1. Proposisjonens hovedinnhold
Finansdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning (pensjonslovene) for å tilpasse lovreglene for gjeldende skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden som trer i kraft 1. januar 2011. Departementet foreslår i tillegg visse tekniske endringer i pensjonslovene som ikke har direkte sammenheng med ny alderspensjon i folketrygden. Det foreslås ikke endringer i regelverket for såkalte IPA-ordninger.
Disse lovforslagene bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I og høringen av denne. I tillegg foreslås det en endring i sentralbankloven som presiserer at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter kreditt direkte til staten ikke utelukker helt kortsiktig kreditt i forbindelse med interbankoppgjøret i Norges Bank.
Nye lovregler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden trer i kraft 1. januar 2011. Det foreslås lovendringer som innfører tilsvarende fleksibilitet i uttak av alderpensjon fra kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor og fra individuelle pensjonsordninger regulert i lov om individuell pensjonsordning.
Det foreslås å åpne for fleksibelt uttak av alderspensjon etter pensjonslovene (foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning). Dette innebærer rett til å: 1) velge å ta ut alderspensjon fra 62 års alder, 2) velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, men slik at årlig alderspensjon må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdenes grunnbeløp, 3) velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening og 4) velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden.
Pensjonsinnretningene får utvidet plikt til å informere om valgmulighetene og virkninger av valgene. Ved endring av starttidspunkt for uttak i forhold til det som er fastsatt i pensjonsplanen, vil forventet periode for utbetaling av pensjon endres tilsvarende. Pensjonsinnretningen må derfor omregne pensjonen, slik at årlig pensjon blir lavere ved tidlig uttak, og høyere ved senere uttak. Alderspensjon skal som hovedregel utbetales i minst 10 år, og i alle tilfeller til fylte 77 år. Utbetalingsperioden kan settes ned slik at årlig utbetaling blir minst 20 prosent av G (nå ca 15 000 kroner).
Etter gjeldende rett skal det for kollektive innskuddspensjonsordninger fastsettes i ordningens regelverk om alderspensjon ved utbetaling skal konverteres til forsikring eller ikke. Dersom det er fastsatt at alderspensjon ved utbetaling skal konverteres til forsikring, skal innskuddene for kvinner være høyere enn innskuddene for menn. Ved innføring av fleksibelt uttak er det viktig for den enkelte å kunne bestemme ved starttidspunktet for uttaket om pensjonen skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til forsikring. Det foreslås derfor en adgang for den enkelte til å overstyre det valget som foretaket har gjort i ordningens regelverk.
Avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er basert på forventninger om forsikredes levealder. Rett til å kreve alderspensjon utbetalt fra 62 år innebærer en endring i forhold til beregningsgrunnlaget forsikringsselskapet eller pensjonskassen har brukt, og vil kunne føre til at pensjonsinnretningene får høyere utbetalinger enn de har lagt til grunn i sin premieberegning. Det er imidlertid nå vanskelig å forutse omfanget av eventuelle slike virkninger med den nye fleksibiliteten. Det foreslås at pensjonsinnretningen skal ha mulighet til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag fra alle som velger å ta ut pensjon før fylte 67 år, som kompensasjon for mulige seleksjonsvirkninger. Det mulige fradraget kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år, og forholdsmessig redusert pr. år ved senere uttak. Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel, som gir adgang til å justere adgangen til å ta seleksjonsfradrag dersom det skulle oppstå behov for dette.
For innskuddspensjonsordninger foreslås det en endring som innebærer at medlemskapet i pensjonsordningen opphører når arbeidstakeren slutter i foretaket, uavhengig av om det tas ut alderspensjon eller ikke. Når medlemskapet opphører, opphører samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar. For foretakspensjonsordninger foreslås regelen om at arbeidstakere som går rett over fra arbeid til alderspensjon forblir medlem, videreført. Dersom en arbeidstaker slutter i foretaket og ikke tar ut alderspensjon, opphører medlemskapet i foretakspensjonsordningen. Medlemskap i foretakspensjonsordninger innebærer i slike tilfeller først og fremst årlig regulering av pensjoner under utbetaling. Arbeidstaker som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet, vil fremdeles være medlem av pensjonsordningen både etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå over på AFP beholde medlemskapet i pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås opphevet i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Ny AFP åpner for å kombinere AFP med videre arbeid og dermed videre medlemskap i pensjonsordningen. For å unngå at avvikling av mulighet til fortsatt medlemskap i tjenestepensjonsordningen skal gi insentiver til å framskynde uttaket av AFP, bør det være en overgangsregel som kun er knyttet til fødselstidspunkt. De yngste som kan ta ut dagens AFP er personer som er født i november 1948, og endringen bør derfor bare få virkning for personer som er født etter dette.
Økt fleksibilitet vil være en fordel for de som har rett til å ta ut pensjon. Økt fleksibilitet og økte krav til informasjon forventes samtidig å kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne og i pensjonsinnretningene. Lovforslaget forventes ikke å medføre økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes, vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Eventuelle provenyvirkninger er vanskelig å beregne, og forventes uansett å være begrenset.
Banklovkommisjonen arbeider videre med å utrede hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør utformes i framtiden. Banklovkommisjonen vil også vurdere endringer i de økonomiske parametere i pensjonslovene, herunder innskuddsgrensene i innskuddspensjonsloven.
Sentralbankloven § 18 slik den lyder etter lovendring 20. juni 2003 fastsetter at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte til staten. Dagens organisering av hhv. oppgjøret i Norges Bank av massebetalinger og verdipapiroppgjøret innebærer at staten får et betydelig likviditetsbehov når det er store volumer av utestående statskasseveksler som skal rulleres. Årsaken til dette er at staten må ut med likviditet i interbankoppgjøret før staten får inn likviditet igjen i verdipapiroppgjøret, som normalt går ca. 30 minutter senere. Dersom det ikke er tilstrekkelig likviditet på statens foliokonto i Norges Bank, og staten ikke kan overtrekke kontoen (dvs. låne av Norges Bank), vil interbankoppgjøret kunne stoppe, med alvorlige konsekvenser for finansiell stabilitet. For å unngå tvil om at Norges Bank kan gi et slikt helt kortsiktig lån i forbindelse med oppgjøret (overtrekk av statens konto), foreslås det presisert i lovteksten at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter kreditt direkte til staten ikke er til hinder for at banken yter kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4. Denne delen av lovforslaget har ikke vært på høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til brev av 24. november 2010 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om trykkfeil i Prop. 6 L (2010–2011). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen er tilfreds med at departementet raskt har fulgt opp Banklovkommisjonens forslag om nødvendige tilpasninger for å sikre rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra kollektiv tjenestepensjonsordning i privat sektor og individuelle pensjonsordninger. For å sikre ivaretakelse av intensjonene i pensjonsreformen, må pensjonsordningene i privat sektor tilpasses til fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden, som trer i kraft 1. januar 2011. Komiteen slutter seg til dette, og vil understreke viktigheten av at det nå blir større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon. Komiteen vil videre vise til at det etter forslaget vil være rett til å ta ut alderspensjon ved fylte 62 år eller senere, at den enkelte kan velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, at den enkelte kan velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre pensjonsopptjening, og velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Komiteen vil understreke at dette er i tråd med arbeidslinja og gir gode insentiver til å kombinere arbeid og pensjon, og støtter derfor forslaget.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen arbeider videre med forslag til ytterligere tilpasninger av det private pensjonssystemet til ny folketrygd. I den sammenheng vil blant annet beløpsgrenser, utforming av nye ytelsesprodukter og utvidet adgang til sammenslåing av fripoliser bli vurdert. Komiteen imøteser denne utredningen og departementets forslag i oppfølgingen av denne.
Komiteen viser videre til at alderspensjon som hovedregel skal utbetales i minst 10 år, og til fylte 77 år. Dersom pensjonskapitalen er lav, kan utbetalingstiden settes ned, slik at årlig alderspensjon ikke blir lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (nå ca. 15 000 kroner). For foretakspensjonsordninger foreslås det at alderspensjon uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år. Tidligere uttak enn det som er fastsatt i pensjonsplanen forutsetter en omregning av ytelsene. Tidlig uttak av alderspensjon uten kombinasjon med videre arbeid innebærer både at det ikke blir videre pensjonsopptjening og at pensjonskapitalen skal fordeles på flere år. Dette vil redusere den årlige pensjonsutbetalingen betydelig. Komiteen er på bakgrunn av dette tilfreds med at departementet foreslår en utvidet plikt for pensjonsleverandøren til å informere den enkelte om valgmulighetene og virkninger av valgene.
Komiteen er enig i Finansdepartementets forslag om at pensjonsleverandørene får adgang til å ta et seleksjonsfradrag fra alle som velger å ta ut alderspensjon fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning før fylte 67 år, som kompensasjon for mulige tap knyttet til endrede forutsetninger for premieberegning. Komiteen slutter seg videre til at dette fradraget maksimalt kan utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år, og forholdsmessig mindre ved senere uttak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg videre til Finansdepartementets forslag om enkelte tekniske tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning, og en presisering i sentralbankloven § 18 av at forbudet mot at banken yter kreditt direkte til staten ikke er til hinder for at banken yter kreditt til staten med løpetid innenfor en og samme kalenderdag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har, som det eneste partiet i Stortinget, gått imot innføringen av den reformerte alderspensjonen i folketrygden som skal iverksettes fra 1. januar 2011. Slik disse medlemmer ser det er folketrygdens alderspensjon, og en rekke av folketrygdens øvrige ytelser, deler av et system som er komplisert og nærmest umulig for pensjonister, kommende pensjonister eller andre brukere, å sette seg inn i. Disse medlemmer viser til at pensjonsreformen er et tiltak som innføres av økonomiske hensyn og som vil føre til dårligere ytelser for både fremtidige og nåværende pensjonister. Innføringen av levealdersjustering og årlig underregulering av løpende pensjoner er elementer som bidrar til en reell svekkelse av pensjonisters rettigheter.
I forbindelse med pensjonsreformen innføres også utvidet adgang til fleksibel pensjonering, og disse medlemmer viser til bestemmelsene om at pensjonering fra 1. januar 2011 kan skje fra 62 års alder for personer som ønsker dette. Pensjonen vil da bli lavere enn om den tas ut senere, og stå i samsvar med innbetalt premie og opptjente rettigheter. Dette er et prinsipp disse medlemmer støtter.
I Innst. S. nr. 195 (2004–2005) til St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – Trygghet for pensjonene hadde Fremskrittspartiets medlemmer følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet" for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen; fritt fra 62 år uten øvre grense) prinsipielt er positiv. Disse medlemmer understreker imidlertid den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette til. "Prisen" for å gå av tidlig er å få lavere årlig pensjon. Disse medlemmer mener det bør utredes om det i det hele tatt skal være tillatt å gå av frivillig ved 62 år, dersom den pensjonen man da får vil være så lav at den betinger supplerende sosialhjelp, bostøtte, eller annen offentlig støtte, for at pensjonisten skal greie sine daglige utgifter. Disse medlemmer understreker også at tilslutningen til full fleksibilitet med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister har ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.»
Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets medlemmers merknader i Innst. S. nr. 168 (2006–2007) til St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon fra folketrygden der flg. er anført:
«Disse medlemmer mener at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet" for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen: fritt fra 62 år uten øvre grense), prinsipielt er positivt. Dette var også en holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
‘Stortinget ber Regjeringen med basis i dagens pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder fra 62 år.’»
Disse medlemmer er opptatt av at pensjonisters opptjente rettigheter skal ivaretas og at de skal ha en utvikling som gjør det mulig å ha en forutsigbar og verdig tilværelse som pensjonist. Disse medlemmer mener at pensjonssystemet og avtaler om fremtidige ytelser skal være forståelige for dem det gjelder, og at det skal være mulig å ha oversikt over hvilke rettigheter og fremtidige ytelser man kan forvente som pensjonist. Disse medlemmer vil vise til at den pågående rettssaken, der to tidligere stortingsrepresentanter er tiltalt for å ha tilegnet seg pensjonsytelser de ikke hadde krav på, viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er at regleverk og avtaler er klare og kan oppfattes av dem det gjelder.
Disse medlemmer mener det er riktig at pensjonssystemet er fleksibelt og at den det gjelder selv kan velge pensjoneringstidspunkt basert på egen situasjon, innbetalt premie, sikker kunnskap om sine rettigheter, behov og plan for pensjonisttilværelsen. For å sikre at pensjonssystemet er mest mulig oversiktlig for nåværende og blivende pensjonister er det etter disse medlemmers mening viktig å unngå kompliserende faktorer som samordning og tilpasning i den grad det er mulig. Disse medlemmer mener derfor at nettoytelser, som kan tillegges ytelsene fra folketrygden uten samordning, er det mest formålstjenlige.
Disse medlemmer mener at når den reformerte alderspensjonen i folketrygden nå først innføres er det en fordel at relevante lovendringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning kommer på plass på en måte som gir insentiver til arbeid. Disse medlemmer vil derfor støtte lovendringsforslagene i denne proposisjonen med enkelte endringer som går på utvidet adgang til anvendelse av innskuddsfond og premiefond av kost/nytte-hensyn, regjeringens foreslåtte begrensning av uttak av uførepensjon og alderspensjon fra innskuddsordning samtidig og forbedret mulighet for næringsdrivende til å benytte innskuddspensjonsordninger med skattefradrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til de fleste av Finansdepartementets forslag når det gjelder tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv., men fremmer enkelte endringer utover departementets forslag bl.a. når det gjelder lov om foretakspensjon hhv. ny § 5-7 b fjerde ledd og § 10-3 (1) ny bokstav h, og lov om innskuddspensjon hhv. § 2-3 og § 9-3 (1) ny bokstav b. Disse medlemmer viser til alternative forslag under kapittel 3.6.2, 3.7.2 og 3.9.2 i denne innstillingen.