøkelser. Barneverntjenesten skal, når den
mottar en bekymringsmelding, snarest og senest innen en uke avgjøre
om meldingen skal følges opp med en undersøkelse, jf. barnevernloven
§ 4-2. Videre har barneverntjenesten rett og plikt til å åpne undersøkelsessak
når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som
kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 4-3.
Det forutsettes at barneverntjenestene har tilstrekkelig kompetanse
til å følge opp meldinger på en god og faglig forsvarlig måte. Jeg
vil i den forbindelse vise til at kommunen har ansvaret for nødvendig
opplæring av barneverntjenestens personell, jf. barnevernloven § 2-1
sjette ledd. Personalet er på sin side forpliktet til å delta i
opplæring som blir bestemt, og som anses som nødvendig for å holde
deres kvalifikasjoner ved like.
Videre vil jeg opplyse om at departementet vil oppdatere
rundskrivet Saksbehandling i barneverntjenesten (Q-1036).
I den forbindelse vil departementet vurdere behovet for å foreta presiseringer
av barneverntjenestens oppfølging av meldinger.
Jeg er glad for at forslagsstillerne deler oppfatningen
om at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et
godt barnevern. Innenfor barnevernets arbeid finner vi noen av de
mest krevende oppgavene det offentlige skal løse. Jeg ønsker alle
initiativ rettet mot en videre styrking av barnevernet velkommen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 10. mai 2011
Gunn Karin Gjul |
Linda C. Hofstad Helleland |
leder |
ordfører |