Vedlegg
Det vises til brev av 17. november d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 31 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll og Oscar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken for gasskraftverk. Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge, slik at gasskraftverkene kan bygges uten krav til rensing ved oppstart. Staten skal samtidig fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant å etablere CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.”
Industrikraft Møre ble gitt energikonsesjon gjennom stadfesting av NVEs vedtak av Olje- og energidepartementet. Energikonsesjonen inneholder ingen krav til CO2-utslipp fra anlegget. Utslippstillatelsen og spørsmålet om fastsettelse og eventuelle endringer i CO2- reguleringer i slike tillatelser ligger under Miljøverndepartementets og miljøvernminsterens ansvarsområde.
Som Olje- og energiminister har jeg ansvar for bl.a. strømforsyningen. De senere årene har det vært nødvendig med økt oppmerksomhet på flere regioners forsyningssikkerhet. Dette gjelder særlig Midt-Norge, men også Bergensområdet er et eksempel på dette. Årsakene til disse forsyningssikkerhetsproblemene er primært at det i regionene har kommet store forbruksøkninger knyttet til industrien og petroleumssektoren. I Midt-Norge er dette særlig knyttet til utvidelsene av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen Lange.
Regjeringen har i løpet av de fem årene som har gått etter tiltredelsen gjennomført svært omfattende tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er to hovedelementer i Regjeringens politikk:
Tiltak i regi av Statnett
Satsing på fornybar energi og energiomlegging
De tiltak som alt er gjennomført har bedret situasjonen i regionen. Regjeringen legger imidlertid opp til å gjennomføre ytterligere betydelige tiltak for å bedre situasjonen.
Når det gjelder gasskraftverk i Midt-Norge vil jeg minne om at Industrikraft Midt-Norge siden 2001 har hatt et gasskraftprosjekt på Skogn som har hatt alle nødvendige tillatelser til å starte bygging, uten krav til CO2-håndtering. Det har vært hatt god og konstruktiv kontakt med utbygger underveis vedrørende mulighetene for realisering av gasskraftverket. Utbygger har så langt ikke realisert planene.
Jeg vil også vise til at Norge i løpet av de siste fem årene har hatt en markert økning i bruken gass til produksjon av elektrisk kraft, med prosjektene som er realisert på Kårstø, Mongstad og på Snøhvit. Samtidig har vi påtatt oss nasjonale utslippsforpliktelser som over tid kan bli strammere. I forhold til blant annet Mongstad og Kårstø er det satt i gang et omfattende teknologiløp for å få fram effektive renseløsninger. Dette arbeidet er krevende, både i forhold til ambisjonene på tid og kostnader. Spørsmålet om rammebetingelsene i nye gasskraftkonsesjoner i denne perioden bør derfor vurderes både på bakgrunn våre nasjonale klimaforpliktelser, framgangen i teknologiutviklingen og hvilke andre alternativer som både kostnadsmessig og tidsmessig er tilgjengelige for å sikre kraftforsyningen til lavest mulig miljøkostnad.
Det viktigste tiltaket som gjenstår i forhold til å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er å få realisert en ny kraftledning mellom Ørskog og Sogndal. I denne forbindelse tok jeg for kort tid siden initiativ til delvedtak slik at byggingen av denne kraftlinjen kan komme tidligere i gang.