Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om tiltak for økt trygghet i byene. Som helse- og omsorgsministeren i svarbrev av 28. januar 2011 til komiteen vil også komiteen understreke at det ikke hersker noen tvil om det felles mål om å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn med økt livskvalitet for det enkelte menneske.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til den klare og vel dokumenterte sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk når det gjelder alkohol, og sammenhengen mellom alkoholkonsum og helseskade. Når tilgjengeligheten til alkohol øker, øker også forbruket. Når forbruket øker, øker også helseskadene (Sirus-rapport nr. 5 2010). Alkoholrelaterte helseskader er blant annet knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at flere av forslagene som fremmes i representantforslaget, har innvirkning på tilgjengeligheten til alkohol. Blant annet har reduksjon av skjenketiden ved utesteder fra kl. 03.00 til kl. 02.00 hatt en positiv effekt en rekke steder gjennom mindre bråk og vold, og forslaget støttes av politiet. Politiets råd om salgs- og skjenkebevillinger bør være styrende for om det skal gis skjenkebevilling eller ikke. Det er også nødvendig med regelendringer for antallet skjenkesteder i særlig volds- og urobelastede områder i byene, samt bruk av differensierte stengetider for skjenkesteder. Videre kan unntak fra normalskjenketid benyttes. Denne type tiltak bør inngå i kommunale planer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forslagene som her er fremmet, er grundig kommentert i brevet fra helse- og omsorgsministeren. Flertallet slutter seg til helse- og omsorgsministerens vurderinger og til ministerens henvisning til at en rekke av de foreslåtte tiltakene i representantforslaget har vært behandlet av Stortinget tidligere, jf. Innst. nr. 217 (2006–2007), eller ligger til behandling i Stortinget, jf. Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i alkoholloven.

Flertallet viser også til at forslag XV er gjennomført i forbindelse med endring av plan- og bygningsloven, der plandelen forplikter kommunene til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging, slik statsråden beskriver i sitt brev.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteen ser et stort behov for at det tilrettelegges for at det etableres rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år i byene, og imøteser forslag til ny folkehelselov fra regjeringen.

Komiteen mener en rekke tiltak for å tilrettelegge for et mer tilstedeværende politi er avgjørende for økt trygghet i byene, og komiteen imøteser resultatene av justisministerens resultatreform 2010–2013.

Komiteen imøteser også det arbeid som gjøres blant flere utvalg når det gjelder å justere politiets måleparametre slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende innsats.

Komiteen mener det må være en generell strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd. Det er positivt at regjeringen denne våren vil legge fram lovproposisjon for Stortinget som oppfølging av NOU 2008:15 Barn og straff, fra 2008.

Komiteen mener regjeringen må legge til rette for redusert saksbehandlingstid i domstolene, og mener det er positivt at regjeringen legger vekt på at domstolene kan gjøres mer effektive, blant annet gjennom økte bevilgninger i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener større frihet i forbindelse med skjenketid gir mindre opphopning av folk rundt utestedene. Dette kan igjen medføre færre aggressive mennesker og færre voldsepisoder. Disse medlemmer er opptatt av at politiet tar seg av dem som lager bråk, og at den enkelte som oppfører seg ordentlig og er ute på byen for å hygge seg, ikke skal straffes for at noen få lager bråk. Disse medlemmer understreker viktigheten av et synlig og konsekvent politi og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor Fremskrittspartiet bevilget 580 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til politiet, samt forslag om en ansettelsesgaranti for nyutdannede. Disse medlemmer viser til at folk flest opplever at synlig politi gir økt trygghet og mindre vold.

Disse medlemmer viser til tidligere forslag om en egen ungdomsdomstol som skulle dømme hurtig slik at ungdom fikk en rask reaksjon, samt Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor partiets ekstrabevilgning ville gjort at domstolen hadde kunnet holde en høyere effektivitet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen kunne foreslått sterkere virkemidler for å redusere vold og uro i tilknytning til utesteder som skjenker alkohol, som mulighet for politi og skjenkekontrollører til å stenge utesteder med en gang dersom de avdekker alvorlige lovbrudd som skjenking av mindreårige og overskjenking, og at ungdommer under aldersgrensen, i regi av den kommunale skjenkekontrollen, kan teste om de får kjøpt alkohol, samt at bevis som fremkommer i slik kontroll, kan brukes som bevis i en eventuell etterfølgende sak om fratakelse av skjenkebevilling, at når et skjenkested mister sin skjenkebevilling, gjøres det gjeldende for lokalet/den adressen der stedet drives i en periode på 6 måneder, og ikke bare for bevillingshaver. Dette medlem viser til Stortingets behandling av Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i alkohollovgivningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskapsbaserte tiltak som har innvirkning på tilgjengelighet til alkohol, inngår i kommunale planer.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i byene etableres rusfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer tilstedeværende politi.»

«Stortinget ber regjeringen justere politiets måleparametre slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende innsats.»

«Stortinget ber regjeringen innføre som en generell strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for redusert saksbehandlingstid i domstolene.»

Komiteen viser til merknad i Innst. 11 S (2010–2011):

«Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009). En enstemmig komité støttet i innstillingen forslaget om å be regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved å sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.

Komiteen mener at STAD-prosjektet er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen og kommunene som bygger på en forståelse om at jo lenger du har åpent, jo større krav stilles det til virksomheten, og jo strengere skal kontrollene være. I motsetning til 'Ansvarlig vertskap' er alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og konflikthåndtering.»

Komiteen mener STAD-prosjekter bør innføres i norske storbyer i 2012.

Komiteen viser til endring i plan- og bygningsloven fra 2009 som forplikter kommunene til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging. Komiteen imøteser veileder for kommunene som er under utarbeidelse fra Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), til bruk for oppfølging av dette punktet i plan- og bygningsloven.