Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 23. februar 2011

Dokument 8:25 S (2010 - 2011) representantforslag om overtredelsesgebyr og rettssikkerhet for oppdrettsnæringen

Jeg viser til brev datert 17. februar 2011 med spørsmål fra Høyres representanter i næringskomiteen.

Spørsmål 1 lyder: Er det fortsatt slik at Fiskeri-direktoratet både skal ilegge overtredelsesgebyr (regionkontorene) og også være klageinstans (sentralt) eller er det slik at Fiskeridirektoratet sentralt skal ilegge overtredelsesgebyr, slik at depart...

I reaksjonsforskriften er Fiskeridirektoratet delegert kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr og andre reaksjoner. Fiskeridirektoratet kan imidlertid delegere denne kompetansen til sine regionkontor, noe jeg antar direktoratet vil gjøre. Vedtak om overtredelsesgebyr vil i så tilfelle bli truffet av regionkontoret mens direktoratet sentralt vil være klageinstans. Fiskeridirektoratet og regionkontorene er formelt og reelt å betrakte som adskilte forvaltningsorgan.

Spørsmål 2 lyder: Forskriften åpner for å ilegge overtredelsesgebyr også der det ikke foreligger fortjeneste. Etter akvakulturloven skal gebyret "stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen". Vi ber om en redegjørel...

Lovhjemmelen er akvakulturloven § 30 om overtredelsesgebyr. Setningen representantene viser til er i merknadene til reaksjonsforskriften § 10 reflektert slik: ”Det skal derfor alltid tas hensyn til om og i tilfelle hvor stor fortjeneste oppdretter har hatt ved overtredelsen. Utgangspunktet for vurderingen av gebyrets størrelse vil derfor være at lav eller ingen fortjeneste bør medføre at gebyrets størrelse blir i det nedre sjiktet. Departementet understreker imidlertid at det skal gjøres en helhetlig vurdering og at de øvrige vurderingstema som er angitt også skal tas hensyn til og tillegges vekt. Det kan innebære at gebyret settes både høyere og lavere enn utgangspunktet.”.

Jeg er klar over at flere har tatt til orde for at ordlyden i akvakulturloven ikke åpner for ileggelse av gebyr dersom det ikke foreligger fortjeneste. Etter mitt syn gir dette ikke uttrykk for en riktig forståelse av lovgivers intensjon ved bestemmelsen. Loven legger imidlertid opp til at det som utgangspunkt skal være en klar sammenheng mellom størrelsen på gebyret og fortjenesten. Det fremgår også tydelig av Ot.prp. nr. 61 (2004-2004) at det ikke har vært hensikten å avskjære muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr selv om det ikke foreligger fortjeneste: ”Ved utmålingen bør man legge vekt på momenter som overtredelsens omfang og virkning, samteventuellfortjeneste oppnådd ved overtredelsen” (min understreking). Ordlyden i loven må også sees i sammenheng med formålet om at det ikke skal lønne seg å overtre regelverket – lovteksten gjør derfor fortjeneste til et viktig element ved utmålingen. Jeg vil understreke at en bestemmelse om overtredelsesgebyr som forutsetter fortjeneste langt på vei vil være meningsløs, når brudd på akvakulturregelverket ikke rent sjelden kun vil medføre tap for oppdretter – slik som overtredelser som medfører rømming av fisk.

Spørsmål 3 lyder: ”Er det riktig at forskriften ikke skiller mellom overskridelse på selskapsnivå og på lokalitetsnivå, og hva er årsaken til dette?”

Det er riktig at forskriften ikke skiller mellom overtredelse på lokalitetsnivå og selskapsnivå. Årsaken til dette er at også overtredelser på lokalitetsnivå innebærer at oppdretter har hatt for mye fisk stående i sjøen, og at den ulovlige produserte fisken normalt vil gi oppdretter en fortjeneste. At fisken hypotetisk kunne stått på en annen lokalitet, endrer ikke dette. Jeg tilføyer at overtredelser på lokalitetsnivå som regel vil innebære større risiko for negative miljøeffekter enn overtredelser bare på selskapsnivå.

Spørsmål 4 lyder: Vi ber om en nærmere rede-gjørelse for domstolenes prøvelsesrett, og lovhjemmel for denne.

Det er ikke inntatt særlige regler om domstolenes prøvelsesrett i akvakulturloven, men spørsmålet er drøftet i Ot.prp. nr. 70 (2003-2004), og det er i Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) om lov om akvakultur henvist dit. Domstolenes prøvelsesrett er regnet som konstitusjonell sedvanerett, og departementet kan således ikke avgjøre spørsmålet om i hvilken grad domstolene skal prøve et vedtak om overtredelsesgebyr. Fiskeri- og kystdepartementet vil imidlertid – i en eventuell rettslig prosess – anføre at domstolene kan prøve et vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven fullt ut, med unntak for forvaltningens hensiktsmessighetsvurdering av om det skal ilegges gebyr. Dette skyldes at om en sanksjon skal ilegges vil bero på fritt skjønn etter opportunitetsprinsippet. Domstolene vil derfor etter Fiskeri- og kystdepartementets syn i utgangspunktet ikke kunne prøve dette spørsmålet med mindre det har foregått myndighetsmisbruk.

I departementets merknader til reaksjonsforskriften er det gjort rede for forholdet til domstolenes prøvelsesrett.