I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å forhindre at politisk eller religiøs aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

• 2. Stortinget ber regjeringen legge frem en melding for Stortinget der man kartlegger slik kapitalflyt, som omtalt i forslag 1, og hvilke virkemidler man har eller vil utvikle for å forhindre at slik kapital tilflyter politisk eller religiøs aktivitet i Norge, som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og som kan bli eller blir brukt for rekruttering av unge mennesker til virksomhet som truer menneskerettighetene.»

I representantforslaget vises det blant annet til at totalitære regimer med ideologisk bakgrunn tenderer til å bryte med blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og opprettholder en streng intern kontroll av sine innbyggere.

Forslagsstillerne viser til at grensedragningen mellom støtte til lokale eller regionale organisasjoner som støtter et totalitært regime gjennom fredelige midler eller organisasjoner som støtter ikke-parlamentariske midler og som kan føre til subversjon, sabotasje, spionasje og terrorisme, er en komplisert øvelse. Uavhengig av hvilke virkemidler denne typen organisasjoner velger å bruke, er de avhengig i noen grad av finansiering for å lykkes i å skape lokal sympati.

I forslaget trekkes videre noen historiske linjer.

Forslagsstillerne viser deretter til at også i Norge synes nettverk av aktører med mer eller mindre fast organisatorisk tilknytning til eller som ytrer sympati for radikal islam, å være i fremvekst. Den mest organiserte formen for radikal islam som yter mest finansiell hjelp til ulike organisasjoner i Vesten, synes å tilhøre wahabismen, som er en ortodoks sunniislamsk variant som er svært fremtredende i blant annet Saudi-Arabia. Forslagsstillerne peker på at det wahibismen forfekter står i åpenbar motstrid til FNs universelle menneskerettigheter og verdier som likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet.

Denne avarten av islam vil, i forslagsstillernes øyne, være til hinder for integreringen av unge mennesker av muslimsk bakgrunn i Norge, og kan føre til at grunnlaget legges for en radikalisering av visse muslimske miljøer som kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Forslagsstillerne mener derfor at det å sette en effektiv stopper for finansieringen av denne typen politisk og religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, er avgjørende for å bevare Norge som et åpent, demokratisk, pluralistisk og inkluderende samfunn.

Forslagsstillerne mener videre at det er et åpenbart behov for mer informasjon om finansieringen av islamske trossamfunn i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn fra kilder i land som for eksempel Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke betingelser disse gis. Forslagsstillerne peker på at en gjennomgang av slik finansiering vil være med på å avdekke hvorvidt offentlig støtte bør gis til trossamfunn som aksepterer og driver politisk eller religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i Norge, og således forebygge rekruttering av unge mennesker til ytterliggående miljøer.

For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.