3. Resultater av utvidede kontroller
- 3.1 De regionale helseforetakenes resultat-rapportering og måloppnåelse
- 3.2 Helseforetakenes ivaretakelse av ansvaret for pasientreiser
- 3.3 Norsk Helsenetts ivaretakelse av informasjonssikkerheten i helsenettet
- 3.4 Økonomien i Norsk Eiendomsinformasjon AS
- 3.5 Økonomisk mellomværende mellom universitetene og deres kommersialiseringsselskaper
- 3.6 Statskog SFs forretningsmessige drift
- 3.7 Oppfølging av Petoro AS' bidrag til merverdi
- 3.8 Internkontrollen i NSB
De regionale helseforetakene skal ifølge helseforetaksloven og vedtektene hvert år utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet. Meldingene skal vise hvordan krav er fulgt opp, og gi departementet grunnlag for styring og kontroll. Der de regionale helseforetakenes rapportering ikke har vært tilfredsstillende, har departementet de siste årene også innhentet supplerende informasjon til årlig melding.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad de regionale helseforetakene følger opp og innfrir utvalgte styringskrav i oppdragsdokumentene for 2009, samt å vurdere rapporteringskvaliteten i de årlige meldingene for 2009.
Riksrevisjonen har brukt tall fra Norsk pasientregister (NPR) på aktivitet, ventetid og andel rettighetspasienter.
Det er stor grad av samsvar mellom Riksrevisjonens og statsrådens vurderinger av kvaliteten på de regionale helseforetakenes resultatrapportering og måloppnåelse. Riksrevisjonen vil påpeke at mangelfull kvalitet i rapporteringen har vært et vedvarende problem gjennom flere år, og at det er behov for en tett og aktiv oppfølging fra departementet.
Riksrevisjonen vil framheve at de store forskjellene i praktiseringen av prioriteringsforskriften gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik forskriften forutsetter. Riksrevisjonen mener at arbeidet med å få til en mer enhetlig praktisering tar uforholdsmessig lang tid, og at departementet må kartlegge årsakene til ulikheter i praktiseringen av prioriteringsforskriften.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at kravene om ventetider for rettighetspasienter ikke er innfridd innen flertallet av helseregionene og fagområdene. Riksrevisjonen er særlig bekymret for at ventetiden fortsetter å øke innen somatikk, og at dette har vært en tendens over flere år. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil ha en tettere oppfølging av de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere ventetidene blant annet gjennom månedlig rapportering på ventelistetall fra Norsk pasientregister. Riksrevisjonen mener at utfordringen med økte ventetider er sentrale ledelsesoppgaver som må gis høyere prioritet i de regionale helseforetakene og i helseforetakene.
For å sikre god kvalitet på styringsdata er det viktig at alle helseforetak/institusjoner i landet er godkjent for og faktisk bruker det nye rapporteringsformatet NPR-melding. Departementet opplyser at det tas sikte på at alle helseforetak som rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), vil være godkjent innen utgangen av 2010. Riksrevisjonen understreker at gode rutiner for rapportering av data er nødvendig for å kunne følge utviklingen på sentrale nasjonale kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten som ventetid og fristbrudd, slik at pasienter får forsvarlig behandling til rett tid.
Komiteen viser til at de regionale helseforetakene hvert år ifølge helseforetaksloven skal utarbeide en melding om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet, og at det er påvist manglende kvalitet på form og innhold på disse meldingene over flere år. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring over dette og forutsetter at departementet gir implementeringen av nye veiledere høyere prioritet.
Komiteen vil også påpeke at kravet til ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusartede lidelser ikke er innfridd, og ber departementet følge opp dette.
Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke er mulig å vurdere andel fristbrudd på grunn av mang-lende rapportering og dårlig datakvalitet. Komiteen ber på bakgrunn av disse opplysningene om at departementet godkjenner samtlige helseforetak og institusjoner i landet for rapportering på formatert NPR-melding, slik at det blir mulig å få en komplett og sammenlignbar statistikk for nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor alle fagområder og å unngå fristbrudd.
Komiteen mener videre at det er høy risiko for at rettighetspasienter ikke blir prioritert slik som forskriften forutsetter, og ber departementet kartlegge årsakene til ulikheter i praktiseringen av prioritetsforskriften og gi høyere prioritet til utfordringen med økte ventetider.
En pasient som reiser til og fra undersøkelse og behandling som dekkes av det offentlige, har rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter ut over fastsatt egenandel. Rettigheten skal være med å sikre befolkningen lik tilgang til medisinsk behandling uavhengig av bosted.
Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel tur/retur nærmeste behandlingssted. Pasienten ordner selv reisen og krever utgiftene refundert i etterkant (reise uten rekvisisjon). Dersom pasienten av helsemessige årsaker ikke kan reise med rutegående transport, eller dette ikke finnes, har pasienten krav på rekvisisjon til annen transport (reise med rekvisisjon).
Stortinget vedtok i 2003 å overføre ansvaret for pasientreiser fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene. Overføringen av ansvaret har skjedd trinnvis gjennom årene 2004–2006, og reformen ble sluttført ved at ansvaret for saksbehandlingen av oppgjørene for reiser uten rekvisisjon ble overtatt av de regionale helseforetakene 1. januar 2010.
Det foretas årlig 3,5 millioner reiser med rekvisisjon og 0,8 millioner reiser uten rekvisisjon. I 2009 brukte de regionale helseforetakene om lag 2 mrd. kroner på pasientreiser. Volumet på pasientreiser forventes å øke framover, blant annet på grunn av den økte funksjonsfordelingen mellom sykehusene og overgang fra innleggelse til dagbehandling.
Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan utviklingen i kostnadseffektivitet for pasientreiser med rekvisisjon har vært i helseforetakene, med særlig vekt på de reisene som utføres med drosje eller turvogn. I tillegg omfatter undersøkelsen på hvilken måte helseforetakene legger til rette for en god kvalitet i tjenesten.
Resultatet av undersøkelsen bygger på analyse av innhentet dokumentasjon fra de fire regionale helseforetakene og de 17 helseforetakene som har ansvar for pasientreiser, egne beregninger basert på innhentet tallmateriale og samtale/intervju i planfasen av undersøkelsen med ansatte ved utførende enhet i to helseforetak. Videre er det foretatt en gjennomgang av de regionale brukerutvalgenes møteprotokoller for 2009, og offentlig tilgjengelige årsrapporter for 2009 fra pasient- og brukerombudene.
Undersøkelsen viser at den årlige veksten i kostnader til pasientreiser er redusert etter at helseforetakene overtok ansvaret i 2004. Riksrevisjonen vil påpeke at den lave graden av samordning av transporter og forskjellene i kostnader og kostnadsvekst mellom regioner og helseforetak, viser at det fortsatt er et uutnyttet potensial for en mer kostnadseffektiv tjeneste.
Når kontrollen med de økonomiske oppgjørene begrenser seg til stikkprøvekontroll av fakturaer og rekvisisjoner, er det etter Riksrevisjonens vurdering risiko for at alvorlige feil ikke oppdages. Etter Riksrevisjonens vurdering bør det utvikles et mer risikobasert kontrollsystem som kan gi helseforetakene bedre kontroll med ordningen.
Rutiner for og omfanget av kontroll og oppfølging av kvaliteten i tilbudet varierer sterkt mellom helseforetakene. Riksrevisjonen vil understreke at løpende oppfølging av transportørene om forhold utover de økonomiske oppgjørene er en forutsetning for å kunne ha kontroll med kvaliteten, og for å sikre at pasientene mottar en god tjeneste. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av 2010 vil ha en gjennomgang av status etter overføring av ansvaret for pasientreiser fra Nav til de regionale helseforetakene.
Komiteen viser til at graden av samordning når det gjelder transport varierer sterkt mellom helseforetakene. Komiteen finner det derfor ønskelig at det utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og som kan gi helseforetakene bedre kontroll med de økonomiske kravene som leverandørene fremmer, da dagens system innebærer risiko for at alvorlige feil ikke oppdages.
Komiteen vil også påpeke at Helse- og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene får flere og mer regelmessige brukerundersøkelser, da dette vil gi helseforetakene verdifull informasjon om pasientens oppfatning av kvaliteten på pasientreisene.
Det nasjonale helsenettet er et lukket nettverk som skal muliggjøre elektronisk kommunikasjon og sikker utveksling av pasientinformasjon mellom aktører i helse- og sosialsektoren i Norge. Tilknytning til nettet skal gi aktørene tilgang til å sende og motta elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske tjenester, fagsystemer og felles registre, online timebestilling og sikker tilgang til Internett. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. S. nr. 291 (2007–2008) understreket viktigheten av at pasientinformasjon utveksles på en rask og sikker måte, både for å sikre god oppfølging av pasienter og for å sikre en effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.
Norsk Helsenett AS ble stiftet 27. september 2004 av de regionale helseforetakene. Selskapet skulle ha et nasjonalt ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av det nasjonale helsenettet, og sørge for en infrastruktur som muliggjør sikker og effektiv elektronisk kommunikasjon mellom aktører i helsesektoren. Ansvaret innebærer at foretaket skal ha innført tiltak for å beskytte systemet i seg selv og infrastrukturen der informasjon utveksles. Virksomheten i Norsk Helsenett AS ble den 30. oktober 2009 overført til Norsk Helsenett SF, og underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Norsk Helsenett SF ivaretar sitt ansvar for informasjonssikkerheten i helsenettet.
Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for oppsummering av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen merker seg at Norsk Helsenett SF har iverksatt og planlegger flere tiltak for å redusere påviste svakheter og mangler ved foretakets interne rutiner og systemer for å ivareta informasjonssikkerheten i helsenettet.
Undersøkelsen viser at Norsk Helsenett ikke har tilfredsstillende rutiner og systemer for å sikre oppetid i helsenettet. Riksrevisjonen mener det er viktig at Norsk Helsenett får på plass de nødvendige tiltakene slik at foretaket kan sikre en effektiv og riktig reaksjon på sikkerhetshendelser i tråd med beste praksis på området.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det også svakheter ved Norsk Helsenetts risikovurderinger og sikkerhetstiltak før og etter tilkobling av kunder, særlig av små og mellomstore organisasjoner (SMO-kunder). Svakhetene øker sannsynligheten for at det eksisterer ukjent risiko som kan påvirke informasjonssikkerheten i helsenettet. Etter Riksrevisjonens vurdering kan håndteringen av ukjent risiko bli en utfordring for Norsk Helsenett framover, spesielt ettersom antallet SMO-kunder utvides i tråd med nasjonale føringer.
Riksrevisjonen understreker at det er viktig at både iverksatte og planlagte sikkerhetstiltak blir gjennomført, og at tiltakene blir regelmessig fulgt opp slik at informasjonssikkerheten i helsenettet til enhver tid er ivaretatt på en betryggende måte.
Komiteen finner det kritikkverdig at Norsk Helsenett mangler et enhetlig og strukturert system for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for endringshåndtering. Komiteen ber derfor Helse- og omsorgsdepartementet følge opp dette så raskt som mulig slik at man sikrer en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til enhver tid.
Justisdepartementet forvaltet statens eierinteresser i Norsk Eiendomsinformasjon fram til 1. juli 2010. Da ble forvaltningen av eierinteressene overført til Nærings- og handelsdepartementet.
I henhold til vedtektene skal selskapet utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til Grunnboken. Selskapet skal også på en kostnadseffektiv og sikker måte sørge for drift, forvaltning og utvikling av systemer for tinglysing i fast eiendom og borettsandeler. I henhold til avtaler med Justisdepartementet og Statens kartverk skal Norsk Eiendomsinformasjon formidle informasjon fra Grunnboken, Matrikkelen og Statens kartverks nasjonale kartserie. Norsk Eiendomsinformasjon har enerett til denne videreformidlingen, og som en følge av denne eneretten har selskapet også en plikt til videreformidling. Selskapet fastsetter selv prisnivået på sine tjenester.
Norsk Eiendomsinformasjon opererer i et monopol, og Justisdepartementet har lagt til grunn at dette skal gjenspeiles i prispolitikken, og at selskapet skal ha en rimelig avkastning på sine produkter. Både EØS-reglementet og ny offentlighetslov legger begrensninger på Norsk Eiendomsinformasjons muligheter til å ta betalt for offentlig informasjon. Selskapet kan bare kreve kostpris med et «rimelig tillegg» for avkastning. For selskaper som driver i skjæringspunktet mellom enerettsvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet er det med hjemmel i EØS-reglementet og konkurranseloven forutsatt at enerettsområdet ikke skal subsidiere den konkurranseutsatte virksomheten.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om selskapets prising av tjenester er kostnadsbaserte, og om selskapet drives på en kostnadseffektiv måte.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Norsk Eiendomsinformasjons monopolvirksomhet i den undersøkte perioden har gitt et betydelig overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke synes å ha gitt en tilfredsstillende avkastning. Riksrevisjonen har merket seg at den oversikten som Norsk Eiendomsinformasjon har gitt til Riksrevisjonen om driftsresultat per virksomhetsområde, ikke gir et helt presist bilde av den faktiske kostnadsfordelingen. Departementet har videre vist til at Norsk Eiendomsinformasjon har utarbeidet prisdokumentasjon i henhold til offentleglova, og at selskapets revisor i de tre årene undersøkelsen dreier seg om, har avgitt rene revisjonsberetninger om selskapet. Norsk Eiendomsinformasjon har på tross av disse forholdene ikke kunnet legge fram regnskapsinformasjon som viser at enerettsvirksomheten ikke subsidierer den konkurranseutsatte virksomheten i selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering har ikke Justisdepartementet sannsynliggjort at Norsk Eiendomsinformasjon har fulgt forutsetningen om at inntekter fra enerettsvirksomheten ikke skal subsidiere konkurranseutsatt virksomhet.
Riksrevisjonen har merket seg at de endringene som planlegges iverksatt fra 2011, vil kunne eliminere risikoen for kryssubsidiering. Dette forutsetter etablering av en reell konkurransesituasjon, og Riksrevisjonen vil derfor understreke viktigheten av at de planlagte endringene resulterer i reell konkurranse.
Departementet framhever at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som konsekvens av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Riksrevisjonen viser til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke mottatt noen kompensasjon for formidlingen av kartdata, og Riksrevisjonen legger derfor til grunn at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.
Departementet begrunner lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon ut fra at tinglysningen medfører spesielle kompetansebehov. Riksrevisjonen er enig i at god kompetanse knyttet til kjerneoppgavene er av stor viktighet, men etter Riksrevisjonens vurdering kan det likevel ikke sies at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon er gitt ut fra utpreget nøkternhet, som signalisert fra departementet.
Komiteen viser til at oppgaven med formidling av kartdata, som ble tillagt Norsk Eiendomsinformasjon som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 275 (2002–2003), jf. St.meld. 30 (2002–2003), er den oppgaven som synes å ha gått med størst underskudd de siste tre årene. Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn at selskapet skal kompenseres gjennom egne bevilgninger, dersom det pålegges å gjennomføre virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007). Selskapet har ikke mottatt noen kompensasjon for formidling av kartdata, og komiteen finner derfor at denne oppgaven etter forutsetningene skulle være lønnsom for selskapet i den aktuelle perioden.
Komiteen mener at Norsk Eiendomsinformasjon utfører viktige samfunnsmessige oppgaver tilknyttet formidling av eiendomsinformasjon, men stiller seg kritisk til at lønnsnivået i Norsk Eiendomsinformasjon i gjennomsnitt ligger 30 prosent høyere enn gjennomsnittet i IKT-bransjen, til tross for departementets signaler om nøkternhet i lønnsnivået.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen med all mulig tydelighet har gjort det klart at selskaper med betydelig statlig eierskap ikke skal være lønnsledende i sin bransje.
I 2002 fikk universiteter og høgskoler et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskning, spesielt for patenterbare forskningsresultater. Endringer i universitets- og høyskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven fra 1. januar 2003 medførte at universiteter og høyskoler fikk anledning til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte, men de fikk også et eksplisitt ansvar for å utbre anvendelse av vitenskapelige resultater. I Innst. O. nr. 58 (2001–2002) uttrykker kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at institusjonene må spille en mer aktiv rolle for at forskningsresultater i større grad anvendes slik at det kommer samfunnet til gode.
For å følge opp lovendringene etablerte flere av universitetene selvstendige aksjeselskaper, TTO-er (teknologioverføringsenheter / Technology Transfer Office), som en måte å organisere støttestruktur for kommersialisering på. Kommersialisering av forsk-ningsresultater er en prosess som omfatter søk og identifisering av ideer, vurdering og forvaltning av ideen, patentering, kommersialisering og gevinstrealisering. Kommersialisering skjer normalt gjennom lisensiering og/eller selskapsetablering. Aktiviteten i TTO-ene foregår i hovedsak før selve kommersialiseringen. Alle universitetene har gjennom skriftlige avtaler gitt fullmakt til sine tilknyttede TTO-er om å treffe vedtak om kommersialisering. I tillegg til at universitetene er eiere av TTO-ene, kjøper de også tjenester fra selskapene.
Forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalens 61 (1) inkluderer offentlige foretak. For å avgjøre når offentlige midler som tilføres et foretak, innebærer offentlig støtte, har EF-domstolen og EU-kommisjonen definert markedsinvestorprinsippet. Dette innebærer at dersom det offentlige tilfører kapital på andre vilkår enn hva en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt, foreligger i utgangspunktet offentlig støtte. Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv F-20-07. Rundskrivet har til hensikt å tydeliggjøre krav som følger av andre bestemmelser, blant annet EØS-avtalens regler om offentlig støtte og konkurranse. Reglementet slår fast at universitetene verken direkte eller indirekte kan subsidiere aktivitet i samarbeidende virksomhet, og at samarbeidende virksomhet fullt ut må dekke kostnadene som følger av dets aktivitet.
Målet for undersøkelsen er å vurdere i hvilken grad det økonomiske mellomværende mellom universitetene og TTO-selskapene er i samsvar med Stortingets forutsetninger om forbud mot offentlig støtte. Undersøkelsen omhandler TTO-selskapene tilknyttet universitetene i Oslo (UiO), Trondheim (NTNU), Bergen (UiB) og Tromsø (UiT).
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres. Riksrevisjonen merker seg de tiltakene som universitetene har iverksatt eller planlegger å iverksette for å forbedre avtaler og praksis. Dette er tiltak som etter Riksrevisjonens vurdering kan bidra til å redusere risikoen for subsidiering av selskapene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil starte en dialog med universitetene om organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at departementet også følger opp at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet og selskap, og at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke.
Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Riksrevisjonens understreker at departementets tilsynsfunksjon er viktig for å sikre at regelverkets forbud mot subsidiering overholdes. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor departementet følge opp kommersialiseringsvirksomheten på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Komiteen er ikke tilfreds med at det er påpekt betydelige svakheter i de systemene som universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene subsidieres.
Komiteen vil understreke viktigheten av at Kunnskapsdepartementet sørger for at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske mellomværende mellom universitet og selskap, slik at det i større grad kan etterprøves om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke. Komiteen mener også at Kunnskapsdepartementet, etter departementets egen vurdering, har tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å kunne vurdere om institusjonene innretter kommersialiseringsvirksomheten i samsvar med regelverket. Komiteen forutsetter at departementets oppfølging i fremtiden blir på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt materiale.
Statskog SF (Statskog) er et statsforetak eid av Landbruks- og matdepartementet. Statskog har grunnbokshjemmelen til nær en femdel av Norges fastlandsareal og er landets største skogeier. Foretaket forvalter om lag sju prosent av det samlede produktive skogarealet i landet. Statskogs forretningsdrift består i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning. Foretaket utfører også oppdrag for Landbruks- og matdepartementet i form av myndighetsutøvelse og forvaltningsoppgaver. For dette mottar Statskog godtgjøring i form av tilskudd.
Formålet med statens eierskap er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag. Det framgår av Statskogs vedtekter at formålet med foretaket er å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse med dette, og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt et avkastningskrav for Statskog på sju prosent av bokført egenkapital, eksklusiv skogavgiftsfond, regnet ut fra årsresultat etter skatt. Statskogs åpningsbalanse ble fastsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1992–1993) for Landbruksdepartementet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Statskog SF drives og styres i samsvar med foretakets forretningsmessige mål.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen har merket seg at det etter Landbruks- og matdepartementets vurdering er relevant å innta engangsinntekter fra blant annet verneerstatninger i resultatberegningen, og at Statskog har innfridd det fastsatte avkastningskravet, når engangsposter inkluderes i resultatet. Riksrevisjonen viser til at de regnskapsførte gevinstene kommer fra verneerstatninger og salg av skog. Ettersom Statskog skal ivareta ulike samfunnshensyn, har eiendommene en svært lav verdi i foretakets balanse. Gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessige vilkår er derfor ikke et resultat av foretakets ordinære drift. Riksrevisjonen fastholder derfor at Statskog i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften.
Undersøkelsen viser at foretaket har brukt store deler av overskuddet fra den forretningsmessige driften til å utføre egeninitierte samfunnsoppgaver. Riksrevisjonen er enig med departementet i at det ved opprettelsen av foretaket ble forutsatt at staten som grunneier skal prioritere samfunnsmessige hensyn høyt, og viser til at foretakets åpningsbalanse og avkastningskrav ble fastsatt ut fra dette hensynet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør derfor omfanget av egeninitierte samfunnsoppgaver ikke være større enn at Statskog likevel oppnår tilfredsstillende lønnsomhet i den løpende driften.
Undersøkelsen viser at Landbruks- og matdepartementet og Statskogs styre i den undersøkte perioden ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp at foretaket har innrettet virksomheten med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som er planlagt, og ser positivt på at statsråden vil benytte Riksrevisjonens undersøkelse i det videre arbeidet med mål- og resultatstyring knyttet til Statskog SFs forretningsmessige drift.
Komiteen viser til at Statskogs eiendommer skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat, og at Statskog har innfridd det fastsatte avkastningskravet når engangsposten inkluderes i resultatet. Komiteen mener imidlertid at gevinster fra verneerstatninger og salg på forretningsmessig vilkår ikke er et resultat av foretakets ordinære drift og er i likhet med Riksrevisjonen enig i at Statskog i den undersøkte perioden har hatt svak lønnsomhet i den løpende driften. Komiteen forutsetter at det videre arbeidet med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige drift blir løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet fremover i tråd med de tiltakene som er planlagt.
Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredel av Norges samlede olje- og gassreserver. SDØE-porteføljen har en nåverdi på 865 mrd. kroner. Det årlige kontantbidraget til staten var på 97 mrd. kroner i 2009 og 155 mrd. kroner i 2008.
Selskapets formål er i henhold til vedtektene «på vegne av staten for statens regning og risiko å ha ansvaret for og ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette». Selskapets hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) spesifiseres det at Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Som rettighetshaver for SDØE-andelene på norsk sokkel har Petoro mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell vekt på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster, kostnadsreduksjoner og økt utvinning.
Petoro er et heleid statlig aksjeselskap. Statens eierinteresser forvaltes av Olje- og energidepartementet. Selskapets kostnader dekkes av et statlig tilskudd, som også forvaltes av Olje- og energidepartementet.
Målet med undersøkelsen er å vurdere oppfølgingen av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra SDØE-porteføljen.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoros bidrag til å nå hovedmålet baseres i stor grad på Petoros aktivitetsrapportering og overordnede opplysninger om utviklingen i SDØE-porteføljen. Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementets styring og oppfølging av Petoro AS etter departementets egen vurdering er i samsvar med økonomiregelverket, og i henhold til departementets vurdering av risiko og vesentlighet knyttet til statens eierskap i selskapet. Riksrevisjonen og departementet er enige om at det er en krevende oppgave å gjennomføre beregninger knyttet til Petoros bidrag til merverdi. På bakgrunn av at Petoro ivaretar svært store verdier for staten, er det etter Riksrevisjonens vurdering likevel nødvendig at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Komiteen viser til at Petoros hovedmål er på et forretningsmessig grunnlag å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Komiteen har merket seg at Olje- og energidepartementet er fornøyd med departementets egen oppfølging. Komiteen mener imidlertid i likhet med Riksrevisjonen, at det kan stilles spørsmål ved om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig, og komiteen finner det derfor riktig at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
NSBs virksomhet består av persontrafikk med tog og buss, godstrafikk på jernbane samt eiendomsvirksomhet og en rekke støttefunksjoner.
I statens prinsipper for godt eierskap er det fastsatt at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Ved behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007) la komiteen til grunn at dette prinsippet, i likhet med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) og OECDs retningslinjer for statlig eierskap, blir fulgt opp i praksis i eierskapspolitikken. Ifølge NUES skal styret påse at selskapet har god risikostyring og internkontroll ut fra de bestemmelser som gjelder for selskapet. Anbefalingen om internkontroll er en presisering av styrets tilsynsansvar og skal bidra til at selskapet når fastsatte målsettinger og etterlever relevante lover og regler.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om internkontrollen i NSB gir rimelig sikkerhet for at selskapet når sine mål og etterlever relevante lover og regler. Undersøkelsen belyser internkontrollen i NSB på områdene trafikksikkerhet og driftstabilitet i persontogtrafikken i NSB AS og økonomien i NSB-konsernet.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene.
Riksrevisjonen viser til at NSBs system for risikohåndtering på trafikksikkerhetsområdet i hovedsak er basert på hendelses- og endringsbaserte risikoanalyser. Videre er oppfølgingen gjennom rapporter til ledelsen og styret basert på de mål som er satt på området. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at NSBs internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i tilstrekkelig grad er innrettet mot å sikre at regelverket etterleves. Riksrevisjonen viser også til at Statens jernbanetilsyn våren 2010 påpekte forhold som ikke er i samsvar med krav i sikkerhetsforskriften. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet vil følge opp selskapets arbeid med trafikksikkerheten i eierdialogen med selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering må departementet i sin oppfølging sikre seg at NSBs ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med lover og regler.
Statsråden opplyser at oppfølgingen av avkastningsmålet må ses i lys av de ytre forhold som har og vil påvirke NSBs økonomiske resultat, samt de tiltak selskapet har satt i verk for å forbedre resultatene. Riksrevisjonen viser til St.meld. nr. 13 (2006–2007), der det legges til grunn at konkrete avkastningsmål signaliserer overfor selskapets ledelse at eier vektlegger lønnsomhet for sine investeringer, og at avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennomsnitt for en periode på tre til fem år. Riksrevisjonens undersøkelse viser at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet. Departementet synes å ha akseptert dette. Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at avkastningsmålet settes til side som styringsverktøy. Riksrevisjonen vil i tillegg påpeke at Samferdselsdepartementet gjennom statlige kjøp av persontransporttjenester med tog har betydelig innvirkning på resultatutviklingen i persontogvirksomheten.
Departementet opplyser at det i den løpende oppfølgingen av selskapet ikke har fått klare indikasjoner på at internkontrollen er mangelfull. Riksrevisjonen vil framheve at Samferdselsdepartementet i sin forvaltning av eierinteressen i NSB skal følge opp at styret fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes bestemmelse om internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering medfører dette at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kritisk til at avkastningen i NSB-konsernet for hvert år i perioden 2008–2012 har vært eller planlegges å være lavere enn avkastningsmålet, og at departementet etter Riksrevisjonens oppfatning synes å ha akseptert dette. Flertallet deler Riksrevisjonens kritikk, og forutsetter at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar i NSB i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at NSBs overskudd skal brukes til å styrke toget som transportmiddel i Norge.