3. Anmodningsvedtak fra stortings-sesjonen 2008–2009
- 3.1 Helse- og omsorgsdepartementet
- 3.2 Kunnskapsdepartementet
«Stortinget ber regjeringen utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av St. prp. nr. 1 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Som del av reformen er det et siktemål å klargjøre kommunenes framtidige oppgaver og ressursbehov. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Oppfølgingen av anmodningsvedtaket sees i sammenheng med departementets arbeid med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009) punkt 17.2 Lovtiltak.
Videre oppfølging av anmodningsvedtaket vil skje etter at dette arbeidet er ferdigstilt.»
Komiteen viser til opplysning om at oppfølging av anmodningsvedtaket først vil skje etter at arbeidet med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er ferdigstilt. Komiteen avventer redegjørelse for oppfølgingen før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Helsedirektoratet som omhandler oppfølgingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, bedt Helsedirektoratet utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for 2011.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Vedtaket er truffet ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009). Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten 'Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet' (IS-1815) til departementet i mai 2010.
I tråd med Stortingets behandling er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Planene forventes å være på plass i oktober 2010. Helsedirektoratet er også gitt i oppdrag å utarbeide felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale av oppfølging av vedtaket i Prop. 1 S (2010–2011).»
I Prop.1 S (2010–2011) for Helse- og omsorgsdepartementet sies det følgende om oppfølging av vedtak nr. 352:
«Helsedirektoratet har hatt i oppdrag å utrede behovet for å styrke jordmortjenesten med hensyn til kapasitet og kvalitet og leverte rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten, Tjenestekvalitet og kapasitet (IS-1815), til departementet i mai 2010. I rapporten anbefaler Helsedirektoratet flere tiltak, blant annet moderne distriktsjordmor (dvs. kjent jordmor og ambulant jordmortjeneste ved lang reisevei til fødested), jordmorkoordinator og nybegynnerstillinger. Flere av forslagene forutsetter samhandling innen og mellom nivåer i helsetjenesten. I denne sammenheng blir utformingen av avtaler mellom helseforetak og kommuner om felles utnyttelse av jordmorressursene av stor betydning. I behandlingen av St. meld. nr. 12 (2008–2009) understreket komiteen at de regionale helseforetakene og kommunene sammen må ta ansvar for et helhetlig helsetilbud. I tråd med innstillingen er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag, sammen med berørte kommuner, å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Det vises til omtale under kap. 732.
I Innst. 212 S (2009–2010), Om Samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform, støtter komiteen departementets anbefaling om avtaler som et velegnet og viktig verktøy for å understøtte samhandling. Det er gjort gode erfaringer med rammeavtalen mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet fra 2007 som skulle understøtte inngåelse og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak og helseforetak som likeverdige parter. I oppfølgingen av St. meld. nr. 47 (2008–2009) vil departementet foreslå å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom helseforetak og kommunene. I tråd med prinsippet om at helsehjelp bør utføres på laveste effektive omsorgsnivå, vil utviklingen av en ny, framtidig kommunerolle innebære at en større andel av helsetjenestene leveres i kommunene. Dette bør også gjelde jordmortjenesten og barselomsorgen. Både lokale avtaler og faglige retningslinjer vil være viktige verktøy for å oppnå dette og sikre koordinerte tjenester for dem som har behov for slike.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til redegjørelsen over, og anser at vedtaket er tilfredsstillende fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helse- og omsorgskomiteen er bedt om å uttale seg om oppfølgingen av vedtaket, og viser til at helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:
«Helsedirektoratet leverte i mai 2011, i forbindelse med oppfølging av vedtaket, en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet; utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Departementet har ikke avsatt spesifikke midler for 2011 til å følge opp de foreslåtte tiltakene i rapporten. Disse medlemmer mener dette er uheldig.»
Disse medlemmer slutter seg til dette.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok nr. 8:79 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 323 (2008–2009).
Regjeringen la 19. juni 2009 fram St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen for Stortinget. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester, og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige er en pasientgruppe som fokuseres i arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil, basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008–2009), følge opp anmodningsvedtaket som del av Samhandlingsreformen. I tillegg vises det til det løpende arbeidet for å styrke tjenestenes kapasitet og kvalitet som skjer knyttet til regjeringens 'Opptrappingsplan for rusfeltet 2007–2010' med konkrete forslag i Prop. 1 S (2009–2010).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 14. september 2010:
«Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i arbeidet med melding til Stortinget om ruspolitikken 2011 og forlenge opptrappingsplanen ut 2012. Oppfølgingen av Samhandlingsmeldingen, St.meld. nr. 47 (2008–2009), vil også utgjøre en viktig del av den videre satsingen på helhetlig rusbehandling og oppfølging.»
Komiteen viser til Helse- og omsorgsdepartementets svar og avventer en redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i forbindelse med en egen melding til Stortinget om ruspolitikken i 2011.
«Stortinget ber regjeringen arrangere en konsensuskonferanse, der representanter fra både fagmiljø og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby heroinassistert behandling for rusmiddelavhengige i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:93 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 326 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har som mandat å utrede tiltak overfor gruppen av de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalget er bedt om å sikre seg at berørte parter får komme med innspill til utvalgets arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av utvalgets innstilling.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Stoltenberg-utvalget har hatt som mandat å utrede tiltak overfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, herunder spørsmålet om heroinassistert behandling. Utvalgets innstilling ble lagt frem i juni 2010. Utvalget var bedt om å sikre seg at berørte parter fikk komme med innspill til arbeidet. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen, som er sendt på alminnelig høring.»
Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i tilknytning til oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten. Komiteen avventer dette før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2009:
«Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).
Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet vil berørte yrkesorganisasjoner inviteres til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet overtar saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning i løpet av 2011. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 25. august 2010:
«Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utforme og etablere en ny spesialistgodkjenningsordning for leger, tannleger og optikere. I dette arbeidet er berørte yrkesorganisasjoner invitert til et samarbeid. Det legges opp til at Helsedirektoratet vil kunne overta saksbehandlingen av enkeltsøknader om spesialistgodkjenning innen utgangen av 2011.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til den fremtidige ordning for godkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»
Komiteen viser til vedtak hvoretter regjeringen anmodes om å legge fram en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Komiteen registrerer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen vil imidlertid understreke at når Stortinget ber regjeringen komme tilbake i en egen sak, bør dette skje med mindre det foreligger en utfyllende begrunnelse for hvorfor vedtaket ikke gjennomføres i tråd med ordlyden i Stortingets vedtak.
Komiteen avventer regjeringens tilbakemelding før det tas stilling til utkvittering av vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 349 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2009:
«Når det gjelder CI-opererte barn/elever som velger talespråk, så ga Kunnskapsdepartementet 17. februar 2009 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forskrifter for CI-opererte barn som velger talespråk med svarfrist 1. september 2009. Direktoratet har 3. juli 2009 sendt departementet en juridisk vurdering om hjemmelsgrunnlaget for å gi forskrifter innenfor dagens regelverk. Direktoratet har vurdert Hørselhemmedes landsforbunds forslag til retningslinjer, og mener at det kun er hjemmelsgrunnlag for å fastsette kompetansekrav for tilsetting av undervisningspersonale og regulering av det fysiske og psykososiale miljøet. Direktoratet anbefaler imidlertid at det ikke fastsettes særskilte regler om dette for særskilte elevgrupper. Direktoratet konkluderer med at opplæringsloven på mange områder ikke inneholder hjemler til å forskriftsfeste særskilte regler for denne gruppen barn/elever. Kunnskapsdepartementet vil derfor be Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for egne forskrifter for barn/elever med CI, og eventuelle konsekvenser av dette for andre barn/elevgrupper med særlige behov som grunnlag for et eventuelt videre arbeid med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Det vil bli satt ny frist for dette oppdraget.
Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket i sin helhet må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 350.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til brev av 11. november 2010 fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedrørende oppfølging av vedtak nummer 13 av 23. oktober 2008 og vedtakene nummer 349 og 350 av 27. mai 2009. Komiteen har merket seg at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før det tas stilling til om saken kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Det offentlig oppnevnte Midtlyngutvalget avga 2. juli 2009 sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring. Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med oppfølgingen av denne, og Stortinget vil bli informert. Jf. også vedtak nr 13 og 349.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. september 2010:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i en egen melding til Stortinget i løpet av 2011.»
Komiteen viser til at Stortinget vil få oversendt en egen melding om saken i løpet av 2011 og avventer denne før saken utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskningsetiske regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 21. august 2009:
«Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med blant annet de nasjonale forskningsetiske komiteer, som vil bli bedt om å gjennomgå regelverket, og gi råd om eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2010–2011) for budsjetterminen 2011.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 29. september 2010:
«Kunnskapsdepartementet har mottatt en overordnet utredning fra de nasjonale forskningsetiske komiteer. Utredningen er nå til vurdering i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen har merket seg at departementet har mottatt en utredning fra de nasjonale forsknings-etiske komiteer som vil bli vurdert og fremlagt for Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket utkvitteres.