Vedlegg 1
Jeg viser til brev av 11. november 2010, der det bes om Fiskeri- og kystdepartementets vurdering av ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Ivar Kristiansen og Linda C. Hofstad Helleland. Forslaget lyder:
”Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om rettssikkerheten i oppdrettsnæringen, herunder med forslag til en endring av akvakulturlovens reaksjonsbestemmelse, slik at oppdrettsnæringens rettssikkerhet forbedres og den rettslige uklarhet som råder, fjernes.”
Jeg er enig med forslagsstillerne i at havbruksnæringen er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at sanksjoner skal gis etter en lovhjemmel som står på trygg grunn i forhold til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Den aktuelle lovbestemmelsen, akvakulturloven § 30, ble vedtatt av et enstemmig Storting 17. juni 2005 etter at Bondevik II-regjeringen, med daværende fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen (H) som ansvarlig statsråd, fremmet forslag om ny akvakulturlov i vårsesjonen samme år. I forarbeidene til den aktuelle lovbestemmelsen er det vist til forarbeidene til deltakerloven, hvor forholdet til Grunnloven og EMK er drøftet nærmere. Blant annet tar forarbeidene opp viktige rettssikkerhetsspørsmål som domstolenes prøvelsesrett og hvilke minimumsrettigheter som kommer til anvendelse ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Stortinget har derfor allerede blitt forelagt, og vurdert, de rettssikkerhetsprosedyrene som skal gjelde ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven.
Akvakulturloven har én straffebestemmelse og én bestemmelse om overtredelsesgebyr. Skyldkravet i disse bestemmelsene er ulikt. For at et brudd på akvakulturregelverket skal kunne straffes, må overtredelsen være grovt uaktsom eller forsettlig. Når det gjelder overtredelsesgebyr omfattes også uaktsomme overtredelser. Dette innebærer at Stortinget har bestemt at enkelte regelbrudd ikke skal kunne følges opp av politi og påtalemyndighet, men utelukkende skal håndteres av fiskerimyndighetene gjennom bruk av overtredelsesgebyr.
Jeg viser til at Sivilombudsmannen, i sin vurdering av den såkalte Polarlaks-saken (som forslagsstillerne også viser til), fant begrunnet tvil om overtredelsesgebyret som ble ilagt Polarlaks var straff i Grunnlovens forstand. Fiskeri- og kystdepartementet gjennomgikk senere, på bakgrunn av ombudsmannens uttalelse, forskriften på nytt og fant at reaksjonsforskriften § 10 ikke hadde tilstrekkelig hjemmel i akvakulturloven § 30.
Departementet opphevet derfor § 10 i reaksjonsforskriften, og satte i gang arbeid med en ny § 10. Dette fordi jeg mener det er viktig å ha en operativ forskriftsbestemmelse om utmåling av overtredelsesgebyr ved biomasseoverskridelser. Formålet er blant annet å sikre en ensartet og god praksis som gir forutsigbarhet for havbruksnæringen. Et utkast til ny bestemmelse ble sendt på høring i sommer med høringsfrist 1. oktober. På bakgrunn av høringsinnspillene, som også forslagsstillerne viser til, er det naturlig å vurdere enkelte endringer i det forslaget som ble sendt på høring samt klargjøre og presisere i merknader til de aktuelle bestemmelsene, blant annet domstolenes mulighet for prøving av vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Jeg tar sikte på å sluttføre denne prosessen med det første, og vil i den forbindelse også legge opp til å gjøre det tydelig hvilke overtredelser som bør politianmeldes og hvilke som skal vurderes administrativt.
Vi ser nå at det kan være hensiktsmessig å vurdere om akvakulturloven § 30 bør utformes på en annen måte. Dette gjelder for eksempel hvordan gebyret skal utmåles og forholdet til domstolene. Akvakulturloven er nå fem år gammel, og jeg mener det derfor kan være på tide å foreta en etterkontroll med loven. Foruten å vurdere ordlyden i bestemmelse om overtredelsesgebyr, vil det samtidig kunne være aktuelt å vurdere evt. andre forslag til endringer. Jeg vil derfor vurdere nærmere å fremme en Prop. L, som tidligst kan legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2011.
Jeg viser her til mitt svar av 30. august 2010 på spørsmål nr. 1591 (2009-2010).
Som det fremgår av Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011) mener regjeringen at det bør tildeles 4 nye tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret til dem som mistet tillatelser i klageomgangen. I denne saken har statsråd Trond Giske vært settestatsråd.