10.1.1 Innledning

Justis- og politidepartementet hadde i 2009 et utgiftsbudsjett på 20,9 mrd. kroner. Departementet har ansvar for 17 virksomheter og ett selskap.

10.1.2 Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon. Disse virksomhetene fikk også avsluttende revisjonsbrev med merknad for regnskapsåret 2008.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mange merknader er knyttet til samme virksomhet og mange av de samme sakene er påpekt tidligere år. Dette gjelder informasjonssikkerhet, anskaffelser, avstemming av gebyrinntekter og behandling av beslag i straffesaker i Politidirektoratet, og styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

10.1.2.1 Informasjonssikkerhet

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er store svakheter knyttet til informasjonssikkerheten innen justissektoren. Justis- og politidepartementet uttaler at det vil videreføre arbeidet med en koordinert ikt-utvikling, og utarbeidelsen av en ikt-strategi for justissektoren er påbegynt og vil tre i kraft i 2011. Riksrevisjonen har merket seg at departementet og underliggende virksomheter nå har etablert tiltak for å styrke informasjonssikkerheten. Departementet opplyser at fornying og oppgradering av ikt-infrastrukturen er omfattende og vil måtte gjennomføres over en lengre periode. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av å fortsette å prioritere dette arbeidet, og merker seg at det vil ta tid å få på plass en ny oppgradert ikt-infrastruktur som vil bidra til bedre informasjonssikkerhet.

10.1.2.2 Måloppnåelse

Riksrevisjonen ser det som bekymringsverdig at politi- og lensmannsetaten i 2009 har hatt en negativ utvikling i oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper med unntak for seksuallovbrudd. Riksrevisjonen har merket seg at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten i politi- og lensmannsetaten har bedret seg 1. halvår 2010 mot tilsvarende periode i 2009. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet i perioden 2010–2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet, som skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Utlendingsdirektoratet nådde ikke kravene for syv av elleve styringsparametre i 2009. Riksrevisjonen vil peke på at måloppnåelsen for noen av styringsparametrene også viser en negativ utvikling fra 2008. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at den samlede måloppnåelsen for Utlendingsdirektoratet i hovedsak har vært tilfredsstillende sett i lys av de rapporteringer og forklaringer som er gitt.

Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker har i flere år ikke nådd fastsatte mål for saksbehandlingstid. Halvårsrapporten for 2010 viser at Spesialenheten for politisaker fortsatt ikke når de fastsatte mål. Riksrevisjonen vil bemerke at de tiltak som departementet har iverksatt foreløpig ikke synes å ha gitt forventet resultat.

Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har besvart punktet om svakhetene knyttet til departementets målformuleringer har påvirket styringen av underliggende virksomheter og de manglende resultatene på virksomhetsnivå. Departementet har tidligere opplyst at det har nedsatt en arbeidsgruppe for å revidere målstrukturen og fremme forslag til videreutvikling av departementets styringssystem for blant annet å innføre et system for systematiske risikovurderinger i Justis- og politidepartementet.

10.1.2.3 Bruk av tolketjenester i politiet og domstoler

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har forpliktet seg til konkrete tiltak for å forbedre tolketjenestene i politiet, domstolene og utlendingsforvaltningen. Innenfor Justis- og politidepartementets område benyttes tolketjenester i stort omfang på mange viktige områder der gode tolketjenester er en nødvendig forutsetning for individers rettssikkerhet. Behovet for disse tjenestene er økende samtidig som utgiftene for disse tjenestene øker og er allerede i dag betydelige. Riksrevisjonen registrerer at departementet ser viktigheten av at tolkers kvalifikasjoner og tilgjengelighet sikres, og at departementet vil følge utviklingen.

10.1.2.4 Nødnettprosjektet

Riksrevisjonen konstaterer at Nødnett heller ikke i 2009 ble satt i full operativ drift i de tre nødetatene. Departementet uttaler blant annet at øvrige brukere i brann og helse vil ta Nødnett i bruk utover høsten 2010 og fram til utløpet av 1. kvartal 2011. Riksrevisjonen har merket seg at beslutningsgrunnlaget for en videre utbygging av et landsdekkende Nødnett vil bli basert på samtlige tre etaters erfaringer med leveransen. Departementet uttaler at brukerevalueringen skal baseres på et representativt utvalg brukere i alle nødetatene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser behov for en grundig evaluering av prosjektet med bakgrunn i flere års forsinkelser og utfordringer i styringen og organiseringen av prosjektet, og at det har vært behov for økt kostnadsramme og endrede kravspesifikasjoner underveis.

Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet mener at en lengre midlertidig stopp i prosjektet vil medføre en senere realisering av forventede gevinster og mulig fordyrende gjenoppbygging av prosjektorganisasjoner, med risiko knyttet til blant annet mulig tap av kompetanse. Departementet uttaler at på grunn av de uventede forsinkelsene kan ulempene med pausen bli noe større enn forventet. Med bakgrunn i at mye av forsinkelsene skyldes leverandøren, forutsettes det at merkostnadene som har rammet brukerne blir beregnet og sannsynliggjort overfor leverandøren. Riksrevisjonen savner departementets kommentar til Riksrevisjonens spørsmål om Stortinget er blitt tilstrekkelig informert om risikoforholdene Direktoratet for nødkommunikasjon har påpekt ved en midlertidig stopp i prosjektet.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved den styringsmodellen som er valgt og har merket seg at Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere å foreta endringer i styringsmodellen når det gjelder forholdet mellom stat og kommunene og i endringshåndtering og prosjektgjennomføring.

10.1.2.5 EFFEKT-programmet i utlendings-forvaltningen

EFFEKT-programmet har siden oppstart i 2007 blitt utvidet med nye prosjekter. Tidsplanen er blitt forlenget fra ferdigstillelse i 2010 til ferdigstillelse i 2012. Opprinnelig kostnadsramme var på ca. 90 mill. kroner. Med tillegg for nye prosjekter, infrastruktur, usikkerhetsavsetning og endrede estimater for opprinnelige prosjekter, er forventet investeringskostnad per 1. februar 2010 på 554 mill. kroner. Riksrevisjonen merker seg at departementet uttaler at Stortinget er blitt tilstrekkelig informert om innhold, framdrift og utvidelser, men ser at Stortinget kunne vært bedre orientert om utviklingen i programmet i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Riksrevisjonen har også merket seg at departementet for framtiden vil sørge for at Stortinget får god informasjon om EFFEKT-programmet.

10.1.2.6 Tjenestetilbudet til enslige mindre-årige asylsøkere

Riksrevisjonen er bekymret for at rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke blir godt nok ivaretatt mens de bor i statlige mottak.

Kvalitet og innhold i mottakstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er i liten grad regulert i lov og forskrift. Dette kan gjøre det vanskelig for gruppen å ivareta sine rettigheter ved eventuelle brudd fra mottakenes side.

Kvalitative tilsyn ved statlige mottak for enslige mindreårige asylsøkere utføres av Utlendingsdirektoratet selv og ikke av et uavhengig tilsynsorgan. Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler at det vil underlegge forholdet en ny vurdering, men at det ikke har grunnlag for å konkretisere nærmere når eventuelle endringer i dagens tilsynsordning vil bli iverksatt.

Det er viktig at bekymringsmeldinger fra asylmottak for enslige mindreårige følges opp av barnevernet i alle aktuelle kommuner. Justis- og politidepartementet opplyser at det har dialog med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om dette.

Riksrevisjonen vil framheve betydningen av at alle enslige mindreårige asylsøkere får det skoletilbudet de har krav på. Revisjonen har vist at det kan være lang ventetid, at skoletilbudet ikke alltid er tilpasset den enkeltes behov og at det er store geografiske forskjeller. Departementet opplyser at det har kontaktet Kunnskapsdepartementet om manglende kartlegging av skoletilbudet.

Kompetente hjelpeverger er en forutsetning for at enslige mindreåriges rettssikkerhet skal kunne ivaretas. Justis- og politidepartementet har ikke besvart Riksrevisjonens spørsmål om departementet, som forvalter av vergemålsloven, i stor nok grad ivaretar sitt overordnede nasjonale ansvar på området.

Riksrevisjonen viser for øvrig til omtale under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av tjenestekvalitet for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

10.1.2.7 Anskaffelser

Riksrevisjonen har i flere år tatt opp svakheter i anskaffelsesvirksomheten i departementets underliggende virksomheter. Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket som ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Riksrevisjonen savner departementets kommentarer til Riksrevisjonens spørsmål om de iverksatte tiltak for å bedre anskaffelsesvirksomheten har hatt den ønskede virkning. Riksrevisjonen registrerer at departementet gjennom styringsdialogen med virksomhetene vil følge opp om iverksatte tiltak gir de ønskede resultater.

10.1.2.8 Politidirektoratet

Politidirektoratet har fått revisjonsbrev med merknad knyttet til svak måloppnåelse for primæroppgaven som er kriminalitetsbekjempelse, jf. punkt 6.2 og svakheter i intern kontroll og administrative rutiner. Riksrevisjonen har tidligere påpekt overfor Politidirektoratet svakheter i administrative kontroller (egenkontroller) i enkelte distrikt og særorgan. Videre er det også tidligere tatt opp svakheter i politiets håndtering av inntekter og gebyrer.

Riksrevisjonen registrerer at det skal utarbeides konkrete punkter for videre oppfølging i samtlige distrikter og særorgan. Riksrevisjonen har merket seg at direktoratet har nedsatt en hurtigarbeidende prosjektgruppe som skal utarbeide en tiltaksplan for avstemming av gebyrinntekter i politidistriktene. Videre at rundskrivet for behandling av beslag i straffesaker er revidert og nå klart til utsendelse til politidistriktene og særorganene.

Riksrevisjonen konstaterer at etter departementets oppfatning skyldes manglende oppfølging av økonomiregelverket, for lav prioritering i politidistriktene/særorganene og manglende kunnskap. Departementet viser til at Politidirektoratet har iverksatt en rekke tiltak innen området og Riksrevisjonen har merket seg at departementet forventer at de tiltak som er iverksatt vil medføre forbedringer innen utløpet av inneværende år.

10.1.2.9 Direktoratet for nødkommunikasjon

Direktoratet for nødkommunikasjon har fått revisjonsbrev med merknad knyttet til styringen og gjennomføringen av nødnettprosjektet.

10.1.2.10 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker tatt opp på nytt:

• Nødnettprosjektet

• Informasjonssikkerhet

• Anskaffelser

• Svakheter ved Politidirektoratets forvaltning og gjennomføring av budsjettet

• • Interne kontroller

  • Inntekter og gebyrer

  • Beslag i straffesaker og behandling av hittegods

  • Svak måloppnåelse

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Svakheter ved Kriminalomsorgens forvaltning og gjennomføring av budsjettet

• Politidirektoratet

• • Våpenforvaltning i politi- og lensmannsetaten

  • Ikt-forvaltning i politi- og lensmannsetaten

  • Kontroll av vaktselskaper

  • Vedlikehold av leiligheter og tomgangsleie

  • Politihøgskolens økonomiforvaltning