Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er enig i at det i Norge hersker stor tillit til at valgene skjer korrekt, og at det derfor ikke bør innføres system- og regelendringer uten at det er gode grunner til dette. Valggjennomføring krever at det etableres et omfattende apparat i hver enkelt kommune, med mange detaljerte rutiner som alle valgfunksjonærer må sette seg inn i for å sikre en korrekt prosess. Valget gjennomføres annet hvert år og er ingen rutineoppgave, noe som gir utfordringer med hensyn til å sikre kontinuitet. All erfaring tilsier at system- og regelendringer bidrar til at risikoen for feil øker.

Komiteen støtter departementets forslag om at folkeregistret får ansvar for å etablere et foreløpig manntall per 1. april, basert på stemmerettsvilkårene, til kontroll av valglister og at det gjøres endring i valgloven § 2-5 i tråd med dette.

Komiteen er oppmerksom på at ombudsplikten har en lang tradisjon i Norge, men at få eller ingen sammenlignbare land har en slik lovfestet plikt. Komiteen erkjenner at ombudsplikten kan tolkes som i strid med menneskerettighetene – herunder retten til ikke å være medlem i et politisk parti. Komiteen støtter derfor departementets forslag om en generell fritaksregel fra valg til fylkesting og kommunestyre i valgloven § 3-4 første ledd, slik at en person kan levere en skriftlig og signert erklæring til valgmyndighetene om at vedkommende ikke ønsker å stå på den aktuelle listen, uten å måtte tilkjennegi eller fornekte politiske synspunkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i Prop. 64 L (2010–2011) skriver følgende om ombudsplikten for stortingsrepresentanter:

«Forslag til grunnlovsendringer fremmes normalt av stortingsrepresentanter. Departementet mente at en slik grunnlovsendring bør vurderes for å få en harmonisering av regelsettene.»

Flertallet understreker at en støtte til endring av ombudsplikten for valg til kommunestyre og fylkesting, ikke innebærer noen støtte til tilsvarende endring i forbindelse med stortingsvalg.

Komiteen sier seg enig med departementet i at lørdag har etablert seg som en fridag og at lovteksten i valgloven § 15-5 om reglene for fristberegning justeres i henhold til at lørdag sidestilles med helligdager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å ekskludere listekandidater fra å delta i stemmestyrer og som stemmemottakere eller valgfunksjonærer.

Flertallet viser til at et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget, er mot den foreslåtte endringen. 33 kommuner og tre fylkeskommuner har gått mot lovendringen. Bare 14 kommuner har uttalt seg positivt.

Flertallet viser til at det er sterke prinsipielle hensyn som taler mot å begrense borgernes mulighet til å delta i demokratiske prosesser og demokratiske organer. Stemmestyrer er kommunale nemnder, og etter regjeringens forslag ekskluderes alle listekandidater fra å stille opp til slikt valg, uavhengig av listeplassering. Det skal tungtveiende grunner til for å innskrenke borgernes demokratiske rettigheter på denne måten. Flertallet mener at regjeringen ikke har dokumentert at en slik begrensning i borgernes rettigheter er påkrevet.

Flertallet viser også til at det vil ha en rekke omfattende praktiske utfordringer å forby listekandidaters mulighet til deltakelse i stemmestyrer; både i form av rekruttering og opplæring.

Regjeringens forslag om å forby listekandidaters deltakelse i valglokalet som valgfunksjonærer eller stemmemottakere er også en innskrenking av borgernes rett til deltakelse i demokratiske prosesser. Regjeringen dokumenterer ikke at det er noe omfang på klager fra velgere som har opplevd konkrete situasjoner hvor det å benytte listekandidater har skapt problemer. Imidlertid hevder regjeringen at dette i teorien kan påvirke velgernes tillit til at valget gjennomføres objektivt og nøytralt.

Flertallet stiller seg undrende til at regjeringen på denne måten oppkonstruerer problemstillinger for å redusere listekandidaters mulighet til å delta i demokratiske prosesser. Flertallet viser videre til at kommunene som er mot lovendringen, peker på at det allerede er vanskelig å rekruttere nok personell, og at en slik endring vil medføre at man mister verdifull erfaring. Flertallet deler denne bekymringen.

Flertallet viser videre til at listekandidaters deltakelse i stemmestyrer og som valgfunksjonærer eller stemmemottakere bidrar til at de kommunale utgiftene til ivaretakelse av disse oppgavene er svært begrenset. Dersom en innfører det foreslåtte forbudet, og kommunen primært skal benytte kommunalt ansatte til å gjennomføre disse funksjonene, vil det føre til vesentlig kostnadsvekst for kommuner som til vanlig har to valgdager (søndag og mandag). Hensynet til at flest mulig skal ha anledning til å stemme ved valg, tilsier at det i mange kommuner er viktig å gjennomføre valg over to dager. Når kostnadsperspektivet blir så fremtredende som konsekvensene av regjeringens forslag vil være, kan det påvirke kommuner til å redusere antallet valgdager.

Flertallet viser også til at de samme problemstillingene gjør seg gjeldende i forholdet til antall valglokaler. Når det både er kostnadskrevende og vanskelig å rekruttere nok personer til å delta under valgene, kan det medføre at flere kommuner ser seg tvunget til å redusere antall valglokaler. Disse forholdene kan resultere i negative konsekvenser for valgdeltakelsen og bidra til at færre får benyttet seg av sine demokratiske rettigheter.

Regjeringen anfører at listekandidaters deltakelse i valglokalet kan svekke velgernes tillit til at prosessen er tilstrekkelig nøytral. Dersom en legger regjeringens tenkning til grunn må en også sette spørsmålstegn ved om politiske aktivister, medlemmer av organisasjoner og lignende som ikke er listekandidater, men som har åpenbare interesser i valgutfallet både partipolitisk og i forhold til enkeltkandidater, er vesentlig bedre skikket til å ivareta stemmestyrets forpliktelser eller funksjoner som stemmemottaker og valgfunksjonær enn listekandidater. En må, hvis en følger regjeringens logikk, også kunne hevde at listekandidatenes familiemedlemmer, forretningsforbindelser og venner kan ha direkte interesse av valgutfallet.

Selv om interessen er mindre direkte enn for kandidater som stiller til valg for å bli valgt, kan en ikke utelukke at også slike situasjoner i teorien vil kunne påvirke velgernes tillit til valggjennomføringen. En kan sammenligne slike interesser med de mange listekandidater som overhode ikke har ambisjoner eller interesse i å bli valgt, men som stiller opp som «listefyll» for partiet. Disse er også ekskludert fra deltakelse med regjeringens forslag.

Flertallet mener slike teoretiske og oppkonstruerte problemstillinger forkludrer demokratidebatten og vil ikke støtte opp om regjeringens forsøk på dette.

Flertallet mener det ikke foreligger tungtveiende grunner for å innføre de foreslåtte begrensninger i borgernes rett til å delta i demokratiske prosesser og demokratiske organer og vil gå mot forslaget til § 8-2 nytt tredje ledd og § 9-3 nytt fjerde ledd i valgloven samt forslaget til § 14 nytt nr. 4 i kommuneloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter at det innføres begrensninger i listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer. Personer som selv stiller til valg, kan ikke samtidig ha roller som stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene. Disse medlemmer merker seg at det legges opp til iverksettelse av reformen først ved valget i 2013, men at det gis anledning til å starte tilpasningen allerede ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.

Når det gjelder spørsmålet om prosedyrer for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell, deler komiteen departementets understrekning av et regelverk for alle faser av valgprosessen som skaper grunnleggende tilliten til at valgadministrasjonen er upartisk og at valgene gjennomføres med integritet. Komiteen støtter forslaget til nye bestemmelser i valgloven §§ 8-4 og 9-5: Valgurner som brukes ved forhåndsstemmegivningen innenriks og på valgdagen skal være forseglet.

Komiteen har ingen innsigelse mot at trykkfeilen «skiftlig» blir rettet til «skriftlig» i valglovens § 2-7 (2).

Komiteen sier seg enig med departementet i at det utarbeides et skjema for kvittering av mottatt valgmateriell, og at § 34 i valgforskriften inkluderer denne bestemmelsen. Skjemaet skal følge valgmateriellet, og de som mottar det skal kontrollere at innhold og skjema stemmer overens. Bekreftet kvittering for mottatt materiell skal leveres til den som bringer materiellet – en representant for stemmestyrene ved levering innenfor kommunen, og en representant for valgstyret ved levering til fylkesvalgstyret. Komiteen merker seg at departementet kommer tilbake med ytterligere detaljer i forbindelse med endringer i valgforskriften til våren.

Komiteen viser til at ansatte i departementene – med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere – etter Grunnloven § 62 og valgloven § 3-1 (2) – er utelukket fra valg til Stortinget. Komiteen mener regelverket er godt begrunnet i hensynet til maktfordelingsprinsippet og at bestemmelsene om valgbarhet bør forbli uendret.

Komiteen har merket seg DIFIs rapport om alternativ organisering av det sentrale valgarbeidet for å sikre uavhengighet og fortsatt tillit til at valg blir korrekt gjennomførte og opptalte. Komiteen har også merket seg at departementet ikke har konkludert i saken.

Saken reiser en lang rekke viktige og prinsipielle spørsmål knyttet til gjennomføring, uavhengighet, tillit, mulighet for legitim politisk styring og organisering av valgene. Komiteen merker seg at ulike land løser dette spørsmålet på ulikt vis. Komiteen merker seg også at det ikke er noe ved dagens organisering, eller de historiske erfaringer ved denne, som tyder på at oppgaven ikke har blitt løst på tilfredsstillende måte, eller at utilbørlig politisk innblanding har funnet sted. Det norske demokratiet kjennetegnes ved høy tillit mellom velgere og myndigheter, mellom politisk ledelse og administrasjon. Dette er en kvalitet ved det norske systemet det er verdt å ta vare på. Komiteen er derfor usikker på om det problemet man her forsøker å løse i det hele tatt eksisterer.

Regjeringen vil uavhengig av modell ha behov for kompetanse knyttet til evaluering av valg, endringer i regler, system og lovarbeider. Å skille denne funksjonen fra det operative kan lett resultere i mye dobbeltarbeid, mangel på samhandling og kompetanseoverføring, og dermed en lite hensiktsmessig organisering av et viktig arbeid.

Komiteen ber derfor regjeringen om ikke å gå videre med et arbeid for å opprette en uavhengig, sentral valgenhet.