Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, understreker at arbeidet med å sikre forsyningssikkerheten er svært viktig.

Komiteen peker på at sentrale deler av arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten er utvikling av strømnettet, økning av energiproduksjonen og ENØK-tiltak. Komiteen peker videre på at situasjonen i Midt-Norge og Bergensregionen har vært særlig spent i det siste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å bedre situasjonen, herunder mer produksjon av fornybar energi, styrking av kraftnettet og tiltak for strømsparing gjennom ENOVA. Satsingen på automatisk måleravlesning (AMS) er også et viktig tiltak her.

Komiteen viser til at samarbeidet med Sverige om elsertifikater også vil gi et viktig bidrag til å styrke forsyningssikkerheten i Norge.

Komiteen vil understreke betydningen av å få på plass nye kraftlinjer i Norge, og til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen har fattet vedtak om utbygging av Sima–Samnanger.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet og Høyre viser til partienes merknader i Innst. 294 S (2010–2011) til Representantforslag 8:98 S (2010–2011).

Videre framhever komiteen viktigheten av en rask og god prosess for linjen Ørskog–Fardal, og andre sentrale forbindelser.

Komiteen viser til at regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som skal se på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050. Komiteen mener dette utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelse av en egen energimelding.

Komiteen viser til at det foreligger store investeringsplaner for sentralnettet framover, og at Olje- og energidepartementet har varslet at regjeringen skal fremme en stortingsmelding om nettspørsmål i løpet av året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen Stoltenberg II omsider har varslet at de vil legge frem en energimelding for Stortinget, til tross for at daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i brev til energi- og miljøkomiteen, datert 8. desember 2020, skrev at en egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk ikke var aktuelt nå.

Flertallet vil imidlertid samtidig peke på at dette initiativet fra regjeringen burde ha kommet tidligere. Flertallet viser til at utvalget som skal legge det faglige grunnlaget for en slik energimelding, først skal avlegge sin rapport vinteren 2012, og at dette betyr at en energimelding tidligst vil komme til Stortinget i 2012–2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsrådens brev til energi- og miljøkomiteen, datert 18. februar 2011, som er vedlagt, og som gjennomgår regjeringens satsinger for å styrke forsyningssikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:26 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling sees i sammenheng.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kraftsituasjonen i Norge nå er mer anstrengt enn noen gang tidligere. Norske vannmagasiner er tappet ned til et historisk lavt nivå, til tross for høy import av strøm fra våre naboland hittil i 2011. Statnett vurderer kraftsituasjonen i Sør-Norge medio mars 2011 til å være anstrengt, mens den i resten av landet vurderes som stram. På grunn av unormalt lite nedbør og rekordhøyt strømforbruk er magasinene ved utgangen av uke 11 tappet ned til 20,6 prosent, mot normalt 45,3 prosent. Det er nærmere 24 prosentenheter under normalen for uke 11, og 4,3 prosent under tidligere registrert minimumsverdi for uka. Statnett vurderer faren for å måtte sette i verk strømrasjonering i Sør-Norge for å være høyere enn 20 prosent.

Flertallet viser til at det i januar 2011 ble satt rekord i import av strøm i løpet av en måned med en netto import på 2,3 milliarder kilowattimer (TWh). Siden 1. november 2010 er det netto importert 6,3 TWh fram til i dag. Den høye strømimporten kan gi vinterpriser på strøm også til sommeren. Strømregningen for siste del av 2010 ble tidenes høyeste. Fakturaen ble for mange strømkunder opptil 50 prosent høyere enn på samme tid året før.

Flertallet viser til at vinteren 2009–2010 også var preget av anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser. Situasjonen fikk regjeringen til å nedsette et ekspertutvalg som blant annet skulle se på den kortsiktige driften av kraftsystemet og komme med forslag til forbedringer. Ekspertutvalget konkluderte i november 2010 med at streng kulde, utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene vinteren 2009–2010. Dette er en konklusjon som i stor grad også gjelder i 2011. Utvalget anbefalte videre en rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger. Anbefalingene rokker imidlertid ikke ved de grunnleggende utfordringene i kraftmarkedet, nemlig mangel på ny produksjon, mangel på overføringslinjer og stadig økende energiforbruk.

Flertallet viser til at Norge vinteren 2002–2003 opplevde en liknende kraftsituasjon med høye strømpriser og stor offentlig debatt om forsyningssikkerheten for strøm. Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs fra Kristelig Folkeparti måtte tåle hard kritikk i Stortinget og i mediene for de høye strømprisene. Arbeiderpartiets partileder Jens Stoltenberg uttalte den gang følgende til Dagbladet (16. desember 2002):

«– Jeg er rystet over at olje- og energiminister Einar Steensnæs skyver ansvaret for de høye strømprisene fra seg […] En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. […] Alt man trenger å gjøre, er å montere nye strømmålere og å lage et flerprissystem.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristin Halvorsen uttalte følgende til NTB (4. januar 2003):

«– SV mener regjeringen må hindre energiselskapene i å selge strøm ut av landet når magasinene er fulle. Nå må vi gå skikkelig gjennom energiloven, for det som nå skjer er jo at den kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk.»

Senterpartiets daværende leder Odd Roger Enoksen, som selv ble olje- og energiminister i 2005, fremmet representantforslag i Stortinget (Dokument nr. 8:15 (2002–2003)) om å gjennomgå energiloven med sikte på å innføre krav til magasinfylling i vannkraftverk på ulike årstider og dermed regulere mulighetene for eksport strengere enn hittil.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Statnett i Aftenposten 21. mars uttaler at en aldri tidligere har vært på nivå «anstrengt» for Sør-Norge, men dette er en gradering en ikke har hatt så veldig lenge. Statnett sammenligner dagens situasjon med den en hadde våren 2003, og viser til at da slapp en rasjonering, men fikk en stortingsmelding. Situasjonen var så alvorlig at det ble laget en stortingsmelding om sårbarhet i kraftforsyningen. Statnett sier at i 2003 var ikke magasinfyllingen så lav som i dag, og forbruket var lavere. Statnett sier videre at når situasjonen likevel ikke er mer dramatisk i dag, så skyldes det at en har bedre forbindelser til utlandet og dermed større muligheter for import av kraft og at en har et gasskraftverk i gang på Kårstø.

Flertallet viser til at daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs 19. desember 2003, samme år som kraftkrisen, fremmet en stortingsmelding om forsyningssikkerheten for strøm (St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv.). I denne meldingen fremmet han på vegne av regjeringen Bondevik II 10 forslag for å forhindre sårbarheten ved svikt i nedbøren og hindre strømkrise. Blant de viktigste tiltakene var etablering av et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon fra 1. januar 2006, økt innsats for modernisering og opprusting av vannkraftanlegg, økt utbygging av småkraft, og økt satsing på energiomlegging og fjernvarme og flere overføringsforbindelser til utlandet.

Flertallet viser til at dagens regjeringspartier, tross sterk kritikk og kreative løsninger i opposisjon, ikke har vist evne til å ta tak i utfordringene i energipolitikken i posisjon. Grønne sertifikater skulle etter planen vært på plass 1. januar 2006, men vil nå først være på plass 1. januar 2012, etter at regjeringen sa nei til svenskene i 2006. Nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge, som regjeringen Bondevik II startet planleggingen av, er så langt ikke blitt bygd. Linjene kan tidligst være ferdige i 2012/2015. Einar Steens-næs var for øvrig den siste statsråden som la frem en energimelding for Stortinget. Tidligere olje- og energiminister Åslaug Hagas planlagte energimelding ble skrinlagt av statsråd Terje Riis-Johansen i 2008. Regjeringen har nylig varslet at det vil komme en energimelding i 2013, ti år etter at den forrige energimeldingen ble fremlagt i desember 2003. Dette i en situasjon hvor Norge har vært igjennom to påfølgende år med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Norge nå trenger en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser. To påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser påkaller politisk handlekraft. Forslagsstillerne vil peke på at det er de langsiktige tiltakene som vil løse situasjonen. Først og fremst må det bygges ut mer kraftproduksjon, bygges nye kraftlinjer som tar ut flaskehalser i kraftsystemet, og satses sterkere på energieffektivisering spesielt i byggesektoren.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at myndighetenes rolle i et markedsbasert kraftsystem er å påvirke rammevilkårene og føre kontroll med aktørene. Men forsyningssikkerhet for innbyggerne er også et politisk ansvar. Myndighetene må, når markedet svikter, kunne påvirke kraftproduksjonen og sikre forsyning til forbruker. Dette medlem mener regjeringen bør ha det overordnede ansvar for forsyningssikkerheten. Det er behov for å gjennomgå energiloven med det formål å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statsminister Stoltenberg i Stortingets spørretime 3. mars 2010 sa følgende om kraftsituasjonen:

«jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Dette er et gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det aller meste.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig ansvar i energipolitikken. Stadige bytter av energiminister, stadig krangel om politikk og endringer i system har fjernet tilstrekkelig langsiktighet og helhet i energipolitikken. Disse medlemmer vil minne om at lederen i Småkraftforeninga har slått fast at småkraftverk bygges på tross av, ikke på grunn av, regjeringens politikk. Det er sterke ord fra en viktig aktør i energibransjen.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen holder seg til en offensiv retorikk i energidebatten, men at mange av prosjektene og tiltakene det henvises til, egentlig illustrerer manglende handlekraft.

Disse medlemmer minner om at Statnett i 2006 mente kraftlinjen Ørskog–Fardal kunne stå ferdig i 2011. Disse medlemmer konstaterer derimot at regjeringen enda ikke har tatt en beslutning i saken.

Disse medlemmer minner om at grønne sertifikater skulle vært på plass i 2006, men at regjeringens motstand mot å inkludere småkraftverk i ordningen medførte at en avtale ikke kom på plass. Disse medlemmer konstaterer at småkraftverk er med i ordningen som nå skal tre i kraft fra 2012.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens regulering av nettselskapene belønner selskaper som IKKE har investert i nytt nett, som er det motsatte av behovet regjeringen selv påpeker. Og, disse medlemmer konstaterer at regjeringen vektlegger innføring av AMS som viktig tiltak, selv om AMS anslås å redusere strømregningen til en gjennomsnitts forbruker med under 50 kroner i året.

Disse medlemmer støtter de fleste av Kristelig Folkepartis forslag til tiltak.

Disse medlemmer vil dog understreke at satsing på forskning og utvikling av fornybare energiteknologier må styrkes, men ikke nødvendigvis gjennom Enova. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en rekke forskningssentra for fornybar energi (FME) og mener disse, ikke Enova, i størst mulig grad bør stå sentralt i videre FoU-arbeid i energisektoren.

Disse medlemmer mener også at gasskraftverk som får krav om CO2-rensing ved oppstart, skal få dekket alle ekstrakostnader utover de CO2-kvotekostnader de uansett ville fått. Staten må også ta et ansvar for teknologisk risiko inntil slik teknologi anses som kommersielt tilgjengelig. Et slikt myndighetskrav skal ikke utsette fremdriften i et gasskraftprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Norge har vært tjent med liberaliseringen av kraftmarkedet som energiloven førte med seg. Det at en har et åpent marked i Norden, gjør at landene er mindre sårbare fordi en får tilgang til et større marked og mer differensiert produksjon. Samtidig trenger kraftprodusentene et marked å eksportere til i perioder med overskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre på at å innføre en parallell til KILE-kostnad hvis et kraftselskap ikke er i stand til å levere strøm, slik det i representantforslaget foreslås bør vurderes, vil være et tilbakeskritt når det gjelder energiloven. Disse medlemmer mener at man ikke uten videre kan overføre prinsippet om KILE-kostnader fra nettet til kraftproduksjonen. I motsetning til kraftproduksjon, som er en del av et marked med flere konkurrerende aktører, så er nettselskapene i en monopolsituasjon. Der virker ikke vanlige markedskrefter. Uansett om de gjør en god eller dårlig jobb, er forbrukerne avhengige av nettleverandøren. Det blir derfor ikke riktig automatisk å sammenligne produksjon og nett.

Disse medlemmer peker på at en situasjon med to så kalde vintre og nedbørfattige år, samtidig som en vesentlig del av kjernekraftproduksjonen i vårt naboland Sverige har falt ut, er svært uvanlig. En bør derfor være forsiktig med å gjøre forhastede tiltak som kan ødelegge dynamikken i markedet. Disse medlemmer peker på at konsekvensene av å innføre en parallell til KILE-kostnaden vil være negativ for strømkundene. Det vil etter all sannsynlighet medføre at en får en høyere strømpris på et litt tidligere tidspunkt fordi selskapene holder tilbake vann i magasinene av frykt for å komme en posisjon hvis de må ut med en ekstrakostnad. En kan derfor komme i en situasjon hvor det dersom en får normale nedbørmengder, går vann til spille som en ikke får brukt til energiproduksjon. Da risikerer en tap for forbrukerne og industrien, som må betale mer for kraften. I tillegg vil kommunene og andre eiere av kraftverkene tape inntekter.

Disse medlemmer peker på at for å hindre at magasinene går tomme, med svært høye strømpriser som konsekvens, bør overføringsforbindelsene til utlandet styrkes slik at det kan importeres mer kraft når Norge er i en underskuddssituasjon. Kraftproduksjonen i Norge bør også styrkes blant annet gjennom grønne sertifikater og kortere saksbehandlingstid for konsesjonssøknader om kraftproduksjon og overføringsnett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på følgende tiltak som fokusområder i en plan for å sikre forsyningssikkerheten:

Viktige tiltak på lang sikt:

• rask bygging av de planlagte kraftlinjene til Bergensområdet (Sima–Samnanger) og Midt-Norge (Ørskog–Fardal) (2015), og fortgang i arbeidet med nye overføringslinjer i Nord-Norge

• styrke det nordiske el-samarbeidet gjennom etablering av nye overføringsforbindelser til utlandet

• massiv satsing på utbygging av ny fornybar energi ved hjelp av grønne sertifikater og Enova (forskning og utvikling av umodne teknologier)

• klarsignal for bygging av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge, forutsatt krav om rensing fra dag én, og at staten tar regningen for renseanlegget

• betydelig økt satsing på energieffektivisering av bygg gjennom Enova, med spesielt fokus på Midt-Norge. Arnstad-utvalget har anslått at det kan spares 10 TWh innen 2020 med en tilskuddsordning på 1,4 til 2 mrd. kroner per år

• rask innføring av timemåling og timeavregning (avanserte målesystemer, AMS) for større deler av forbruket, med spesielt fokus på Midt-Norge

• gjennomgang av energiloven med det formål å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.

Tiltak som bør vurderes på kort sikt:

• vurdere krav om forsikringsordning for sluttbrukere dersom magasinene går tomme og det må iverksettes rasjonering. En forsikringsordning bør innrettes på samme måte som KILE-ordningen, som pålegger netteierne å betale verdien av tapet ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet. Strømleverandørene vil da måtte betale kraftprodusentene en liten forsikringspremie for hver kunde, slik at kraftprodusentene får en økonomisk motivasjon til å holde tilbake noe mer vann i magasinene enn de ellers ville gjort (jf. forslag fra energirådgiver Svein Roar Brunborg publisert i Teknisk Ukeblad 3. januar 2011)

• vurdere bruken av systemet med områdepriser

• vurdere etablering av en ordning for statlig kjøp av opsjoner for energilevering mot slutten av tappesesongen fra kraftprodusenter i tillegg til større elektrisitetsforbrukere

• vurdere skattemessige grep som kan motvirke magasintømming, f.eks. innføring av maksimalpris ved beregning av grunnrenteinntekten i unntakssituasjoner. Dette for å gi produsentene insen-tiv til å utsette produksjonen, slik at noe vannbeholdning spares og knapphetssituasjoner motvirkes

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser».