I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem nødvendige forslag for å forhindre at politisk eller religiøs
aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære,
islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem
en melding for Stortinget der man kartlegger slik kapitalflyt, som
omtalt i forslag 1, og hvilke virkemidler man har eller vil utvikle
for å forhindre at slik kapital tilflyter politisk eller religiøs aktivitet
i Norge, som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og som kan bli eller blir brukt for rekruttering av unge mennesker
til virksomhet som truer menneskerettighetene.»
I representantforslaget vises det blant annet
til at totalitære regimer med ideologisk bakgrunn tenderer til å
bryte med blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og opprettholder en streng intern kontroll av sine innbyggere.
Forslagsstillerne viser til at grensedragningen mellom
støtte til lokale eller regionale organisasjoner som støtter et
totalitært regime gjennom fredelige midler eller organisasjoner
som støtter ikke-parlamentariske midler og som kan føre til subversjon,
sabotasje, spionasje og terrorisme, er en komplisert øvelse. Uavhengig
av hvilke virkemidler denne typen organisasjoner velger å bruke,
er de avhengig i noen grad av finansiering for å lykkes i å skape
lokal sympati.
I forslaget trekkes videre noen historiske linjer.
Forslagsstillerne viser deretter til at også
i Norge synes nettverk av aktører med mer eller mindre fast organisatorisk
tilknytning til eller som ytrer sympati for radikal islam, å være
i fremvekst. Den mest organiserte formen for radikal islam som yter
mest finansiell hjelp til ulike organisasjoner i Vesten, synes å
tilhøre wahabismen, som er en ortodoks sunniislamsk variant som
er svært fremtredende i blant annet Saudi-Arabia. Forslagsstillerne
peker på at det wahibismen forfekter står i åpenbar motstrid til
FNs universelle menneskerettigheter og verdier som likestilling, likeverd,
religiøs frihet og ytringsfrihet.
Denne avarten av islam vil, i forslagsstillernes øyne,
være til hinder for integreringen av unge mennesker av muslimsk
bakgrunn i Norge, og kan føre til at grunnlaget legges for en radikalisering
av visse muslimske miljøer som kan utgjøre en trussel mot nasjonal
sikkerhet.
Forslagsstillerne mener derfor at det å sette
en effektiv stopper for finansieringen av denne typen politisk og
religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter,
er avgjørende for å bevare Norge som et åpent, demokratisk, pluralistisk
og inkluderende samfunn.
Forslagsstillerne mener videre at det er et
åpenbart behov for mer informasjon om finansieringen av islamske
trossamfunn i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn
fra kilder i land som for eksempel Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke
betingelser disse gis. Forslagsstillerne peker på at en gjennomgang
av slik finansiering vil være med på å avdekke hvorvidt offentlig
støtte bør gis til trossamfunn som aksepterer og driver politisk
eller religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om
menneskerettigheter i Norge, og således forebygge rekruttering av
unge mennesker til ytterliggående miljøer.
For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Kommunal- og forvaltningskomiteen ba i brev av
10. desember 2010 om utenriksministerens vurdering av forslaget.
Statsrådens svarbrev av 11. januar 2011 følger vedlagt.
Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget
ble det 15. februar 2011 avholdt høring i saken. På høringen deltok
Human Rights Service.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
er opptatt av å belyse og forebygge fremvekst av radikale religiøse
grupperinger som forfekter intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger
i Norge. Komiteen registrerer at justisministeren
har lagt frem en handlingsplan for å forebygge radikalisering og
voldelig ekstremisme, som understreker at det er nødvendig med politisk
initiativ for å forebygge fremvekst av slike miljøer og grupper
i Norge.
Komiteen er kritisk til at stater
og aktører som selv ikke respekterer religionsfriheten, finansierer
trossamfunn i åpne og tolerante samfunn.
Komiteen mener det er viktig
at norske myndigheter etterstreber en best mulig praksis for å følge
menneskerettigheter og religionsfrihet.
Komiteen ønsker å understreke
at i kampen mot religiøs ekstremisme er det et mål å bevare de verdiene
og rettighetene vi ønsker å beskytte, som ytringsfrihet og religionsfrihet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å påpeke
at integreringspolitiske hensyn ikke bør føre til at man forbyr
religiøse organisasjoner.
Komiteen mener at
det er behov for mer åpenhet og informasjon om omfang av finansieringen av
trossamfunn i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn
fra kilder i land som f.eks. Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke betingelser
disse gis. Komiteen ber derfor regjeringen gjennomføre
tiltak for å sikre åpenhet og registrering av omfang av gaver og
annen finansiering av trossamfunn, herunder finansiering og gaver
fra utlandet.
Komiteen mener det er ethvert
menneskes rett å tro og mene hva man vil, og å utøve sitt livssyn. Komiteen vil
likevel understreke at de som utøver sin religion, må forholde seg
til det rammeverket som det norske samfunnet setter. Dette rammeverket
setter klare grenser for hva som kan aksepteres. Ingen religion
eller kultur kan stå over norske lover og den demokratiske rettsstaten
som sikrer individets rett og frihet. Komiteen mener
at de som utøver en religion må følge de regler som gjelder, og
at det påhviler alle trossamfunn i Norge å respektere andre trosoppfatninger,
verne om vårt demokrati samt følge norske lover og gjeldende regelverk.
Komiteen vil vise til at menneskerettighetene innebærer
folkesuverenitet og en demokratisk styreform, at de åpner for lik
adgang til offentlige tjenester uansett kjønn og religion, at man gjennom
menneskerettighetene garanterer meningsfrihet, ytringsfrihet og
religionsfrihet, at de sikrer likhet for loven og lik beskyttelse
av loven, at de beskytter mot tortur, umenneskelig og grusom straff,
og beskytter mot diskriminering basert bl.a. på religion, kjønn,
etnisk tilhørighet og seksuell legning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er et behov for mer informasjon om finansieringen av islamske trossamfunn
i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn fra
kilder i land som f.eks. Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke betingelser
disse gis.
Disse medlemmer mener å kunne
påvise at de friheter og rettigheter vi tar for gitt i det norske
samfunnet, befinner seg under et press utenfra som man skal være
på vakt overfor og sette grenser for. Disse medlemmer mener
at totalitære, islamistiske regimer som søker å spre en krenkende
ideologi til resten av verden, bør underlegges kontroll og ettersyn
slik at samfunnets sikkerhet ikke blir kompromittert. I andre land
i vårt nærområde har allerede kapital med base i totalitære, islamistiske
regimer, blitt brukt for å fremme en ideologi som er verdigrunnlaget
i det norske samfunnet fjernt.
Disse medlemmer mener det derfor
er merkverdig at man i liten grad har kartlagt i hvilken grad kapital
med base i totalitære, islamistiske regimer blir anvendt av trossamfunn
i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å ta
rede på hvorledes slik kapital fordeles til trossamfunn i Norge,
og i hvilken grad disse blir pålagt å komme med mot-ytelser i form
av en aggressiv ideologi som står som en direkte motpol til FNs
universelle menneskerettighetserklæring.
Disse medlemmer viser til omfattende
dokumentasjon på at totalitære, islamistiske regimer i liten grad
overholder menneskerettighetene og bryter mot disse daglig. Den
islamistiske ideologien fremmer en deling av samfunn som det norske,
og virker segregerende, spesielt overfor muslimer som søkes avsondret
fra det norske samfunnet.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å etablere et virkemiddelapparat som beskytter trossamfunn
mot kapital med base i totalitære, islamistiske regimer, gjennom
å øke tilsynet med dem, og at man må kunne skille mellom støtte
til aktivitet i form av politisk parti og trossamfunn. Disse
medlemmer mener det er av vital betydning å sørge for åpenhet
om finansieringen av trossamfunn, herunder gaver fra utlandet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å sikre mer åpenhet om finansieringen av trossamfunn,
herunder gaver fra utlandet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å etablere et register over alle overføringer fra utlandet til
religiøse trossamfunn i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilsynet med trossamfunn for å kunne skille mellom støtte
til aktivitet i form av politiske partier eller organisasjoner,
og trossamfunn.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag for å forhindre at politisk eller religiøs aktivitet i Norge
finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer
som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding
for Stortinget der man kartlegger kapital med base i totalitære,
islamistiske regimer, og hvilke virkemidler man har eller vil utvikle
for å forhindre at slik kapital tilflyter politisk eller religiøs aktivitet
i Norge, som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.»
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget 26. november
2010.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende
i brev av 22. mars 2011:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til kommunal- og forvaltningskomiteens utkast til innstilling
til Dokument 8:23 S (2010–2011) og har ingen ytterligere merknader.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å sikre mer åpenhet om finansieringen av trossamfunn,
herunder gaver fra utlandet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å etablere et register over alle overføringer fra utlandet til
religiøse trossamfunn i Norge.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke tilsynet med trossamfunn for å kunne skille mellom støtte
til aktivitet i form av politiske partier eller organisasjoner,
og trossamfunn.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige
forslag for å forhindre at politisk eller religiøs aktivitet i Norge
finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer
som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge frem en melding for
Stortinget der man kartlegger kapital med base i totalitære, islamistiske
regimer, og hvilke virkemidler man har eller vil utvikle for å forhindre
at slik kapital tilflyter politisk eller religiøs aktivitet i Norge,
som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:23 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter
og Åge Starheim om ikke å tillate at politisk eller religiøs aktivitet
i Norge finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske
regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomités
brev av 10. desember d.å. hvor det bes om en vurdering av ovennevnte
representantforslag fra stortingsrepresentantene Amundsen, Hagesæter
og Starheim. Besvarelsen er koordinert med kulturministeren.
Regjeringen er opptatt av å forebygge fremvekst i
Norge av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante
og samfunnsfiendtlige holdninger, uforenlige med grunnleggende menneskerettigheter,
og som representerer en sikkerhetsrisiko. Justisministeren har
nylig lagt frem regjeringens handlingsplan for å forebygge radikalisering
og voldelig ekstremisme. Denne bekrefter at forebygging på området
er en viktig målsetting for regjeringen.
Jeg er videre kritisk til en utvikling der stater
og aktører som selv ikke respekterer religionsfriheten, i økende
grad finansierer trossamfunn i åpne og tolerante samfunn. Foruten
at det ikke tilkommer Utenriksdepartementet å autorisere finansielle
overføringer til trossamfunn, er dette begrunnelsen for at Utenriksdepartementet
på anmodning ikke har villet utstede brev om at norske myndigheter
godkjenner finansiell støtte fra Saudi-Arabia til muslimske trossamfunn
i Norge.
Regjeringen legger vekt på at norske myndigheter
etterlever menneskerettighetsvernets prinsipper og regler. Også
tiltak for å forebygge radikalisering må holde seg innenfor de rammer som
følger av Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser, herunder
først og fremst religions- og forsamlingsfriheten, men også ytringsfriheten.
Det er et poeng i seg selv at man i bestrebelsene etter å forebygge
religiøs ekstremisme, sørger for at vi respekterer de verdiene og
rettighetene vi ønsker å beskytte.
Det følger i utgangspunktet av religionsfriheten en
frihet til å motta frivillige økonomiske bidrag, bl.a. for å tillate
bygging av religiøse forsamlingshus. Dette er blant annet knesatt
i FNs erklæring mot alle former for religiøs
intoleranse og diskriminering basert på religion og tro av 1981,
som i art. 6 legger til grunn at religionsfriheten omfatter frihet
til ”å søke om og å motta frivillige økonomiske og andre bidrag
fra privatpersoner og organisasjoner”.
Eventuelle begrensninger i adgangen for trossamfunn
til å motta utenlandsk finansiering kan videre ikke begrenses til
givere i bestemte land eller til bestemte trossamfunn på mottakersiden. Dette
følger av diskrimineringsforbudet i artikkel 2 i FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP) og artikkel 14 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
(EMK). Også eventuelle tiltak for å føre tilsyn med finansiering
må utformes generelt for å unngå diskriminering.
Alle former for finansiering er imidlertid ikke tillatt.
Det er hevet over tvil at finansielle overføringer kun kan skje
innenfor de rammer som følger av norsk straffelov. I den grad finansiering går
til aktivitet som er ulovlig og straffbar i Norge, vil slik finansiering
kunne rammes av ulike straffebestemmelser.
Jeg viser her til straffelovens § 147 b som
retter seg direkte mot finansiering av terrorhandlinger og til det
generelle medvirkningsansvaret i norsk rett. Også hvitvaskingsloven
av 6. mars 2009 inneholder bestemmelser som skal bidra til å forhindre
at kapital tilflyter og benyttes til terrorfinansiering i Norge,
for eksempel fordekt som politisk eller religiøs aktivitet. Regelverket
forutsetter at rapporteringspliktige som bidrar til å formidle finansielle
overføringer til Norge (for eksempel banker), skal kjenne sine kunder
og bl.a. melde fra til myndighetene dersom de mener penger går til
terrorfinansiering. Norske myndigheter forutsetter at de aktører
som foretar finansielle overføringer til Norge etterlever de krav
til gjennomsiktighet og sporbarhet som følger av gjeldende norsk
lovgivning.
Ut over disse alminnelige begrensninger for
finansiering av religiøs og politisk virksomhet reiser representantforslaget
spørsmål om det kan være grunnlag for særlige tiltak for å forhindre
at finansiering av religiøs og politisk aktivitet bidrar til utvikling
av ekstremisme i Norge. Inngrep i religionsfriheten kan bare foretas
dersom dette er ”nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til
den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse
eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet” (jf.
SP art. 18 nr. 3 og EMK art. 9 nr. 2). Lignende inngrepshjemler
gjelder for forsamlingsfriheten og ytringsfriheten.
For at denne typen inngrep i religiøs og politisk virksomhet
kan rettferdiggjøres stilles betydelige krav til dokumentasjon på
at det foreligger en slik trussel mot andres grunnleggende friheter og
menneskerettigheter, eller sikkerhetsmessige hensyn.
Jeg vil imidlertid slå fast at Regjeringen ikke
vil gi en legitimering av finansiering av trossamfunn i Norge fra
stater eller aktører som selv ikke respekterer religionsfriheten.
Dette er noe Regjeringen har tatt opp direkte med enkelte stater,
og som vi - gjennom nær kontakt med andre likesinnede, blant annet
innenfor rammen av Europarådet - vil følge nøye opp videre.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 29. mars 2011
Heikki Holmås |
Geir Jørgen Bekkevold |
leder |
ordfører |