Vedlegg 2
Jeg viser til brev av 15. mars 2011, med spørsmål fra Fremskrittspartiet medlemmer i transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av ovennevnte forslag.
”Det kan virke som det er en viss uenighet mellom Samferdselsdepartementet og Oslo kommune i forhold til hvor lett det er for løyvemyndigheten å frata drosjesjåfører som har begått kriminelle handlinger, retten til å føre drosje, når man innenfor dagens system bare må legge frem vandelsattest hvert 5. år, og når verken drosjesentral eller løyvemyndighet blir varslet dersom en drosjesjåfør har begått kriminalitet.
Hvilke lovhjemler mener Samferdselsdepartementet at Oslo kommune har i dag, og hvilke konkrete endringer bør eventuelt gjøres?”
Spørsmålsstillerne blander to forskjellige problemstillinger. Det er løyvehaver som skal legge frem politiattest. En drosjesjåfør trenger ikke det, men må ha kjøreseddel utstedt av politiet. Det er to forskjellige vurderinger som blir gjort i forhold til disse to funksjonene, og av to forskjellige offentlige myndigheter. Løyvehaver vil som oftest også kjøre drosjen selv, og dermed måtte ha kjøreseddel, men det er ikke slik at inndragning av kjøreseddel nødvendigvis gir grunnlag for inndragning av løyve.
Etter yrkestransportloven kapittel § 7A Krav til kjøreseddel, må alle som skal være fører av kjøretøy i løyvepliktig persontransport inneha en kjøreseddel, som utstedes av politiet. Den som skal kunne få kjøreseddel, må i tillegg til bl.a. spesifikt angitte helsekrav, også ha en slik vandel at politiet ikke finner vedkommende uskikket til å virke som fører av kjøretøy som nevnt.
Videre kan politiet bestemme at kjøreseddel ikke skal utstedes til en person som av skjellig grunn er mistenkt for straffbare forhold som kan ha betydning for tildeling av kjøreseddel før saken er endelig avgjort.
Politiet kan foreta midlertidig beslag av kjøreseddel dersom innehaveren av skjellig grunn er mistenkt for straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag.
Politiet kan også tilbakekalle tildelt kjøreseddel dersom innehaveren ikke er edruelig eller viser seg å være upålitelig eller å ha andre egenskaper som gjør at han må regnes som uskikket til å være fører av bil under persontransport mot vederlag.
Ordningen med kjøreseddel administreres av politiet med Politidirektoratet som klageinstans, og har som formål å sikre passasjerene en trygg og god reise. Ordningen med krav om kjøreseddel er som nevnt felles for all yrkesmessig persontransport, og de vurderinger som må ligge til grunn på dette området hører naturlig under politiet. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt at løyvemyndighetene skal ha noen funksjon mht tildeling/tilbakekalling av kjøresedler. I den grad førere i yrkestransport utviser en adferd som ikke harmonerer med kravene til kjøreseddel, anser jeg at politiet følger opp regelverket på nødvendig måte. Jeg viser til at politiet har løpende tilgang på egne registre med opplysninger om vandelsmessige forhold. I den forbindelse finner jeg grunn til å understreke at man aldri vil ha noen garanti for at en person som oppfyller kravene til kjøreseddel på tildelingstidspunktet ikke senere kan utvise en adferd som da vil gi grunnlag for tilbakekalling.
Alle som vil ha løyve etter yrkestransportloven, må bla. dokumentere god vandel. Det er derfor hjemlet krav i yrkestransportloven om at løyvesøker må fremlegge politiattest. Det er løyvemyndigheten som må vurdere hvorvidt kravene til vandel er oppfylt på grunnlag av den fremlagte politiattesten.
Av forskriftene til yrkestransportloven § 6 fremgår det hva løyvemyndigheten skal vurdere:
§ 6. Vandel
(……)
Kravet til vandel anses ikke for å være oppfylt dersom søkeren
a) Er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet
b) Er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område, eller
c) Er ilagt straff for alvorlige overtredelser av gjeldende bestemmelser om førernes kjøre- og hviletid, nyttekjøretøyets vekt og dimensjoner, trafikksikkerhet og kjøretøyenes sikkerhet, lønns og arbeidsvilkår innen transportyrket og miljøvernbestemmelser.
( ……. )
I forskriftene er det satt som vilkår at ny politiattest skal fremlegges hvert 5. år.
Det kan kanskje diskuteres hvorvidt det burde innarbeides hjemmel for å kunne kreve politiattest oftere, men det blir og et spørsmål om effektiv ressursbruk i politiet. I den forbindelse viser jeg til påtaleinstruksen § 5-5:
§ 5-5. Melding til offentlig myndighet om etterforskning mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse
Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for en straffbar handling som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet om dette.
(……)
I alvorlige tilfelle skal melding som nevnt gis allerede når etterforskning iverksettes.
Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.
Sett på bakgrunn av denne bestemmelsen, mener jeg at dagens regelverk for å sikre de krav som lovgivningen fastsetter for løyvehavere, i hovedsak er tilfredsstillende. Krav om en hyppigere fremleggelse av fersk politiattest vil imidlertid kunne vurderes, som en ”dobbel” sikring i tilfelle det kan forekomme glipp i forhold til påtaleinstruksen § 5-5 ved behandling av straffesaker mot løyvehavere.
I forhold til siste avsnitt må det tas et forbehold om at det etter dagens regelverk kan skje brudd på skatte- og avgiftslovgivningen som ikke blir strafferettslig behandlet, men som likevel vil kunne ha betydning for vandelsvurderingen for løyve (forskriften § 6b). Dette kan for eksempel gjelde når man blir ilagt tilleggsskatt, men uten at forholdet blir anmeldt/etterforsket. Etter gjeldende lovgivning vil ikke skattemyndighetene kunne gi opplysninger av slik art til løyvemyndighetene, selv om det vil kunne ha betydning for vandelskravet og dermed retten til å inneha løyve. Departementet arbeider med et framlegg om å innføre rett/plikt for skatte- og avgiftsmyndighetene til å gi slike opplysninger til løyvemyndighetene. Dette vil kunne ha betydning for å kunne få, eller beholde løyvet.
De hjemlene som er nevnt ovenfor gjelder generelt for løyvemyndigheten, fylkeskommunene og Oslo kommune. Med det forbeholdet jeg har nevnt, mener jeg at dagens regelverk er tilfredsstillende for å kunne utøve nødvendig oppfølging av vandelsmessige forhold.