Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Filip Rygg, er i likhet med forslagsstillerne opptatt av det skal være mangfold, kvalitet og valgfrihet innen velferdssektoren og spesielt i et land som Norge, som av FN i flere år er kåret til ett av verdens beste land å bo i. Norge har et godt utbygd velferdssamfunn som har som mål å komme alle til gode uavhengig av bosted og inntekt eller sosiale og helsemessige forhold.

Komiteen vil understreke at frivillige ideelle og private institusjoner i tillegg til det offentlige i dag spiller en viktig rolle både i helse- og omsorgstjenesten og i andre velferdssektorer. De aller fleste av dem gjør en meget god jobb og har høy kvalitet på tjenesteproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag i Innst. 294 S (2009–2010) hvor det ble foreslått å utarbeide en samfunnskontrakt for å kunne gi ideell sektor en større grad av forutsigbarhet, på linje med det en har i en rekke andre land i Europa. Disse medlemmer viser til at det er signaler om at store deler av tilbudet fra ideell sektor innen tjenesteyting relatert til helse, omsorg og sosiale tjenester kan bli borte i løpet av 5–10 år.

Disse medlemmer etterlyser regjeringens initiativer for å sikre at frivillig og offentlig sektor i fellesskap utarbeider samfunnskontrakt eller avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor, jf. enstemmig komitémerknad i Innst. 294 S (2009–2010). Som statsråden nevner i sitt brev av 15. mars 2011 til komiteen, varslet hun ved behandlingen av Dokument 8:68 S (2009–2010) 9. juni 2010 at det var behov for å se nærmere på ulike aspekter ved samfunnskontrakter. I hvilken grad arbeidet med å etablere avtaler er satt i verk, fremstår som uklart.

Disse medlemmer vil fremholde at det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper og ulike behov. Disse medlemmer mener den politiske innsatsen må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud.

Disse medlemmer mener at valgfrihet er en av de grunnleggende friheter, og har på denne bakgrunn lagt vekt på å legge til rette for fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslaget i Innst. 294 S (2009–2010) gikk ut på å sette ned et bredt sammensatt utvalg bestående av representanter fra det offentlige, private ideelle og private kommersielle aktører, for å kunne få belyst hva som hemmer og hva som fremmer et fornuftig samarbeid, samtidig som det ikke fører til konkurransevridning og kan komme i konflikt med lover og avtaler. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ikke støttet forslaget.

Komiteen vil i likhet med statsråden i brev av 15. mars 2011 til komiteen påpeke de særskilte utfordringer en har i Norge med å gi hele befolkningen en desentralisert spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet med bakgrunn i bosettingsmønsteret i landet.

Komiteen vil peke på at ordningen med fritt sykehusvalg i dag gir pasientene formell frihet til å velge mellom offentlig sykehus, distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, eller private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak. Både innleggelser og polikliniske konsultasjoner omfattes av fritt sykehusvalg.

Komiteen vil understreke at valgfriheten også gjelder pasienter som blir henvist til vurdering, undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Den omfatter all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Pasienten har også mulighet til å skifte sykehus underveis. Pasientens fastlege skal gi informasjon om muligheten til å velge sykehus og ved behov veilede pasienten og anbefale behandlingssted ut fra pasientens situasjon.

Komiteen er opptatt av at det utarbeides et eget kvalitetsindikatorsystem som gir informasjon om kvaliteten innenfor områder som vanligvis ikke lar seg måle direkte. Slike indikatorer kan da bl.a. benyttes av pasienter og brukere for å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter eller tjenestested. Komiteen vil her vise til at Kunnskapssenteret nå samarbeider med Helsedirektoratet for å etablere det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet med både en kortsiktig og langsiktig profil. Informasjon om kvalitet i helsetjenesten skal være en del av den nasjonale helseportalen som lanseres i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er økende ventelister i flere deler av velferdssektoren, at systemer for og åpenhet om kvalitetssammenligninger må bli bedre og at en rekke ideelle og frivillige leverandører av velferdstjenester er blitt lagt ned de siste årene eller trues med nedleggelse i vanskelige situasjoner. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for å utforme ordninger som gir bedre vilkår for et mangfoldig velferdstilbud, der pasienter og brukere får større mulighet for selv å velge mellom ulike godkjente tilbud. Disse medlemmer mener disse hensynene ikke er tilstrekkelig sikret under dagens system og ikke vil bli tilstrekkelig bedret av de intensjoner som signaliseres i statsrådens brev av 15. mars 2011 til komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den vanskelige situasjonen mange ideelle og frivillige aktører har opplevd de senere årene og fortsatt sliter med. Det er på denne bakgrunn disse medlemmer mener det er viktig å se på hvordan man kan få en ny giv for de frivillige og ideelle organisasjoner som velferdsleverandører, for å muliggjøre den viktige funksjonen de har for å gi mangfold til helheten og unike tilbud til de enkelte brukere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det som en oppfølging av dette er behov for en Allianse for Velferd mellom det offentlige og de ideelle, og på den bakgrunn anser disse medlemmer det som viktig å forbedre anbudssystemer slik at de også belønner kvalitet og mangfold i tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den ideelle sektoren ikke er en homogen masse. Noen baserer seg i stor grad på innsats fra medlemmer og frivillige, mens andre kan bygge sin drift på et verdigrunnlag og utføre sitt arbeid i stor grad ved hjelp av fast ansatte, kanskje med et lite innslag av frivillighet, og andre igjen kan fremstå som sterke talerør og opi-nions-dannere for pasientgrupper samtidig som de tilbyr hjelp til disse gruppene. Innenfor begrepet ideell sektor finner en blant annet folkebevegelser, stiftelser, trossamfunn og foreninger. På samme måte er det også et mangfold av kommersielle aktører på disse områdene, og det er ikke alltid like enkelt å skille mellom hvem som driver på såkalt ideelt grunnlag, og hvem som driver på kommersielt grunnlag. Disse medlemmer viser derfor til at det viktigste må være å sikre et mangfold av tilbydere og ha fokus på kvaliteten på tjenestene som blir gitt, fremfor på organisasjonsform.

Disse medlemmer mener at valgfrihet for pasienter og brukere i velferdssektoren både må sees på som en rettighet for den enkelte til å få velge de tilbud som er best tilpasset dennes behov, og som et bidrag til kvalitet, mangfold og raskere service. For at denne valgfriheten skal nå sine formål, mener disse medlemmer at det er behov for å utvikle bedre systemer for å måle og sammenligne kvaliteten på ulike velferdstilbud, samt at det utvikles åpne systemer for å gi allmennheten tilgang til denne informasjonen.

Disse medlemmer merker seg at det er hevdet, både i flertallets merknader og i statsrådens brev av 15. mars 2011 til komiteen, at et slikt valgfrihetssystem vil gå på bekostning av den geografiske tilgangen på velferdstjenester, samt at eksistensen av fritt sykehusvalg forsøkes brukt som argument mot at ytterligere valgfrihet er nødvendig. I den sammenheng ønsker disse medlemmer å peke på at argumentene om geografi minner om dem som ble lansert som motforestillinger mot fritt sykehusvalg i Innst. O. nr. 91 (1998–99). Disse medlemmer merker seg at det nå synes å være bred enighet om viktigheten av og verdien av fritt sykehusvalg, og mener også forslag om fritt behandlingsvalg vil vise seg å gi god kvalitet og bredt tilbud til dem som har behov for velferdstjenester.

Disse medlemmer mener disse momenter tilsier at det er sterkt behov for å innføre et system med større grad av valgfrihet i velferdssektoren, koblet med et system for bedre å ivareta de ideelle velferdsleverandørenes rolle og unike bidrag, og få et bedre system for å gi befolkningen tilgang på gode sammenligninger av kvaliteten ved ulike velferdstilbud.

På denne bakgrunn ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke mangfoldet, valgfriheten og kvaliteten innenfor velferdstjenestene, ved at regjeringen

• 1. legger frem forslag om å innføre en offentlig finansiert valgfrihetsordning innenfor velferdssektoren for å sikre brukernes mulighet til å velge fritt blant forhåndsgodkjente leverandører av velferdstjenester

• 2. legger frem forslag om å utarbeide felles kvalitetsparametere for de ulike tjenesteområdene

• 3. legger frem forslag om å utarbeide åpne kvalitetsportaler på nett hvor kvaliteten og tilbudet ved de ulike institusjonene synliggjøres og sammenlignes

• 4. legger frem forslag om en ny innkjøpspolitikk for å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene, samt større mangfold i tilbudet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å danne en «allianse for velferd» mellom det offentlige, både stat og kommune, sammen med de ideelle institusjonene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til Representantforslag 136 S (2009–2010) fra Kristelig Folkeparti med forslag om tiltak for bedre rammebetingelser for ideelle virksomheter på grunn av den viktige rollen frivillig sektor spiller i samfunnet. Frivilligheten øker livskvaliteten til enkeltmennesker og kvaliteten på samfunnet. Frivilligheten har en stor egenverdi. Dette medlem mener det må være politisk vilje hos sentrale myndigheter for å lykkes med å la frivillig sektor ha en slik rolle. Omfanget av både offentlige og kommersielle virksomheter kan true denne rollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må inngås langsiktige avtaler med ideelle institusjoner som gir helse-, omsorgs- og barnevernstjenester. Det er nødvendig for å legge til rette for forutsigbar drift, både av hensyn til pasienter og ansatte. Også investeringer i bygg vil avhenge av at institusjonen har langsiktige avtaler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det i utviklingen av fagfeltene, som innen rusbehandling, rehabilitering og psykisk helsevern, er avgjørende at ideelle aktører tas med som likeverdig part, siden de har viktig kunnskap og erfaring å bidra med.

Dette medlem mener størrelsen på anbudene må stå i forhold til det som er tilgjengelig kapasitet innen sektoren. Det er svært krevende for ideelle institusjoner å ha avtale om en begrenset andel av behandlingsplassene.

Dette medlem imøteser regjeringens varslede gjennomgang av vilkårene for ideelle aktører og håper endringene vil føre til en styrking av ideelle virksomheters posisjon, blant annet ved

• mulighet for at ideelle aktører kan inngå løpende driftsavtaler

• sterkere krav om å sørge for at oppdragsgivere ikke følger reglene i forskriftens del II og III ved inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle aktører

• større vekt på forutsigbarhet og langsiktighet, med standard at det inngås avtaleperioder på 8+4 år for ideelle virksomheter, med minst ett års oppsigelsestid

• større krav til kvalitet ut over et minimumskrav.