Vedlegg
Jeg viser til energi- og miljøkomitéens brev av 25. f.m.
Spenningsoppgradering som alternativ til ny overføring ble vurdert under NVEs konsesjonsbehandling. NVE kom til at det av hensyn til forsyningssikkerheten vil være vanskelig å ta ut ledningene over lengre tid for å bygge dem om til 420 kV. Under klagebehandlingen ba departementet Statnett om tilleggsopplysninger om spenningsoppgradering. Med bakgrunn i Statnetts tilbakemeldinger og notat utarbeidet i regi av Den norske Turistforening vurderte departementet spenningsoppgradering på nytt i klagebehandlingen etter å ha innhentet NVEs kommentarer til alt innkommet materiale om dette spørsmålet. Jeg henviser her til departementets avgjørelse av klagesaken i brev av 2. juli 2010 der spenningsoppgradering ble gjennomgått som en av flere alternative muligheter til overføringsledningen fra Sima til Samnanger. Departementet konkluderte der med at det ikke var et aktuelt alternativ å oppgradere eksisterende ledninger før det foreligger en tredje overføringsledning inn til området for å sikre forsyningen i anleggsperioden.
Spenningsoppgradering er også omtalt av utvalgene som fikk i oppdrag å vurdere sjøkabelalternativet for Sima-Samnanger.
Departementet har oppsummert sine vurderinger av spenningsoppgradering av eksisterende 300 kV mellom Sauda og Aurland i brev av 1.d.m. Her følger det at spenningsoppgradering av den aktuelle strekningen er et prosjekt av en størrelse som innebærer ombygging av mer enn 300 km ledning og 8-9 transformatorstasjoner. Ved spenningsoppgradering må også deler av kraftledningen rives og bygges opp på ny. Dette kan enten skje parallelt med eksisterende trasé eller i eksisterende trasé. Ved å bygge parallelt kan man i større grad opprettholde kraftflyt på den gamle ledningen i byggefasen. Ulempen er at man da tar i bruk nye arealer, noe som vil gi nye konflikter mot andre interesser. Bygging i samme trasé krever utkobling av ledningen i større perioder.
Statnett har vurdert at hele planleggings- og byggeperioden for spenningsoppgradering vil strekke seg over 10-12 år. Dette tidsanslaget forutsetter imidlertid at en ny krafttilførsel først er på plass. Uten en ny krafttilførsel vil oppgraderingen ta ytterligere tid fordi anleggsarbeidene bare kan utføres i korte lavlastperioder.
Ny kraftproduksjon i den størrelse og tilgjengelighet som kreves for å gjennomføre en spenningsoppgradering vil i realiteten måtte være et gasskraftverk. Et gasskraftverk ville ikke kunne produsere i de største overskuddsperiodene, som følge av at det allerede i dag er eksportbegrensninger ut av regionen i perioder med høyt tilsig. Det er ikke anledning til å knytte ny kraftproduksjon til nettet før situasjonen er bedret i området. Gasskraftverket måtte i så fall etableres som et reservegasskraftverk med vilkår som gjør det mulig å koble inn produksjonen relativt raskt. Det er ikke realistisk å anta at planlegging og bygging av et reservegasskraftverk i denne størrelsesorden kunne gjennomføres på særlig under 5 år. Den totale perioden for ferdigstilling av spenningsoppgraderingen antas dermed å bli 15-17 år. Dette vil etter min vurdering innebære en alt for lang periode med uakseptabel forsyningssikkerhet i regionen.
Som jeg påpekte ovenfor er det i dag svært begrensete muligheter til å knytte ny produksjon til nettet i BKK-området. I NVE ligger det meldinger og søknader om småkraftverk med en samlet produksjon på rundt 115 GWh på vent inntil ny overføringskapasitet er etablert. Statnett har videre vurdert at Sima-Samnangerledningen kan muliggjøre etablering av 1 TWh fornybar energiproduksjon. Ved en spenningsoppgradering må planer om ny produksjon legges på is i 15 år. Jeg er derfor uenig i forslagsstillernes vurdering av at Sima-Samnangerledningen ikke ”skaper verdier”. Kraftledningen Sima-Samnanger er det alternativet som raskest kan bidra til etablering av ny kraftproduksjon i regionen.
Jeg er av den oppfatning at det fortsatt er grunnlag for å si at det ikke er et aktuelt alternativ å oppgradere eksisterende ledninger før det foreligger en tredje overføringsledning inn til området. I departementets brev av 1. d.m. ble det derfor lagt til grunn at det nå er behov for en ny overføringsledning fra Sima til Samnanger. Konsesjonsvedtaket av 2. juli 2010 ligger dermed fast.