Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at det i representantforslag Dokument 8:77 S (2010–2011) foreslås å endre rammevilkårene for taxinæringen med vekt på avregulering og effektiv kontroll. Flertallet vil videre vise til vedlagte uttalelse og svar på spørsmål, datert hhv. 25. februar 2011 og 24. mars 2011 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken Flertallet er i likhet med statsråden opptatt av å få styrket kontrollen med løyveordningene for drosje. Flertallet vil i den forbindelse vise til at man innenfor dagens system bare må legge frem vandelsattest hvert 5. år Dette betyr at det med dagens system kan ta svært mange år før en sjåfør som har begått kriminelle handlinger, mister retten til å føre drosje. Flertallet vil videre vise til at verken drosjesentral eller løyvemyndighet vil bli varslet dersom en drosjesjåfør har begått kriminalitet, og at dette har bidratt til å gi drosjenæringen et frynsete rykte. Flertallet mener derfor at det må innføres opplysnings- og meldeplikt, slik at Skatteetaten, politiet osv. blir forpliktet til å si ifra til løyvemyndigheten og drosjesentral umiddelbart hvis noe har skjedd.

Flertallet innser at mye av utfordringen i drosjenæringen knyttet til kriminalitet kan løses dersom man gir den enkelte drosjesentral/drosjebedrift makt og myndighet til å kunne si opp drosjesjåfører med kriminell løpebane. Flertallet mener at dette kan gjøres ved å tildele løyver direkte til den enkelte drosjesentral/drosjebedrift, som selv anskaffer drosjene og ansetter de sjåførene de selv ønsker. Flertallet innser at en slik organisering vil være lettest å få til i de store byene, og mener dette bør utredes nærmere.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å åpne for tildeling av løyver også direkte til profesjonelle aktører organisert som en ordinær bedrift.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, viser til brev fra samferdselsministeren datert 25. februar 2011 og interpellasjonsdebatten om forholdene i taxinæringa 3. februar 2011. Disse medlemmer har lenge vært opptatt av utfordringene i taxinæringen. Det er betydelige utfordringer både når det gjelder konkurranseforholdene i næringa, arbeidsforholdene som ikke minst av næringa sjøl beskrives som krevende, og utfordringene med å få et godt taxitilbud i distriktene. Disse medlemmer berømmer derfor samferdselsministerens gjennomgang av yrkestransportloven og forskrifter, noe som også støttes av næringa selv. Den varslede gjennomgangen av yrkestransportloven er spesielt viktig for å hindre overkapasitet i byene, for å skape levelige arbeidsvilkår for sjåførene både i byene og i distriktene og for å gjøre det lettere å luke ut uønskede elementer i næringen. Disse medlemmer mener at løsningene ikke ligger i en avregulering og ytterligere liberalisering av næringa, og frykter at dette vil føre til enda vanskeligere forhold i bransjen.

Disse medlemmer understreker at det viktigste målet for de rødgrønne partiene er at publikum skal ha et godt og trygt taxitilbud. Derfor er disse medlemmer svært kritisk til taxipolitikken som føres av byrådet i Oslo, og som har ført til stor overkapasitet av drosjer. Situasjonen vil ytterligere forverres dersom byrådet gjennomfører den varslede utvidelsen av løyver. Det vil ha store miljømessige konsekvenser, og det vil ikke minst ha store arbeidsmiljømessige konsekvenser. Derfor er disse medlemmer også tilfredse med at statsråden har varslet en gjennomgang også av behovskriteriene.

I mange distrikter har anbud fra helseforetakene ført til et svekket drosjetilbud. Det gjelder spesielt i tilfeller hvor helsetransportene utgjør en stor andel av drosjeoppdragene og andre enn innehaveren av drosjeløyvet vinner anbudet. I slike tilfeller blir grunnlaget for drosjedriften dramatisk svekket, og det finnes eksempler på at løyver er sagt opp som følge av slike endringer. Dette er ikke minst alvorlig for eldre og syke som er avhengig av drosje. Derfor er disse medlemmer også svært tilfredse med at samferdselsministeren har varslet en tilpassing av løyvebestemmelsene i distriktene. Samtidig er det også viktig at transportplikten som følge av drosjeløyver og helseforetakenes transportoppdrag, ses i sammenheng.

Disse medlemmer foreslår:

«Dokument 8:77 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Ingebjørg Godskesen, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om moderne rammebetingelser for taxinæringen – vedtas ikke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig å gi forbrukerne av taxi et prissystem med sammenlignbare priser. Disse medlemmer ønsker derfor å gi løyvemyndigheten et økt ansvar for å være kontrollmyndighet for bransjen. Disse medlemmer viser til at dette inkluderer

• oppfølging av at det er synlig prisinformasjon i bil og på holdeplasser

• at kundene skal være forsikret om at sjåføren i bilen faktisk er riktig sjåfør

• at kundene skal føle seg trygge og kunne ha valgfriheten til å velge den sjåføren, den bilen, eller den drosjesentralen de selv vil.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. september 2011 innføres parallelltakst i enkeltreisesegmentet for alle i drosjer i hele landet, dvs. avstands- og tidsprising under hele drosjeturen uavhengig av drosjens hastighet. Dette vil gjøre det lettere å sammenligne priser mellom ulike drosjer og drosjesentraler. Disse medlemmer støtter dette, og mener samtidig at det bør være et minimumskrav at sjåføren behersker forståelig norsk og har bestått kjentmannsprøve.

Disse medlemmer viser til at taxiene fyller et transportbehov for forbrukergrupper som ikke har egen bil, jf. Representantforslag 30 S (2010–2011) om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å frigjøre drosjebransjen og forbrukerne av drosjetjenester fra dagens omfattende byråkratiske løsninger, som blant annet tallfestingen av antall løyver. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak med forslag til endret lov- og regelverk for drosjenæringen med vekt på deregulering og effektiv kontroll.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at taxinæringen er en svært detaljregulert bransje, der lokale myndigheter gjennom behovsprøving bestemmer hvor mange taxier det skal være. Disse medlemmer viser til at dette ville ha vært helt utenkelig i de fleste andre bransjer. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at det ikke finnes noen instans som regulerer antall butikker eller spisesteder. Disse medlemmer påpeker at et fritt marked forutsetter fri nyetablering. Etter disse medlemmers mening bør unødvendige og byråkratiske barrierer mot økt kapasitet på tilbudssiden reduseres til et minimum. Disse medlemmer ønsker derfor å fjerne behovsprøvingen av drosjeløyver, som i dag finnes i yrkestransportforskriften Kap. III om behovsprøvd løyve for persontransport utenfor rute med motorvogn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samferdselsministeren under en interpellasjonsdebatt om drosjenæringen 3. februar 2011, lanserte flere tiltak for å rydde opp i drosjenæringen. Dette medlem etterlyser konkret oppfølging av statsrådens løfter. Dette medlem er enig med samferdselsministeren i at det bør innføres krav til økonomi og kvalitet til en drosjesentral, at en bør se på muligheten for at løyvestyresmakten kan føre kontroll med drosjenæringen, at det bør innføres opplysningsplikt fra likningsmyndighetene, og at det bør vurderes regler for hvordan behovsprøvingen av drosjeløyve blir utført.