5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår i denne utredningen i hovedsak tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.
Økt fleksibilitet med hensyn til uttak av alderspensjon vil være en fordel for de som har rett til å ta ut pensjon. Økt fleksibilitet og økte krav til informasjon forventes samtidig å kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne og i pensjonsinnretningene.
Pensjonsinnretningene er allerede underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Lovforslaget forventes ikke å medføre økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes, vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Tidsmessige forskyvninger i uttaket av alderspensjon som følge av innføring av fleksibelt uttak av pensjon kan ikke utelukkes å få provenymessige virkninger. Dette vil være avhengig av hva gjennomsnittet av arbeidstakere velger hva gjelder tidspunkt for uttak av pensjon, graden av uttak av pensjon og i hvor stor grad uttak kombineres med videre arbeid. Eventuelle provenyvirkninger er vanskelige å beregne og forventes uansett å være begrenset. Det er ikke nå foreslått endringer som innebærer økning av grensene for foretakenes rett til skattemessig fradrag for innbetalinger til pensjonsordningene.
Plikten til å tegne forsikring som gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden, følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon i dag. Denne plikten inntas etter forslaget også i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Dette innebærer, som nevnt i avsnitt 3.6 ovenfor, at det blir obligatorisk også for selvstendig næringsdrivende og frilansere å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden, dersom disse velger å utnytte adgangen til å etablere skattefavoriserte «kollektive» pensjonsordninger for seg selv.
Endringen i medlemskapsdefinisjonen i innskuddspensjonsloven innebærer at det kun er arbeidsgiver og arbeidstaker det betales innskudd for som skal forbli medlem av pensjonsordningen (ved siden av arbeidstakere som har sluttet i foretaket på grunn av uførhet og som det betales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet). Når medlemskapet opphører, opphører samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar. Dette innebærer at kostnadene til foretaket reduseres som følge av at innehaveren selv må dekke administrative kostnader.
Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP, beholde medlemskapet i pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås opphevet i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Dette innebærer videre for innskuddspensjonsordninger at de administrative kostnadene ikke lenger vil dekkes av arbeidsgiver, med unntak for innskuddspensjonsordninger med rentegaranti, hvor arbeidsgiver uansett skal avsette en administrasjonsreserve til dekning av administrasjonskostnader ved pensjonskapitalbevis frem til 67 år. For foretakspensjonsordninger innebærer opphør av medlemskap at vedkommende ikke får årlig regulering av pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond. Det er foreslått en overgangsordning som innebærer at de som er født før desember 1948 og som har rett til å ta ut AFP etter gamle regler, kan fortsette som medlem av pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for det.
For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser foreslås det at kontoinnehaveren skal dekke kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset etter fylte 67 år. Som en konsekvens av at kontoinnehaveren skal belastes kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen har adgang til å beholde etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd.
Den foreslåtte endringen i sentralbankloven antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, bortsett fra å kunne bidra til lettere gjennomføring av pengeoppgjøret i Norges Bank.
Komiteen slutter seg til departementets omtale av økonomiske og administrative konsekvenser ovenfor.