Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010
Dette dokument
- Innst. 167 S (2010–2011)
- Kildedok: Meld. St. 4 (2010–2011)
- Dato: 14.12.2010
- Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Sidetall: 12
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Anmodningsvedtak i stortings-sesjonen 2009–2010
- 3. Anmodningsvedtak fra stortings-sesjonen 2008–2009
- 4. Anmodningsvedtak fra stortings-sesjonen 2007–2008
- 5. Komiteens tilråding
Til Stortinget
Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 9b forutsetter at regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet var meget stort.
Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortings-sesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
2000–2001 | 183 |
2001–2002 | 141 |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
2008–2009 | 35 |
2009–2010 | 8 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) sidene 90-92, og Innst. S. nr. 142 (2003–2004). Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005 til stortingssesjonen 2005–2006. Dette må også ses i sammenheng med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2009–2010. Svarene er inntatt i kapittel 2 i meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i meldingens kapittel 3.
Meldingens kapittel 4 inneholder en omtale av ett vedtak fra stortingssesjonen 2007–2008. Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. 122 (2009–2010) uttrykkelig har bedt om en videre oppfølging.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid ble gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at:
«… når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessige, må regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort.»
Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære proposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for regjeringens oppfølging. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne meldingen bare bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket, vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, registrerer at meldingen om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010 viser et svært lavt antall vedtak. Åtte anmodningsvedtak er et av de laveste antall siden ordningen med en årlig stortingsmelding fra Statsministerens kontor om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, ble innført. Det er ikke fremmet utredningsvedtak i perioden.
Av vedtakene fattet i sesjonen 2009–2010 kan ett kvitteres ut, mens de øvrige opprettholdes i påvente av oppfølging. Komiteen registrerer videre at av 12 saker fra perioden 2008–2009, er fortsatt åtte under oppfølging. Ett vedtak fra 2007–2008 er tilfredsstillende besvart og kan utkvitteres.
Komiteen har valgt å kommentere regjeringens svar på de vedtak komiteen mener krever ytterligere oppfølging, og tar de øvrige svar til orientering.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Jf. innstillingens tilråding nr. II.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Det fremmes en lovproposisjon i løpet av 2010 om ny pensjonsordning for høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor, samt nødvendige tilpasninger av eksisterende ordninger for stortingsrepresentanter og statsråder til endret alderspensjon i folketrygden, slik at reglene kan vedtas og tre i kraft fra 1. januar 2011.
Det fremmes en lovproposisjon om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer våren 2011. Proposisjonen vil også omfatte overgangsordninger for de som har opptjening både etter dagens og nytt regelverk.»
Komiteen registrerer at regjeringen er i ferd med å gjennomføre vedtaket i henhold til Stortingets anmodning. Komiteen avventer lovproposisjonen om ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter våren 2011 før vedtaket utkvitteres. Komiteen viser også til Stortingets behandling av Prop. 19 L (2010–2011) om nødvendige lovendringer for stortingspensjonen fra 1. januar 2011.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet uttaler i brev 1. september 2010:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:14 S (2009–2010), jf. Innst. 179 S (2009–2010).
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene og saksforbud for politikere. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil på bakgrunn av dette arbeidet foreta en vurdering av regelverket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet er avsluttet.»
Komiteen viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Prop. 1 S (2009–2010) om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, jf. Innst. 11 S (2009–2010).
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bidra til at det etableres gode rutiner i den offentlige tannhelsetjenesten slik at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.
Det vil bli rapport på status for oppfølgingen av oppdraget i Helsedirektoratets årsmelding fra 2010.»
Komiteen viser til anmodningsvedtaket og registrerer at det i svaret vises til rapportering om etablering av rutiner ved den offentlige tannhelsetjeneste i Helsedirektoratets årsmelding for 2010. Komiteen vil peke på at Helsedirektoratets årsmelding ikke er til behandling i Stortinget. Komiteen forutsetter at statsråden rapporterer tilbake til Stortinget og avventer slik tilbakemelding før vurdering av om saken kan utkvitteres finner sted.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av straffeprosessloven hvor det innføres en ubetinget etterforskningsplikt uavhengig av mistanke hos politiet og påtalemyndigheten når barn dør plutselig og uventet. Stortinget forutsetter at regjeringen i forbindelse med lovendringen foretar endringer i påtaleinstruksen, slik at Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av etterforskningsplikten.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2010:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt arbeidet med å utarbeide et høringsnotat med forslag om at plutselige og uventede dødsfall hos barn alltid skal etterforskes, uavhengig av om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Stortinget vil bli nærmere orientert i forbindelse med en lovproposisjon.»
Komiteen viser til Justis- og politidepartementets svar og avventer nærmere orientering før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan ordningen med dødsstedsundersøkelser organiseres i andre land, herunder om og hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen er vurdert – og orientere Stortinget i egnet form om dette.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 24. august 2010:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å undersøke organiseringen av eventuelle dødsstedsundersøkelser uten mistanke om straffbare forhold i andre land, og om hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon er vurdert.
Stortinget vil bli nærmere orientert om undersøkelsen i forbindelse med en lovproposisjon.»
Komiteen viser til Justis- og politidepartementets svar og avventer nærmere orientering før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til brev av Stortingets justiskomité der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre uttaler følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til vedtak nr. 190, 4. mars 2010 og Justisdepartementets brev av 24. august 2010. Disse medlemmer ønsker departementets svar på når undersøkelsen om dødsstedsundersøkelser og en oppfølgende lovproposisjon kan foreligge.»
Disse medlemmer slutter seg til dette.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 20. august 2010:
«Kunnskapsdepartementet har bedt Forskningsrådet om en vurdering av hvordan Forskningsrådets tilskuddsvilkår kan benyttes til å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven. Forskningsrådet ga sitt innspill i juni 2010. Innspillet fra Forskningsrådet skal sendes på høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget etter høringsrunden.»
Komiteen viser til den mottatte redegjørelse og avventer statsrådens tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan motvirke dagens kjønnsdelte arbeidsmarked og øke jenters og gutters reelle muligheter til å ta i bruk egne talenter gjennom utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 20. august 2010:
«Vedtaket vil følges opp gjennom den kommende melding til Stortinget om ungdomstrinnet.»
Komiteen viser til Stortingets anmodning om en vurdering av tiltak som kan motvirke dagens todelte arbeidsmarked, og avventer innholdet i den kommende melding om ungdomstrinnet, før det kan tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet er ferdigstilt.»
Komiteen viser til opplysning om at oppfølging av anmodningsvedtaket først vil skje etter at arbeidet med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er ferdigstilt. Komiteen avventer redegjørelse for oppfølgingen før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009). Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten 'Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet' (IS-1815) til departementet i mai 2010.
I tråd med Stortingets behandling er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Planene forventes å være på plass i oktober 2010. Helsedirektoratet er også gitt i oppdrag å utarbeide felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale av oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop.1 S (2010–2011) for Helse- og omsorgsdepartementet sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 352:
«Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten, Tjenestekvalitet og kapasitet (IS-1815), til departementet i mai 2010. I rapporten anbefaler Helsedirektoratet flere tiltak, blant annet moderne distriktsjordmor (dvs. kjent jordmor og ambulant jordmortjeneste ved lang reisevei til fødested), jordmorkoordinator og nybegynnerstillinger. Flere av forslagene forutsetter samhandling innen og mellom nivåer i helsetjenesten. I denne sammenheng blir utformingen av avtaler mellom helseforetak og kommuner om felles utnyttelse av jordmorressursene av stor betydning. I behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) understreket komiteen at de regionale helseforetakene og kommunene sammen må ta ansvar for et helhetlig helsetilbud. I tråd med innstillingen er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Det vises til omtale under kap. 732.
I Innst. 212 S (2009–2010), Om Samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform, støtter komiteen departementets anbefaling om avtaler som et velegnet og viktig verktøy for å understøtte samhandling. Det er gjort gode erfaringer med rammeavtalen mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet fra 2007 som skulle understøtte inngåelse og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak og helseforetak som likeverdige parter. I oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008–2009) vil departementet foreslå å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom helseforetak og kommunene. I tråd med prinsippet om at helsehjelp bør utføres på laveste effektive omsorgsnivå, vil utviklingen av en ny, framtidig kommunerolle innebære at en større andel av helsetjenestene leveres i kommunene. Dette bør også gjelde jordmortjenesten og barselomsorgen. Både lokale avtaler og faglige retningslinjer vil være viktige verktøy for å oppnå dette og sikre koordinerte tjenester for dem som har behov for slike.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til redegjørelsen over, og anser at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helse- og omsorgskomiteen er bedt om å uttale seg om oppfølgingen av vedtaket, og viser til at helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:
«Helsedirektoratet leverte i mai 2011, i forbindelse med oppfølging av vedtaket, en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet; utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Departementet har ikke avsatt spesifikke midler for 2011 til å følge opp de foreslåtte tiltakene i rapporten. Disse medlemmer mener dette er uheldig.»
Disse medlemmer slutter seg til dette.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens 'Opptrappingsplan for rusfeltet 2007–2010' med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september 2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen, St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Komiteen viser til Helse- og omsorgsdepartementets svar og avventer en redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med en egen melding til Stortinget om ruspolitikken i 2011.
«Stortinget ber regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen, som er sendt på alminnelig høring.»
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten. Komiteen avventer dette før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Komiteen viser til vedtak hvoretter regjeringen anmodes om å legge fram en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen vil imidlertid understreke at når Stortinget ber regjeringen komme tilbake i en egen sak, bør dette skje med mindre det foreligger en utfyllende begrunnelse for hvorfor vedtaket ikke gjennomføres i tråd med ordlyden i Stortingets vedtak.
Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før det tas stilling til utkvittering av vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før saken utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september 2010:
«Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen har merket seg at departementet har mottatt en utredning fra de nasjonale forsknings-etiske komiteer som vil bli vurdert og fremlagt for Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Arbeidet starter etter at rapporten om 'Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss' er lagt fram for Samferdselsdepartementet.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 26. august 2008:
«Samferdselsdepartementet mottok rapporten 'Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss' i mai 2008. For eventuelt å kunne innføre særlige tiltak for trafikantgruppen skolebarn i buss må det foretas omfattende og kompliserte vurderinger av økonomisk, juridisk og praktisk art. Departementet er nå i gang med å vurdere resultatene i rapporten, og vil i det videre arbeidet gjennomføre nødvendige utredninger for å følge opp Stortingets anmodning. Stortinget vil bli informert om oppfølgingen.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 19. august 2009:
«Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2009–2010).»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 20. august 2010:
«I Innst. 122 S (2009–2010) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen fremgår det at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringen har vurdert, men ikke har planer om å innføre et påbud om sitteplass for skolebarn ved skoleskyss med buss. Medlemmene peker på at formålet med regjeringens vurderinger fortsatt må være å endre dagens praksis. Dette flertallet skriver videre 'Disse medlemmer ber regjeringen vurdere endringer i regelverk for å sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebussen'. Samferdselsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop. 1 S (2010–2011) for Samferdselsdepartementet sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 402:
«Oppfølginga av oppmodingsvedtaket er gjort greie for i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010), jf. St.meld. nr. 4 (2008–2009)/Innst. S. nr. 119 (2008–2009).
I Innst. S nr. 122 (2009–2010) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen går det fram at medlemer frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at regjeringa har vurdert, men ikkje har planar om å innføre eit påbod om sitjeplass for skulebarn ved skuleskyss med buss. Medlemene peikar på at formålet med regjeringa sine vurderingar framleis må vere å endre dagens praksis. Dette fleirtalet skriv vidare «Disse medlemmer ber regjeringen vurdere endringer i regelverk for å sikre alle skole-elever rett til sitteplass i skolebussen.
Samferdselsdepartementet har i samarbeid med dei departement som dette gjeld, gjort ei utgreiing av spørsmål om trygging av barn ved skuleskyss. Som eit resultat av dette vil Samferdselsdepartementet utarbeide forslag til regelverksendringar for det formål å kunne regulere nærmare forhold som knyter seg til trafikktryggleik ved skuleskyss i buss. Målet for dette lov- og forskriftsarbeidet vil vere å leggje til rette for ei innfasing av krav om sitjeplass og bilbelte ved utlysing og inngåing av nye avtalar knytt til skuleskyss.
Særlege tryggingskrav ved skuleskyss bør i utgangspunktet omfatte all transport som fell inn under opplæringslova. Elevar med skyssrett bør også ha same krav til tryggleik uavhengig av om skuleskyssen skjer med eiga skulerute eller er integrert i det ordinære rutetilbodet, og tryggleikskrava bør gjelde for alle elevar i grunnskulen og på vidaregåande skule. Eit krav om sitjeplass ved skuleskyss i buss bør i praksis forståast som ei plikt for fylkeskommunane til å dimensjonere skysstilbodet ut frå at alle elevar med skyssrett skal ha tilbod om sitjeplass. Fylkeskommunane bør framleis ha eit visst spelerom for lokal tilpassing av tenesta, og til å utforme eit kostnadseffektivt skysstilbod ut frå lokale forhold. Dei nemnde krava til skuleskyss bør av tekniske og praktiske årsaker ikkje omfatte skuleskyss som skjer med klasse I buss (bybuss).
Det mest hensiktsmessige vil vere å innføre eit krav om sitjeplass og bilbelte ved utlysing av nye anbod og ved start av nye kontraktar mellom fylkeskommunane og busselskapa, men seinast innan starten av skuleåret 2015–2016. Å gi lov- og forskriftsendringar tilbakeverkande kraft på avtalar fylkeskommunane alt har inngått med transportselskap, vil medføre økonomiske og juridiske konsekvensar som gjer at dette ikkje er tilrådeleg. Likeeins vil eit generelt krav om ettermontering av bilbelte få eit omfang, og ha praktiske og økonomiske konsekvensar som tilseier at det ikkje bør stillast krav om dette, sjølv om ettermontering kan vere ein mogleg konsekvens for enkelte transportselskap, dersom dei skal kunne oppfylle kravet om bilbelte ved skuleskyss i buss.
Det er fylkeskommunane og kommunane som er ansvarlege for å finansiere skuleskyssordninga. Dei økonomiske konsekvensane og korleis tiltaka eventuelt skal finansierast vil bli nærmare vurdert i samband med det føreståande regelverksarbeidet. Dei økonomiske konsekvensane vil m.a. vere avhengig av omfanget av dei tiltaka som blir innførte, om innføringa skal skje ved å framskunde utfasinga av transportselskapa sin busspark eller ved ettermontering av bilbelte i eldre bussar eventuelt på anna måte, kor lang overgangsperiode som blir gitt til fylkeskommunane for innføring av dei nye krava osv. Det vil bli gjort ei nærmare vurdering av kva meirkostnadar dei nye påboda vil medføre og korleis inndekning av desse skal skje.»
Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvor Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Komiteen registrerer at slik vurdering har funnet sted og finner på den bakgrunn at anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
Komiteen viser for øvrig til transport- og kommunikasjonskomiteens brev av 25. oktober 2010 til kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende behandlingen av Meld. St. 4 (2010–2011) hvor det heter «Komiteen tar sikte på å følge opp aktuell sak innen komiteens saksområde i innstillingen til statsbudsjettet for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011), og vil vise til merknader fra partiene i den forbindelse» og anser saken som avsluttet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 4 (2010–2011) – om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2009–2010 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 14. desember 2010
|
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
|
leder |
ordfører |