Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at fosterhjemsplassering er det mest brukte plasseringsalternativet for barn som blir plassert utenfor hjemmet. Over 75 prosent av barna som blir plassert utenfor hjemmet i 2008 var i fosterhjem.
Komiteen viser til statsbudsjettet for 2010 hvor det vises til at 31. januar 2009 hadde 115 barn vedtak om og ventet på fosterhjem. 31. januar 2010 ventet 164 barn på fosterhjem.
Komiteen mener det er alvorlig at mange barn venter på fosterhjem. I dag venter mange barn for lenge før de blir tildelt familie. Det at man ikke vet hvor man skal bo eller hvilken skole man skal gå på, er ille for alle barn. For disse barna, som allerede er hardt prøvet, er stabilitet og trygghet spesielt viktig.
Komiteen mener det er viktig å få på plass et tilstrekkelig antall gode og stabile fosterhjem. Det bør blant annet skje gjennom å prioritere rekruttering av flere fosterhjem, opplæringsaktiviteter, god informasjon, bedre sosiale kår og støtte til fosterforeldrene. Fosterbarn er en sårbar gruppe som bør unngå å flytte unødig. Målet er å bygge solide og gode fosterhjem som varer over tid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Bufdir har utarbeidet en handlingsplan for å rekruttere flere fosterhjem og for å bedre oppfølgingen av eksisterende hjem, og at Bufdir vil intensivere innsatsen for å rekruttere flere fosterforeldre, blant annet gjennom en landsomfattende kampanje.
Komiteen mener at i en situasjon der vi mangler fosterhjem, er det spesielt viktig at staten samarbeider med private og ideelle aktører om rekruttering og drift av fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at private, ideelle aktører spiller allerede en viktig rolle i Bufetats fosterhjemsarbeid, og at det de siste årene har vært anskaffet fosterhjemstjenester fra private aktører for ca. 250 mill. kroner årlig. Bufetat kjøper fosterhjemstjenester fra private aktører når de ikke har egnede hjem tilgjengelig eller som en del av oppfølgingen og utfasingen etter institusjonsopphold. Bufetat har også kjøpt beredskapshjemstjenester fra private.
Komiteen viser til at ideelle aktører har et stort kontaktnett det er viktig å dra nytte av.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Bufdir har invitert både Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner til et samarbeidsmøte for å lære av erfaringene og dele ideene med alle regioner, slik at det kan bli et samarbeid med ideelle organisasjoner om fosterhjemsrekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre oppfordrer regjeringen til å ta samme initiativ overfor de private aktørene.
Komiteen mener at ideelle organisasjoner og non-profitbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas i betraktning.
Komiteen viser til at offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg.
Komiteen viser til at stadig flere barn i barnevernet har flerkulturell bakgrunn. Det er derfor viktig å ha et spesielt fokus på rekruttering av både støttepersoner og fosterhjem med flerkulturell bakgrunn i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innspillene i høringen fra Norsk fosterhjemsforening og de utfordringene foreningen peker på i forhold til oppfølging av fosterfamilier og fosterfamilienes sosiale rettigheter. Vilkårene for fosterfamiliene må bli bedre for å sikre den fremtidige rekrutteringen av gode fosterhjem.
Disse medlemmer viser til utfordringene staten har når det kommer til rekruttering av et tilstrekkelig antall fosterhjem og ser det som en bekreftelse på at både private og ideelle aktører må slippe til for å bedre rekrutteringen. Disse medlemmer vil derfor åpne for at både private og ideelle aktører skal kunne rekruttere og drive fosterhjem. Disse medlemmer er opptatt av at det er viktig å ha klare og tydelige kriterier for godkjenning av fosterfamilier for å sikre barna et godt tilbud.
Disse medlemmer viser til den flotte innsatsen fosterfamiliene gjør og er opptatt av å bedre rammevilkårene for disse. Fosterfamiliene gjør en uvurderlig innsats for barn som trenger nye hjem, og disse medlemmer er opptatt av å sikre fosterfamiliene rettferdige og levedyktige rammevilkår. Disse medlemmer legger til grunn at det fortsatt må være ønsket om å hjelpe barn som må være hovedmotivasjonen for å ønske å bli fosterforeldre. Disse medlemmer viser til at oppfølgingen av det enkelte fosterhjem er varierende, og at få kommuner tilbyr mulighet for støtte og veiledning utenom kontortid. Flere av de private og ideelle aktørene som driver beredskapshjem tilbyr døgnkontinuerlig oppfølging, mentorordninger, egen rådgivingstjeneste m.m. Disse medlemmer mener at oppfølgingen av fosterfamiliene må bli bedre for å styrke rekrutteringen av fosterhjem. Fosterforeldres sosiale rettigheter må også sees i sammenheng med dette. Det er bl.a. en stor utfordring at vi har fått et stort skille mellom vilkårene for kommunale og statlige fosterhjem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget om hvordan rammevilkårene for fosterhjemsfamilier kan bedres.»
Komiteen mener det er viktig at tilbudet i barnevernet skal være tilpasset det enkelte barnet. Selv om det er et mål at barn og unge i størst mulig grad skal få et tilbud i hjemmet eller i fosterhjem, er det i enkelte tilfeller best med plassering i institusjon.
Komiteen viser til brev fra statsråden 24. mars 2011 (vedlegg), der statsråden skriver:
«Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi barnet en grunnleggende stabilitet, omsorg, og oppfølging.»
Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig med den nedbyggingen av institusjonsbarnevernet som har skjedd de siste årene. Det er viktig å ha mange ulike aktører i barnevernet for å kunne gi det enkelte barn det best mulig tilpassede tilbud. Disse medlemmer viser til at hensynet til barnets beste må komme i første rekke, og at tilbudene skal tilpasses barnet, ikke motsatt. Regjeringens nedbygging av institusjonsbarnevernet og de forverrede rammevilkårene for de private og ideelle barnevernsaktørene, er ikke å sette hensynet til barns beste i første rekke.
Komiteen viser til at for de aller fleste barn er en familiesituasjon og et vanlig hjem den aller beste rammen. Noen barn har imidlertid av ulike årsaker behov for det tilbudet som kan gis på en institusjon for en periode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at når disse barna plasseres i hjem, uten fagpersoner rundt seg, uten den nødvendige støtten som en institusjon kan gi, kan det være svært uheldig for barnet. Disse medlemmer vil peke på tilfeller der det viser seg at barn som kanskje hadde behov for et institusjonstilbud, men som ble plassert i et hjem, ender opp med å flyttes rundt fra hjem til hjem. Disse medlemmer mener det er mye som tyder på at vridningen fra institusjon til fosterhjem kan ha gått for langt, og vil understreke at det er svært uheldig at noen barn blir flyttet rundt fordi de ikke klarer familielivet, når de sannsynligvis kunne fått et godt og stabilt tilbud på institusjon.
Disse medlemmer vil understreke behovet for vurdering av strategien om vridning fra bruk av institusjon til mer bruk av fosterhjem.
Komiteen registrerer at regjeringen har iverksatt mange tiltak de siste årene for å rekruttere nye fosterhjem. Økt bruk av fosterhjem i barnets familie og nettverk er et viktig tiltak. For eksempel familieråd i Bergen viser til gode erfaringer med å søke fosterhjem i barnets familie og nære nettverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I barnevernet kan myndighetene gå til det skritt å overta omsorgen for barna fra foreldrene. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer et stort ansvar som forplikter, og som gjør det uakseptabelt at tjenestene har store flaskehalser som følge av kapasitetsmangel. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 S (2009–2010) om en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at nok fosterhjemsplasser er et grunnleggende element i målet om full barnevernsdekning.
Disse medlemmer viser til at Ideelt Barnevernsforum (IB) på komiteens høring om saken understreket at mange ideelle aktører har lang erfaring og betydelig kompetanse på drift av fosterhjem, de har andre miljøer og nettverk å spille på enn staten mht. rekruttering, og de ønsker, i enda større grad enn i dag, å være med å rekruttere, drive og utvikle fosterhjemsarbeidet. Flere av aktørene i IB er rede til å bidra ytterligere til målet om full fosterhjemsdekning i et samspill med Bufetat. Disse medlemmer mener det er svært viktig at de ideelle aktørenes kompetanse og kapasitet på området brukes. Det er viktig å opprettholde og satse på gode eksisterende tiltak som over lang tid har bygget opp kompetanse og som allerede har etablert et godt samarbeidsnettverk lokalt.
Disse medlemmer viser til at private aktører innen barnevernet møter motvilje og skepsis når de ønsker å bidra med rekruttering og drift av fosterhjem. Det er svært kritikkverdig at regjeringen fører en slik praksis, mens våre mest sårbare barn står i kø for å få et trygt hjem. Det er svært kritikkverdig og særdeles alvorlig, at regjeringen aksepterer at det i institusjoner drevet av private organisasjoner, til stadighet sitter barn som man har funnet fosterhjem til, men hvor barna ikke får flytte inn fordi hjemmene er rekruttert av en privat institusjon.
Disse medlemmer mener regjeringens praksis må sees i lys av barnevernslovens krav om hjelp og omsorg til rett tid og om hensynet til barnets beste. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til barnevernloven § 1-1 og § 4-1:
«§ 1-1 Lovens formål
Formålet med denne loven er
å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
§ 4-1 Hensynet til barnets beste
Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å utnytte kapasiteten i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter på dette.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Bufdir ifølge BLID skal lyse ut en konkurranse for statlig kjøp av fosterhjemstjenester i 2011. Flertallet vil i den sammenheng vise til Innst. 149 S (2010–2011).
Flertallet viser til Innst. 149 S (2010–2011), jf. Dokument 8:136 S (2009–2010) om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester der komiteens flertall slår fast at:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, forutsetter at handlingsrommet i loven utnyttes for å oppnå offentlige innkjøp i tråd med politiske føringer.
(...)
Dette flertallet mener at man skal utnytte mulighetene for å ta i bruk ulike anskaffelsesprosedyrer for å få bedre innkjøp.»
Flertallet forutsetter at det også i denne sammenhengen benyttes andre anskaffelsesmetoder enn anbud, så langt det er mulig innenfor gjeldende regelverk.
Flertallet viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Flertallet ser frem til at det vil legges ytterligere til rette for de ideelle aktørers bidrag når det gjelder å levere tjenester til barnevernet i tråd med formuleringene i Soria Moria II-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil
«videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, som er viktige bidragsytere til velferdsproduksjonen.»
Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anskaffelse ved konkurranse, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Flertallet mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle aktørene som leverer tjenester til barnevernet.
Komiteen viser til at statsråden ved en rekke anledninger har uttalt seg positivt til ideelle aktørers bidrag innen barnevernet, herunder på fosterhjemsområdet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til pressemelding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) 7. februar 2011 der statssekretær Westhrin slår fast at det er statens oppgave å sørge for at det til enhver tid er nok fosterforeldre og fosterhjem med høy kvalitet som kan ta imot barn ved behov. Statssekretæren påpeker videre at
«ideelle aktører som driver institusjoner, kan ha egne fosterhjem som barna flytter over til etter en periode, tror vi kan være en god løsning for mange barn. Det at ideelle aktører har tilgang på fosterforeldre gjennom mange års arbeid innen barnevernet, får benytte denne ressursen på en god måte har en stor verdi.»
I pressemeldingen pekes det videre på at statsråd Audun Lysbakken ved flere anledninger har varslet at han ønsker å trekke ideelle aktører mer inn i arbeidet for å skaffe flere fosterhjem, at det har vært regjeringens intensjon, og at den ikke har endret seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er fremlagt dokumentasjon som gir grunnlag for å hevde at statlige familiehjem økonomisk er billigere enn familiehjem drevet av andre. Disse medlemmer viser til brev til komiteen fra hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH) datert 11. april 2011, der HSH etter en gjennomgang av tallmaterialet konkluderer med at tallene som er oppgitt i brev fra BLID til komiteen 10. februar 2011 (vedlegg), ikke er sammenlignbare tall.
Disse medlemmer viser videre til at statsråden i brev til komiteen datert 24. mars 2011 (vedlegg), uttaler at departementet gjennom Bufdir vil arbeide for å få klarhet i de ulike kostnadsbildene slik at komiteen får et bedre grunnlag for sitt arbeid.
Komiteen mener det er positivt med dialog mellom departementet og aktørene i en videre prosess for å komme nærmere en felles forståelse av kostnadsbildet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at den totale kapasiteten innenfor barnevernet blir tatt i bruk uavhengig av om hvorvidt virksomhetene er organisert som offentlig eller privat. Det viktigste er at tilbudet holder høy kvalitet og at vi sikrer et mangfold tilpasset hvert enkelt barn. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ha en likebehandling av offentlige, private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de siste offisielle tallene som viser fosterhjemsbehov som er registrert av fagteamene i det statlige barnevernet (omfatter altså ikke behovet som kommunene rapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB)) er pr. august 2010, og at antall barn som ventet på fosterhjem siste dag i august 2010 var på 751. Dette viser at mangelen på fosterhjem er stor og akutt, og mye tyder på at den er økende. Det er helt uakseptabelt at barn står i fosterhjemskø. Det er regjeringens ansvar å sikre at det finnes nok fosterhjemsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, og ingen barn skal behøve å vente på dette. Disse medlemmer mener det er verdt å merke seg at regjeringen har presentert planer og mål for barnehagedekning og sykehjemsplasser, mens man ikke fremmer mål om full fosterhjemsdekning, og har delegert til Bufetat å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan på dette feltet. Dette viser at det er manglende prioritering og politisk vilje fra regjeringens side som er årsaken til at mange barn i dag lider under ustabilitet i fosterhjemskøen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tillegg peke på den viktige rollen biologisk familie spiller for barn som plasseres i fosterhjem. Disse medlemmer er av den oppfatning at barn som utgangspunkt har det best ved å bo med sin biologiske familie, og viser til at lovverket i dag peker på det samme. Disse medlemmer viser til fosterhjemsforskriften § 4, hvor det heter at:
«barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.»
Dette mener disse medlemmer er et viktig prinsipp, både av hensyn til det enkelte barn, og fordi bruk av øvrige familiemedlemmer kan frigjøre fosterhjemskapasitet som følge av at en del ikke ønsker å påta seg fosterhjemsansvar for andre enn barn i egen familie. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til svarbrev fra statsråd Tora Aasland på spørsmål nr. 786 og nr. 792 (vedlegg) der denne problemstillingen er tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hvor om lag 7 prosent av alle fosterhjemstiltak er knyttet til barn med innvandringsbakgrunn. Bruken av hjelpetiltak eller forebyggende tiltak er større blant barn med minoritetsbakgrunn enn blant etnisk norske barn, mens omsorgsoverdragelse er mindre vanlig for denne gruppen. Disse medlemmer viser til forskning fra Høgskolen i Bergen som viser at ansatte i barnevernet opplever kommunikasjonsproblemer i møte med minoritetsfamilier. Språklige utfordringer gjør at kommunikasjonen går dårligere og det tar lengre tid å komme frem til gode fungerende tiltak.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak for rekruttering av fosterhjem og støttepersoner med flerkulturell bakgrunn i barnevernet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fylkesmannen har en viktig oppgave med å føre tilsyn og drive oppfølging av kommunenes barneverntjeneste. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tall fra Fylkesmannen i Troms som kan vise til at barnevernstjenesten ikke utfører det arbeidet den er pliktig til å utføre overfor barn de har ansvaret for. Disse medlemmer mener dette ikke bare er tilfelle i Troms, men også i mange andre fylker. Disse medlemmer er svært bekymret over at mange barn i fosterhjem ikke har fått oppnevnt tilsynsfører som de har krav på, ikke får tilsynsbesøk iht. lovverket, og at barn ikke har de omsorgsplaner de har krav på.
Disse medlemmer vil be om en gjennomgang av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og i hvilken grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og i hvilken grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.»