Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2006 foreslo et kutt på omkring 206 mill. kroner, i 2007 et kutt på om lag 220 mil. kroner, i 2008 et kutt på om lag 223 mill. kroner, i 2009 et kutt på om lag 85 mill. kroner, i 2010 et kutt på nesten 200 mill. kroner, og i 2011 et kutt på om lag 70 mill. kroner til Toll- og avgiftsetaten. Dette er betydelige kutt som ville fått store konsekvenser for bekjemping av ulovlig innførsel av narkotika og illegal innvandring til Norge, som forslagsstillerne begrunner forslagene i Dokument 8:88 S (2010–2011) med.

Flertallet vil påpeke at betydelige deler av toll- og avgiftsetatens ansatte utfører lovpålagte oppgaver som ikke kan unnlates eller utsettes. Dette innebærer at budsjettene Fremskrittspartiet har foreslått i hovedsak vil ramme kontrollaktivitetene. Det er på dette området etatene har mulighet til å justere aktivitetene på kort sikt. Etaten benytter om lag 700 årsverk til grensekontroll og økonomisk kontroll. En reduksjon i kontrollaktivitetene ville fått svært uheldige konsekvenser. Arbeid med å hindre ulovlig vareførsel vil bli betydelig redusert. En sterk reduksjon i grensekontrollen vil øke trusselen mot samfunnets sikkerhet på områder som narkotika, terror, organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse. Redusert kontrollaktivitet antas i tillegg å få negative konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene.

Flertallet stiller seg for øvrig bak departementets vurderinger i brev av 14. mars 2011 (vedlagt).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de budsjettkutt som har blitt foreslått de senere år, er begrunnet i effektivisering og avbyråkratisering. Dette er gjort fordi Fremskrittspartiet mener det er mulig å gjennomføre større deler av offentlig saksbehandling på en mer effektiv måte og således spare ressurser. Dette er det samme for tolletaten som for andre offentlige etater. Disse medlemmer har imidlertid oppfattet at regjeringspartiene ikke ser denne sammenhengen da det offentlige byråkratiet har vært sterkt voksende uten at man har fått synlig bedre tjenester. I tillegg vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet i hele sitt virke jobber for lavere skatter og avgifter, samt forenklinger. En naturlig konsekvens av denne politikken er at regelverket knyttet til toll og avgift blir vesentlig enklere, og at færre årsverk er nødvendige for å gjennomføre kontroll. Dette vil i sin tur kunne frigjøre mer ressurser brukt til operativ kontroll.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet aldri har foreslått nedbygging av tolletatens operative kontroller knyttet til smugling, narkotikainnførsel og lignende.

Disse medlemmer er kjent med departementets tolkning av personkontroll i Schengen-samarbeidet og at tollvesenet angivelig ikke har hjemmel til å foreta denne type kontroll etter tolloven. Imidlertid foretar tollvesenet i dag tollkontroll og tilhørende kontroll av personalia, slik dette er hjemlet i tolloven kapittel 13 med tilhørende forskrifter. I forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) heter det i § 13-7-1 første og annet punktum:

«Enhver som stanses av tollmyndighetene skal oppgi personalia dersom dette kreves. Det skal gis de opplysninger og ytes den hjelp som tollmyndighetene finner nødvendig for å gjennomføre kontrollen.»

Disse medlemmer mener at den nye bistandshjemmelen som tolletaten har fått i utlendingsloven for personkontroll må kunne utnyttes til å styrke det operative samarbeidet på grensen med for eksempel tilgang på relevante elektroniske registre under en kontrollsituasjon.

Videre viser disse medlemmer til at tollvesenet i forbindelse med tollkontroll, stoppet ca. 1 200 personer i 2010 som enten var mistenkte for ulovlig innreise eller innvandring. Halvparten av disse hadde enten usikker, forfalsket eller var helt uten id-papirer. Disse ble overlatt til seg selv på grensen, med politiets velsignelse, og anmodning om å melde seg for politiets utlendingsenhet. Tollvesenet er i praksis eneste kontrolletat ved norske grenseoverganger ved indre Schengen-grense, noe statsråden selv bekrefter i sitt svar til komiteen av 14. mars 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet hjemmel for tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal innvandring.

• 2. Stortinget ber regjeringen gi tollvesenet direkte tilgang til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.

• 3. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på skannere for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke om smugling.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-skannere ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.

• 5. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.

• 6. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer, slik at tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe kontrollobjekter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil berømme forslagsstillerne for at forslag om viktige problemstillinger knyttet til tollvesenets mulighet til å bidra i det kriminalitetsbekjempende arbeidet fremmes for Stortinget. Organisert og grenseoverskridende kriminalitet må bekjempes med et bredt spekter av virkemidler. Ulike offentlige etater må samarbeide godt. Det må være politisk vilje til å prioritere tiltakene som har effekt, og bevilge ressurser som innenfor ansvarlige rammer bidrar til dette. Disse medlemmer viser til representantforslaget fra André Oktay Dahl, Arve Kambe, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner om strategi og tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, Innst. 50 S (2010–2011), jf. Dokument 8:137 S (2009–2010). I forslaget fra Høyre ble det fremmet syv forslag med konkrete tiltak som alle vil gjøre arbeidet mot organisert kriminalitet mer effektivt og målrettet.

Disse medlemmer viser til at reglene for bruk av opplysninger om biometri av personvernhensyn er underlagt klare begrensninger. Dette gjelder også for utlendingslovgivningen. Disse medlemmer er på generelt grunnlag bekymret for en gradvis reduksjon i vektleggingen av personvernet i samfunnet. Registrering og systematisering av informasjon som gjøres søkbart for en vid personkrets medfører en markant økning i risikoen for at uvedkommende får tilgang til personsensitive opplysninger, som det er mange eksempler på fra Nav og helsevesenet. Disse medlemmer viser videre til at det foreligger varslingsplikt ved mistanke om illegal innvandring. Tollvesenet vil dermed ha tilgang til relevant informasjon i konkrete saker. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 1.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne ikke har redegjort for omfanget av tollvesenets behov for tilgang til «relevante elektroniske dataregistre» i sitt virke. Det er heller ikke konkretisert i forslaget hvilke registre forslagsstillerne anser som relevante i denne sammenheng. Disse medlemmer mener at hensynet til ivaretakelse av vernet om personopplysninger tilsier tilbakeholdenhet i spørsmålet om utvidelser av tilgang til ulike dataregistre. I statsrådens vurdering av forslaget vises det til at relevant informasjon blir stilt til rådighet på forespørsel. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr 2.

Disse medlemmer støtter forslag nr. 3.

Disse medlemmer anser kroppsskannere som et mulig virkemiddel for å avdekke smugling. Disse medlemmer anser imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt i tollvesenet, og vil derfor vurdere innføring av tilgang til kroppsskannere i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 4.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sin vurdering av forslag nr. 5 anfører at utrulling av aktuelt utstyr allerede er igangsatt. Disse medlemmer legger derfor til grunn at dette er tilstrekkelig ivaretatt, og støtter ikke forslag nr. 5.

Disse medlemmer anser bruken av kamera ved ubetjente grenseoverganger som et hensiktsmessig virkemiddel for å avdekke kriminalitet – både menneskesmugling, smugling av narkotika og smugling av annet. Disse medlemmer anser imidlertid dette som et spørsmål om prioritering av midler internt i tollvesenet, og vil derfor behandle dette i sammenheng med de ordinære budsjettprosessene i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag nr. 6.

Disse medlemmer er kjent med at forslaget om å registrere tollvesenets kjøretøy som utrykningskjøretøy har vært, eller er, til vurdering hos regjeringen. Disse medlemmer mener at det er behov for større åpenhet om de vurderinger som har vært foretatt i dette spørsmålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte.»