Vedlegg
- Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 18. februar 2011
Det vises til brev av 20. januar d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 67 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal m fl om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser. Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.”
Jeg er glad for at representantene tar opp arbeidet med forsyningssikkerhet. Dette er noe regjeringen er svært opptatt av.
Arbeidet med forsyningssikkerheten går langs to linjer; innsatsen for å styrke den underliggende robustheten i kraftsystemet på lang sikt, og innsatsen for å sikre at kraftforsyningen kan tåle uventede hendelser av ulik type på kort varsel. Den underliggende balansen har riktignok stor betydning for evnen til å håndtere anstrengte situasjoner. Så lenge vannkraften utgjør den dominerende delen av det norske produksjonsapparatet må vi imidlertid akseptere at vi periodevis vil oppleve store variasjoner mellom tilgangen på- og forbruket av kraft. Det er derfor avgjørende at vi har et rammeverk som gjør oss i stand til å håndtere denne type kortvarige kraftsituasjoner uten at det gir store konsekvenser for forbrukerne av kraft.
Representantene peker på forslag presentert i St. meld 18 (2002–2003). Jeg opplever at de fleste av disse forslagene lenge har vært en omforent del av energipolitikken: For å få til en varig sikring av forsyningssikkerheten trenger vi både nettutbygging, ny kraftproduksjon og energieffektivisering.
Jeg vil også støtte forslagstillerne i deres syn på viktigheten av de planlagte kraftlinjene til Bergensområder (Sima-Samnanger), Midt-Norge (Ørskog-Fardal) og i Nord-Norge, i tillegg til nye overføringsforbindelser til utlandet.
Rapportene fra de eksterne utvalgene som vurderte sjøkabelløsning på deler av strekningen Sima-Samnanger er på høring til 21. februar. Jeg tar sikte på en snarlig avgjørelse av denne saken etter avsluttet høring.
Når det gjelder linjen Ørskog-Sogndal er denne svært viktig å få på plass av to årsaker. For det første er Midt-Norge et område med underskudd på kraft, og som i de nærmeste årene vil ha et økende kraftunderskudd. Innmatingskapasiteten mot Midt-Norge må derfor forsterkes. For det andre er det nødvendig å få transportert ut mer fornybar energiproduksjon fra vind- og vannkraft både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kraftledningen Ørskog - Sogndal er en forutsetning for at mye av denne fornybarproduksjonen kan bli realisert. Jeg er derfor opptatt av at vi opprettholder den nødvendige fremdriften for konsesjonsbehandlingen av denne viktige kraftledningen.
Jeg mener også at det er nødvendig med nettutvikling i Nord-Norge for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, og for å sikre forsyning til planlagt nytt kraftforbruk fra blant annet petroleumsindustrien. I tillegg vil fjerning av flaskehalser sørover fra Finnmark legge til rette for økt utnyttelse av et stort vindkraftpotensial i denne regionen. Statnett har konsesjonssøkt en ny 420 kV ledning fra Ofoten, via Balsfjord til Hammerfest. Søknadene er for tiden til behandling i NVE
Et robust kraftnett i og mellom de nordiske landene er avgjørende for et velfungerende nordisk kraftmarked. På sitt møte i nordisk ministerråd i november 2010 besluttet de nordiske energiministrene at nettinvesteringer, som skaper samfunnsøkonomisk nytte for hele det nordiske området, skal gjennomføres. Det ble også besluttet å styrke det nordiske nettplanleggingsarbeidet.
Statnett har planer om nye utenlandsforbindelser fra Norge til blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Kraftutvekslingen bidrar til økt forsyningssikkerhet ved å gi Norge mulighet til å dra veksler på andre lands energiressurser ved behov. Kraftutveksling bidrar også til en bedre utnyttelse av fornybare ressurser. Samtidig har nye utenlandsforbindelser et verdiskapingspotensial. Det er viktig for meg at inntektene fra utenlandskabler går tilbake til kundene. Inntektene fra regulerte kabler (TSO-eide kabler) reduserer tariffen til forbrukerne.
Regjeringen legger stor vekt på utbyggingen av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020. Dette utgjør 13 prosent av total fornybarproduksjon i de to landene og 10 prosent av total kraftproduksjon. Det er en formidabel satsing på fornybar kraftutbygging.
NVEs konsesjonsbehandlings-kapasitet er doblet siden 2005. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling gjennom flere år har ført til at behandlingstiden per sak er redusert.
Satsing på fornybar energi har gitt resultater. I perioden 2006–2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh/år, nesten dobbelt så mye som foregående periode. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.
Men det som er enda viktigere enn at det er gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som er satt i drift. I perioden 2006–2009 ble det satt i drift prosjekter med forventet produksjon på 3,5 TWh/år.
Denne regjeringen har også en stor satsing på vind og demonstrasjon av ny teknologi. Enova har tildelt nesten 2,2 milliarder kroner til vindprosjekter, noe som gir et forventet energiresultat på nesten 1 TWh. I tillegg har Enova de siste fire årene tildelt over 220 millioner kroner til prosjekter for demonstrasjon av ny teknologi, deriblant Hywind, Saltkraft og dypboring etter varme. Videre ble det i februar 2010 tildelt 137 millioner kroner i støtte til Sway AS for å utvikle verdens største vindturbin. Investeringsstøtten til vindkraft blir erstattet av elsertifikatmarkedet, men regjeringen legger til grunn at satsingen på demonstrasjon av ny teknologi skal fortsette også i ny avtaleperiode med Enova.
For perioden 2006 til og med 2011 er det satt av over 8 milliarder kroner til satsing på energieffektivisering gjennom Enova. For 2011 har er det bevilget 1,8 mrd. kroner til satsingen. Dette gir resultater. I perioden 2006 til 2009 er det gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på samlet om lag 8,3 TWh per år.
En stor del av Enovas virksomhet er rettet mot å bruke energien mer effektivt i bolig-, bygg- og anleggsbransjen. I perioden 2006–2009 har Enova støttet prosjekter som totalt forventes å gi et energiresultat på om lag 1,2 TWh pr år. Enova lanserte 1. juni 2010 nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Satsingen er rettet mot både eksisterende og nye bygg.
Innføring av avanserte målesystem (AMS) i Norge har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg har stor tro på at dette vil øke bevisstheten rundt energibruk og gi incentiver til energisparing.
Vi har avventet EUs standardiseringsarbeid og den raske teknologiutviklingen på området, for å sikre at systemet som skal installeres skal kunne levere de ønskede tjenestene uten for høye kostnader for kundene. Det er grunn til å tro at EUs standard vil være på plass i løpet av 2011 og at de første sertifiserte målerne kommer på markedet i 2012.
Det tas sikte på at NVE legger frem et forslag til forskriftsendringer i februar. Her har jeg bedt NVE om å inkludere et krav om at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert AMS i løpet av 2013 og 80 prosent av forbrukerne i landet for øvrig i løpet av 2015.
Når det gjelder de situasjoner som kan oppstå som følge av kortvarig svikt i tilsigene eller andre hendelser i kraftsystemet, har det siden kraftsituasjonen i 2002–2003 blitt utført et betydelig arbeid for å få på plass nødvendig tiltak.
Statnett har i dag flere virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I ordinære driftsituasjoner kan Statnett blant annet opprette nye prisområder, avlyse revisjoner, starte informasjonskampanjer, koble ut kjeler, drive nettet med redusert driftsikkerhet og spesialregulere produksjon for å sikre full import eller for å spare på vann i særlig viktige kraftverk.
Dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) med over 50 prosent fare for rasjonering kan Statnett i tillegg løse inn energiopsjoner og idriftsette reservekraftverkene.
I sommer gikk Statnett til innkjøp av energiopsjoner i forbruk. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning av disse avtalene er 600 MW, med et samlet energivolum på 1100 GWh. Hoveddelen av disse avtalene er i Midt-Norge og på Vestlandet. Dette er et betydelig større volum enn sist vinter, da Statnett hadde energiopsjonsavtaler på 164 MW.
I statsråd 17. desember ble det vedtatt å gi Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og i Nyhamna. Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret. Begge vedtak er gjeldende for uke 1–20 i 2011.
Dispensasjonen og den midlertidige endringen av utslippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle feil og i vanskelige driftssituasjoner og dermed være med å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk. Dette er således et viktig tiltak for forsyningssikkerheten i anstrengte kraftsituasjoner.
Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet ble nedsatt av regjeringen i juni 2010 med bakgrunn i de høye pristoppene i enkelttimer i fjor vinter. Jeg mottok 30. november 2010 rapporten fra utvalget.
Ekspertutvalget konkluderer med at streng kulde, utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene sist vinter. I rapporten redegjør utvalget for hvordan den kortsiktige driften av kraftsystemet foregår. Utvalget har blant annet sett på driftskoordineringen, krav til driftsikkerhet og driftsmarginer i kraftsystemet. Det har også sett på budgivingen på kraftbørsen og i regulerkraftmarkedet, og forbrukerfleksibilitet.
Utvalget anbefaler en rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger. Rapporten har vært på høring og departementet vurderer nå ekspertutvalgets anbefalinger.
Spørsmålet om en endret regulering av magasinene har vært foreslått og vurdert en rekke ganger. I etterkant av kraftsituasjonen 2002–2003 ble det utført en rekke utredninger med tanke på å kartlegge om dagens regulering av magasinene er tilstrekkelig for å sikre forsyningssikkerheten og i samsvar med det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En generell konklusjon fra disse vurderingene er at den grunnleggende usikkerheten om framtidige tilsig ikke blir bedre ivaretatt ved en sentral administrert tapping av magasinene enn at markedsaktørene selv har ansvar for dette. I tillegg fantes det ikke indikasjoner på at magasindisponeringen i tørråret 2002–2003 burde ha vært vesentlig annerledes med den informasjon som var tilgjengelig for aktørene.
En samlet konklusjon fra de ulike beregningene var at slike tiltak vil ha usikker effekt for forsyningssikkerheten, øke flomfaren og medføre større prisøkninger på kraft tidligere på året.
Det har vært en diskusjon rundt disponeringen av magasinene også vinteren 2010–2011. Den fallende magasinfyllingsgraden må imidlertid sees i sammenheng med det lave tilsiget i hele 2010 og at forbruket av kraft har økt. At kraftproduksjonen i 2010 har vært lavere enn gjennomsnittsproduksjonen og at Norge har hatt en stabil import hele året viser også at påstander om at tappingen av magasinene skyldes eksport av kraft ikke er korrekte
De to siste årene har vært ganske avvikende fra normalen når det gjelder temperatur og tilsig. Det vil være naturlig å få en samlet framstilling av utviklingen i forbruk, tilsig og produksjon, kraftutveksling og priser for å se om det er erfaringer som kan gi grunnlag for forbedringer av kraftsystemet.
Det langsiktige arbeidet med å styrke kraftforsyningen gir resultater. Den underliggende kraftbalansen er bedret, og vi har fått på plass viktige tiltak for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I løpet av året som vi har lagt bak oss har vi også fått på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. I vår fikk vi på plass den nye havenergiloven, som åpner nye muligheter for en helt ny energiform i årene som kommer. Samtidig har regjeringen lagt et løp for bygging av sentrale kraftlinjer som Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal. Vi har fått på plass et felles sertifikatmarked med Sverige og satsingen på energieffektivisering er hevet til et rekordnivå i 2011. Med dette er tiden nå inne for å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet og bred energipolitisk plattform. I denne forbindelse vil det bli nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og energiutviklingen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet med forsyningssikkerheten i det norske energi- og kraftsystemet.