Olje- og energidepartementet redegjør i meldingen for arbeidet med CO2-håndtering i Norge og andre land. Arbeidet med prosjektene på Mongstad står sentralt i regjeringens energi- og klimapolitikk. Regjeringen ønsker å bidra til at CO2-håndtering kan få bred anvendelse som et effektivt klimatiltak, og man er opptatt av at fangst og lagring av CO2 skjer til lavest mulig kostnad.

Det vises til Miljøverndepartementets utslippstillatelse av 2006, med tilhørende endringer, og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil, som danner utgangspunktet for etableringen av anlegg for fangst og lagring av CO2 fra Mongstad. Byggingen og driften av teknologisenteret for CO2-fangst (steg 1) og arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskalaanlegg på Mongstad (steg 2) er viktige elementer i innsatsen for å utvikle og realisere fangst og lagring av CO2 i årene som kommer.

CO2-håndtering i energi- og klimapolitikken

Departementet viser til at den nødvendige velstandsutviklingen utenfor OECD-landene vil medføre betydelig økning i det globale energiforbruket, og fossil energi vil være nødvendig i energiforsyningen i tiår fremover. Både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel mener at fangst og lagring av CO2 vil være et sentralt tiltak i utviklingen mot lavere klimagassutslipp. Norge har bl.a. gjennom Sleipner-prosjektet opparbeidet betydelig kompetanse på lagring av CO2 i geologiske formasjoner. Sammen med CO2-håndteringsprosjekter i andre land vil CLIMIT-programmet, CO2 Technology Centre Mongstad (TCM) og fullskala CO2-fangst på Mongstad gi ny kunnskap og bidra til å utvikle mer effektive og billigere løsninger for CO2-håndtering.

Norge har i klimaforhandlingene arbeidet for at det må legges til rette for at teknologi kan spres og implementeres på en effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Derfor har det fra norsk side vært arbeidet for å få godkjent fangst og lagring av CO2 som prosjektaktiviteter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen. Norge har i tillegg foreslått at det etableres en egen mekanisme for CO2-lagring under Klimakonvensjonen.

Departementet viser til at sammen med CO2-håndteringsprosjekter i andre land vil CLIMIT-programmet, teknologisenteret og fullskalaanlegget på Mongstad gi ny kunnskap og bidra til å utvikle mer effektive og billigere løsninger for CO2-håndtering. Fullskalaanlegget på Mongstad vil gi unik erfaring med å etablere CO2-fangst ved eksisterende gasskraftverk. Videre kan land med kullkraftproduksjon oppnå betydelige utslippsreduksjoner de nærmeste årene ved å erstatte kullkraft med gasskraft. CO2-håndtering på gasskraft gjør det mulig å redusere CO2-utslippene ytterligere på sikt.

CO2-fangst på Mongstad

Det er behov for økt kunnskap om mulige effekter på helse og miljø ved bruk av aminteknologi, og departementet beskriver i meldingen en gjennomføringsplan som åpner for alternative teknologier i det videre planleggingsarbeidet. Til nå har planen vært at kvalifisering av aminteknologi skulle pågå i parallell med prosjekteringen av selve CO2-fangstanlegget. En slik prosjektmodell vil øke risikoen for uforutsette hendelser og økte kostnader når det samtidig åpnes for flere, alternative CO2-fangstteknologier. For å redusere denne risikoen legges det til grunn en modell hvor teknologikvalifiseringen i all hovedsak foregår før prosjekteringen av selve anlegget på Mongstad. Alle kjente teknologier for CO2-fangst fra røykgass fra kull- og gasskraftverk er umodne, og selv om noen teknologier er mer utviklet enn andre, er det behov for et langsiktig utviklingsarbeid.

Den justerte prosjektmodellen innebærer at det i den nærmeste fasen av planleggingsarbeidet skal sikres tilstrekkelig kunnskap og oversikt over aktuelle teknologier. Teknologikvalifiseringen skal inkludere teknologier som kan være egnet for CO2-fangst fra eksisterende gasskraftverk. Formålet er å kvalifisere minst én fangstteknologi som kan anvendes. Neste fase med prosjektering av anlegg innebærer bl.a. detaljerte utredninger av den valgte hovedteknologien integrert med kraftvarmeverket, infrastruktur og de omkringliggende anleggene. Varigheten av fasen for teknologikvalifisering anslås til tre år. Planen for teknologikvalifiseringsfasen vil være beheftet med usikkerhet fordi det er usikkert når ønskede resultater oppnås. Hvis en fangstteknologi skulle bli tilstrekkelig utviklet og kvalifisert tidligere enn dette, skal denne fasen kortes ned. Det påfølgende prosjekteringsarbeidet anslås til omtrent to år. Dagens informasjon tilsier at regjeringen vil kunne legge frem et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.

Utgangspunktet for den planlagte organiseringen av samarbeidet mellom staten, representert ved Gassnova, og Statoil i det videre planleggingsarbeidet er å utarbeide to avtaler. Den første avtalen skal regulere planleggingsfasen frem til ferdigstillelsen av et investeringsgrunnlag, mens en neste avtale skal regulere utbyggingen og driften. Avtalen for planleggingsfasen skal danne grunnlaget for notifikasjon til ESA og tre i kraft ved ESAs godkjennelse. Staten og Statoil har et felles ansvar for å realisere fullskala CO2-fangst, men partenes roller og bidrag til dette er ulike. Statens bidrag er i hovedsak å finansiere CO2-fangstanlegget, mens Statoil skal være prosjektgjennomfører. Det legges opp til at Gassnova skal utøve statens rettigheter og oppfylle statens forpliktelser etter avtalen. Statoil, som prosjektgjennomfører, skal rapportere til den felles styringskomitéen hvor Statoil og Gassnova er representert.

Regjeringen ønsker å realisere fullskala fangst og lagring av CO2 til lavest mulig kostnad. Gassnova skal gjennomføre et utredningsarbeid hvor hensikten er å bidra til en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO2-håndtering utover prosjektet på Mongstad. Resultater fra dette arbeidet skal inngå i regjeringens arbeid med Klimameldingen, og i regjeringens arbeid med CO2-håndtering. Utredningen skal skje parallelt med gjennomføringen av teknologikvalifiseringen i Mongstad-prosjektet.

Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad

Staten har ansvaret for gjennomføringen av transport og lagring av CO2 fra Mongstad. I det pågående planleggingsarbeidet legges det til grunn at det skal være etablert en løsning for transport og sikker lagring av CO2 ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO2-fangst. Gassco og Gassnovas planleggingsarbeid har til nå blant annet omfattet studier av aktuelle lagringslokaliteter, havbunnen og løsninger for en CO2-rørledning ut fra Mongstad.

Gassnova har gjort en foreløpig utredning av ulike modeller for organisering av eierskap, utbygging og drift for transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Den fremste ekspertisen på transport og lagring av CO2 besittes av aktører og selskaper tilknyttet olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Regjeringen ser det som naturlig å ta i bruk disse aktørenes kunnskap, og deltakelse fra industrien er en ambisjon i arbeidet med å utvikle en modell for eierskap og drift.

Byggingen av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er om lag 70 prosent ferdig, og anlegget vil etter planen stå klart til drift rundt årsskiftet 2011/2012, etterfulgt av en avtalt testperiode på fem år. De samlede byggekostnadene for teknologisenteret er i dag anslått til om lag 5,2 mrd. kroner, eks. mva. (6,5 mrd. kroner inkl. mva.), jf. Prop. 1 S (2010–2011). Statens andel av dette utgjør i dag om lag 3,9 mrd. kroner eks. mva. I tillegg kommer kostnader knyttet til driftsforberedelser, foreløpig anslått til om lag 300 mill. kroner for hele utbyggingsfasen. Ved utgangen av 2010 var det utbetalt om lag 1,6 mrd. kroner knyttet til statens andel i prosjektet. TCM DA vedtar oppdatert kostnadsestimat to ganger i året. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle konsekvenser for statens kostnadseksponering i budsjettdokumentene til Stortinget.

Teknologisenteret bygges med infrastruktur og kapasitet til å kunne støtte flere teknologier samtidig og vil være robust nok til å ha en levetid på flere tiår. Det vil i første omgang bli testet to forskjellige teknologier. En teknologi fra Alstom som benytter nedkjølt ammoniakk og en teknologi fra Aker Clean Carbon som benytter amin. I første periode av driften vil anleggene i hovedsak anvendes til gjennomføring av de to teknologileverandørenes testprogrammer.

Samarbeidet om å utvikle, bygge, eie og drifte teknologisenteret på Mongstad er organisert gjennom en deltakeravtale og teknologiselskapet TCM DA. Eierne i teknologiselskapet inngikk deltakeravtale og selskapsavtale og dannet TCM DA våren 2009. Samtidig ble det fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret. Deltakeravtalen regulerer alle relevante forhold knyttet til utbygging og drift av teknologisenteret. Staten har i dag en eierandel på 75,12 prosent i TCM DA, Statoil en andel på 20 prosent og Sasol og Shell har andeler på 2,44 prosent hver. Staten vil kunne invitere med flere, egnede selskaper som deleiere i TCM DA.

Alle eierne i TCM DA er potensielle sluttbrukere av CO2-fangstteknologi og har dermed en felles interesse for at teknologien på sikt skal bli kommersielt tilgjengelig og at det er konkurranse i markedet for CO2-fangstteknologier.

I henhold til St.prp. nr. 38 og Innst. S. nr. 206 (2008–2009), kan staten, eller den staten utpeker, invitere andre selskaper som medeiere i TCM DA, noe som vil redusere statens andel tilsvarende. Gassnova arbeider med å rekruttere andre industrielle parter med som deleiere i TCM DA. Videre er TCM DA i ferd med å utarbeide en strategi for eventuell etablering av nye teknologiutviklingsprogrammer. Den nærmere organiseringen og betingelsene for inkludering av nye samarbeidspartnere på teknologisenteret må avklares når dette blir aktuelt. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle endringer i statens eierandel, eller forslag til aktivitet ved teknologisenteret.

Fullskala CO2-fangst på Mongstad

Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006, med tilhørende endringer, og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil, danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala anlegg for CO2-håndtering på Mongstad. I tiden etter at staten og Statoil inngikk gjennomføringsavtalen, har det vært arbeidet fortløpende med teknologisenteret for CO2-fangst og planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen og utslippstillatelsen danner rammen for et prosjekt hvor staten og Statoil har et felles ansvar, med ulike roller, for å realisere fullskala CO2-fangst på Mongstad. Statens bidrag er i hovedsak å finansiere CO2-fangstanlegget, mens Statoil skal være prosjektgjennomfører. Et omfattende arbeid har pågått i tråd med statens og Statoils rettigheter og forpliktelser som følger av gjennomføringsavtalen og utslippstillatelsen.

Det er i meldingen gjort rede for behov for økt kunnskap om effekter på helse og miljø, om Statoils og om Gassnovas vurdering og om det videre planleggings- og forberedelsesarbeidet og organiseringen av samarbeidet om fullskala CO2-fangst på Mongstad.

Investeringsgrunnlaget for fullskala CO2-fangst på Mongstad som er under utarbeidelse, vil være resultat av det planleggingsarbeidet som skal pågå de kommende årene. Anslag for oppstartstidspunkt og kostnader i den nåværende, tidlige fasen av prosjektet tar utgangspunkt i et begrenset erfaringsgrunnlag og foreløpige estimater. Slike anslag er derfor usikre. Basert på planleggingsarbeidet som til nå er gjennomført, tilsier dagens informasjon et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Blant annet som følge av mer kunnskap om ulike utfordringer knyttet til realisering av fullskala CO2-fangst, er kostnadsbildet betydelig endret siden inngåelsen av gjennomføringsavtalen i 2006.

Dagens informasjon tilsier at regjeringen vil kunne legge frem et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.

For den tidligere prosjektplanen, som ble redegjort for i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010, ble kostnadene for planleggingen og utarbeidelsen av et investeringsrunnlag for fullskala CO2-fangst anslått til i størrelsesorden 2,4 mrd. kroner inkl. mva., jf. Prop. 1 S (2010–2011). Et fullt oppdatert kostnadsestimat for revidert planleggingsmodell er foreløpig ikke utarbeidet. Dette skyldes blant annet at prosjektorganisasjonen har avventet beslutning vedrørende revidert fremdriftsplan for prosjektet. Et foreløpig kostnadsanslag for den reviderte fremdriftsplanen tilsier samlede kostnader for hele planleggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad frem til investeringsbeslutning på om lag 2,9 mrd. kroner. Det økte kostnadsanslaget skyldes i hovedsak at arbeidsomfanget blir større når det åpnes for flere teknologier. Ved utgangen av 2010 var det utbetalt totalt om lag 176 mill. kroner knyttet til planleggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad.

Basert på status i arbeidet med å ferdigstille et avtaleverk som regulerer statens og Statoils rettigheter og forpliktelser i forbindelse med planleggingen, utbyggingen og driften av fullskalaanlegget for CO2-fangst ved kraftvarmeverket på Mongstad avtalen, legges det opp til at Gassnova skal representere staten ved oppfyllelsen av avtalen. Statoil skal som prosjektgjennomfører stå for den daglige ledelsen av prosjektet. Dette arbeidet skal organiseres og utføres slik at statens midler anvendes forsvarlig, formålseffektivt og kostnadseffektivt. Det legges til grunn at Statoil skal sørge for et effektivt system for kvalitetssikring og prosjektkontroll i tråd med selskapets gjeldende praksis.

Det fremgår av gjennomføringsavtalen av 2006 at staten har ansvaret for gjennomføringen av transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Gassnova arbeider med å planlegge en løsning for sikker lagring av CO2 fra Mongstad. Med sikte på å kunne ha en løsning for sikker lagring av CO2 på plass ved oppstart av CO2-fangstanlegget på Mongstad, legges det opp til at fremdriftsplanene for disse arbeidene samordnes. Regjeringen vil vurdere det årlige aktivitetsbehovet i lys av dette. På usikkert grunnlag er budsjettbehovet for planleggingsarbeidet foreløpig, grovt anslått til om lag 1,6 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Budsjettbehovet må oppdateres i tråd med justert fremdriftsplan. Det legges vekt på at den justerte fremdriftsplanen ikke skal medføre unødige kostnadsøkninger innenfor planleggingsarbeidet med transport og lagring av CO2 fra Mongstad.