Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument 8:180 S (2009–2010) frå stortingsrepresentantane Henning Warloe, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Gunnar Gundersen om meir Innovasjon i Noreg, og til utfyllande svarbrev datert 8. november 2010 (lagt ved innstillinga) frå statsråd Trond Giske på alle desse tolv punkta.

Komiteen er samd i intensjonen frå framleggsstillarane om viktigheita av innovasjon, og å få meir innovasjon inn i alle ledd i næringslivet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringa ved fleire høve har vist at dette er eit felt som har høg prioritet, mellom anna gjennom stortingsmelding om Innovasjon som vart lagt fram i 2008. Dei årlege statsbudsjetta har hatt ein klar innovasjonsprofil, og tiltaka i stortingsmeldinga om innovasjon har vorte følgt opp med løyvingar.

Fleirtalet syner til at regjeringa Stoltenberg har gjort formuesskatten vesentleg meir rettferdig sidan 2005, jf. botnfrådraget for ektepar er heva frå 151 000 til 1,4 mill. kroner, og at om lag 500 000 personar som betalte skatt under regjeringa Bondevik no er friteken for denne skatten. Fleirtalet er samd i at ein må følgje nøye med på utviklinga i behovet for tiltak for å stimulera til investeringar i såkornfasen, og har merka seg at NHD vil fylgje situasjonen i eksisterande fond nøye, og heile tida vurdere om det er behov for ytterlegare tiltak for å stimulere til investeringar i såkornfasa, mellom anna om det er behov for nye såkornfond, og eventuelt komme attende til Stortinget med tiltak.

Fleirtalet viser til svaret frå næringsministeren vedkommande Skattefunn-ordninga, og er kjend med at det vert sendt på høyring eit forslag om enkelte presiseringar og oppdateringar i reglane for Skattefunn i skattelovforskrifta, samt forslag om å innføre lovheimel for informasjonsutveksling mellom etatane og lovheimel for sanksjonar.

Fleirtalet er samd i statsråden sitt syn knytt til framlegget om å innføre ei ordning med direkte frå-dragsføring for FoU-investeringar, og vil peike på at ei ny differensiering/nye unntak frå skatteregelen vil medføra det motsette av forenkling. Skattemessige særordningar er eit lite presist verkemiddel for å oppnå spesielle næringspolitiske mål, og at viss formålet er å tilgodesjå FoU bør ein heller gje direkte støtte.

Fleirtalet ser det som viktig at regjeringa kontinuerlig vurderer behovet for kapitaltilførsel til næringslivet, og ser fram til utredninga om business angels som vert varsla frå departementet, og som vil bli ferdigstilt i løpet av hausten 2010.

Fleirtalet viser til at evalueringa av Innovasjon Norge og Siva no er ute på ei brei høyring , og er samd med regjeringa i at ei høyring skal vera reell, og at vi derfor ikkje kan konkludere før etter høyringa er ferdig.

Fleirtalet viser til framlegget om å leggja til rette for kommersialisering av forsking og brukerstyrte forskingsarenaer, og er glad for at forslagsstillarane er samd med regjeringa i at det var riktig av regjeringa å styrke BIA-programmet, sist i budsjettet for 2011. BIA-programmet bidreg til å støtte kvalitativt gode prosjekt i breidda av norsk næringsliv innanfor områder som ikkje er dekt av eigne tematiske satsingar i Noregs forskingsråd. Fleirtalet viser vidare til at det er viktig for norsk økonomi at vi ser heilskapen i verkemidla vi har. Det er spesielt viktig for konkurranseutsett næringsliv at vi har orden i økonomien, noko som sikrar låg stabil rente.

Fleirtalet viser til at regjeringa har eit klart internasjonalt fokus i sitt innovasjonsarbeid, og er samd med forslagsstillarane at å profesjonalisere rettleiinga til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekt vil vere både viktig og riktig. Fleirtalet har merka seg at i samsvar med forskingsmeldinga vil det bli utarbeidd ein strategi for deltaking i ERA og god samhandling mellom nasjonale fors-kingssatsingar og ERA og EUs rammeprogram. Fleirtalet er vidare kjend med at Noregs fors-kingsråd vil få ei nøkkelrolle i arbeidet med å utarbeide ein ERA-strategi i løpet av våren 2011.

Fleirtalet har merka seg at regjeringa gjennom FORNY-programmet har lagt til rette for kommersialisering av forsking, og syner til at det i budsjettet for neste år er foreslått eit nytt program, forny 2020, der det vil bli lagt til rette for auka verdiskaping på bakgrunn av forskingsresultat frå akademiske institusjonar frå heile landet, noko fleirtalet ser som svært positivt.

Fleirtalet syner til den store betydning offentleg sektor har for innovasjon og nyskaping i næringslivet, og ser det som positivt at regjeringa vil fremme innovasjon gjennom offentlege innkjøp, noko som mellom anna kom klart fram både i stortingsmelding om innovasjon (St.meld. nr. 7. Eit nyskapende og berekraftig Norge (2008–2009), og St.meld. nr. 36 (2008–2009) om Det gode innkjøp). Fleirtalet har vidare merkt seg at regjeringa mellom anna har støtta NHO og KS sitt nasjonale leverandørutviklingsprogram, eit program som framleis pågår. Fleirtalet er samd med regjeringa i at det må vurderast fortløpande tiltak på feltet.

Fleirtalet er samd i at private og offentlege tilbydarar av helse-, pleie- og omsorgtenester langt på veg er likestilt i meirverdiavgifts- og kompensasjonsregelverket.

Fleirtalet viser til framlegg om å innføre nøytral moms i staten, herunder helseforetaka, for å sikre større konkurranse. Fleirtalet har merka seg statsråden sitt svar, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at komiteen er enig i intensjonen fra forslagsstillerne om viktigheten av innovasjon, og om å få mer innovasjon inn i alle ledd i næringslivet. Disse medlemmer viser til at forslaget nettopp fremhevet at verdiene som skapes i norsk næringsliv er med på å bestemme nivået på landets velferd. Det offentlige kan bare betale for folks utdanning, helse- og omsorgstjenester med mer, dersom fremtidige inntekter sikres. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringspartiene benyttet anledningen til å utelukkende forsøke å skryte av egen regjering, fremfor å sette nye mål, sjøsette nye tiltak eller komme opposisjonen i møte i våre bekymringer om at innovasjonsarbeidet ikke går godt. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringspartiene ikke ser noe lærdom i at Norge rangeres som en «tapende» gruppe i European Innovation Scoreboard 2009, at Statistisk sentralbyrås rapport 2009/46 viser at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten i Norden, eller at Norsk Industri sin rapport FoU- og innovasjonsrapport 2009 viser at investeringene (i fast realkapital) pr. årsverk er fallende.

Disse medlemmer mener evne til omstilling og tilpasning er et kjennetegn for norsk kultur og norsk næringsliv. Dette gir grunn til optimisme. Men disse medlemmer mener at hensynet til nye generasjoner gjør at vi ikke kan si oss fornøyde. Disse medlemmer vil heller bygge videre på Norges evne og vilje til omstilling, og gi norske arbeidstakere, gründere og bedrifter bedre muligheter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg har gått motsatt vei og faktisk svekket Skattefunn-ordningen. Omfanget av ordningen ble redusert ved at regjeringen Stoltenberg begrenset antallet timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år og ved å sette maksimal timesats på 500 kroner.

Disse medlemmer mener derfor det må satses mer på såkornfondordningen enn i dag, at Skattefunn-ordningen bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre på. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Stoltenberg har hevet bunnfradraget for formuesskatten.

Disse medlemmer peker på at Bedriftsforbundet i Finansavisen 16. september 2010 viste til at bedriftene i 2009 betalte 11,1 mrd. kroner i formuesskatt og utbytteskatt på arbeidskapital. Denne skatteregningen ble nær firedoblet under regjeringen Stoltenberg IIs første periode. Bedriftsforbundet kalte dette et «svik mot næringslivet».

Disse medlemmer vil imidlertid presisere at det første regjeringen Stoltenberg gjorde da den kom til makten var å reversere et forslag om å fjerne formuesskatten. Disse medlemmer mener for-mues-skatten har en rekke uheldige konsekvenser, herunder for innovasjonslysten, og at de endringer regjeringen har gjort i formuesskatten i liten grad har avhjulpet disse.

Disse medlemmer er glade for at Nærings- og handelsdepartementet nå har bestilt en ekstern utredning om forretningsengler (business angels), og det vises i denne forbindelse til Nærings- og handelsministerens brev av 8. november 2010 til Stortinget hvor det også fremgår at utredningen skal ferdigstilles i løpet av høsten 2010. Disse medlemmer viser til at dette er en utredning de sittende regjeringspartier tidligere har stemt ned, til tross for at det har vært foreslått av en samlet opposisjon, jf. Innst. S. nr. 170 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at forslaget viste til at de offentlige støtteordningene var under evaluering. Nærings- og handelsministeren viser i sitt svar til Stortinget av 8. november 2010 til at evalueringene av både Innovasjon Norge og SIVA nå er ferdigstilt. Når det gjelder vurderingen av fremtidige utfordringer for Innovasjon Norge vil Nærings- og handelsdepartementet nå avvente høringsinnspillene og deretter ta stilling til videre oppfølging. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Stortinget blir invitert til å ta del i den videre oppfølging av saken.

Disse medlemmer registrerer at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene nå mener det er «riktig av regjeringa å styrke BIA-programmet, sist i budsjettet for 2011». Disse medlemmer vil understreke at regjeringen Stoltenberg reduserte satsingen av BIA under finanskrisen, og at reduksjonen i satsingen fremdeles ikke er tatt igjen.

Disse medlemmer viser til at økt forsk-ningsinnsats samt sterkere satsing på kommersialisering av forskningsresultater er avgjørende for økt innovasjon. Disse medlemmer viser til at Norge i internasjonale undersøkelser kommer dårlig ut på forskningsinnsats, og scorer dårligst i Norden og under OECD-gjennomsnittet i Europa. Disse medlemmer viser til at sammenlignet med andre land er det særlig næringslivet som har lav forsk-ningsinnsats, noe som understreker betydningen av å styrke de skatteinsentiver som kan stimulere til økt forskning i bedriftene. Disse medlemmer viser til rapporten «Mer FoU og mindre innovasjon i norsk næringsliv – et paradoks?», som viser at andel foretak med FoU har falt fra 21 pst. til 16 pst. fra 2004 til 2008. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å stimulere til tettere samhandling mellom akademia og næringsliv, og er derfor kritiske til regjeringens forslag om å kutte i ordningen med nærings-ph.d, slik det fremgår av forslag til statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer viser til at de resultatbaserte komponentene for finansiering av universitets- og høyskolesektoren ikke omfatter forhold som samarbeid med næringslivet eller kommersialisering av forskningsresultater. Heller ikke gaveforsterkningsordningen for forskning omfatter kommersialiseringsaktiviteter. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at dette innarbeides i disse insentivordningene.

Disse medlemmer ser det som avgjørende at norske forskningsinstitusjoner og bedrifter er konkurransedyktige når det gjelder deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer viser til at Forskningsrådets internasjonale strategi for 2011–2015 varsler en sterkere satsing på norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid, med særlig vekt på Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Disse medlemmer er positive til at strategien har målsetting om å øke den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og teknologiutvikling, og med vekt på instituttsektoren og næringslivet. Disse medlemmer viser til signaler, særlig fra små og mellomstore bedrifter, om at søknadsprosess og deltakelse i EU-finansierte prosjekter er svært ressurskrevende administrativt. Disse medlemmer vil derfor understreke at styrket rådgivning og veiledning fra Forskningsrådet knyttet til slik deltakelse er nødvendig dersom målet om norsk økning skal nås. Disse medlemmer viser også til at norsk instituttsektor er svakere finansiert enn i de fleste europeiske land, og at problemer med finansiering av egenandeler i EU-prosjekter kan føre til redusert deltakelse i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at nødvendige velferdstjenester skal finansieres av det offentlige, for å sikre god tilgang til nødvendige tjenester for alle. Disse medlemmer mener imidlertid at det er positivt at private aktører driver tjenestene, og dermed bidrar til kvalitetsutvikling, mangfold og bedre ressursbruk. Disse medlemmer mener det må legges bedre til rette for samarbeid med private aktører i velferdstjenestene, slik at brukerne kan få et bedre tilbud. Den som trenger tjenester bør få mulighet for å velge mellom offentlige og private tilbud innenfor de offentlig finansierte velferdstjenestene. Dette vil skape en sunn konkurranse som også stimulerer de offentlige tilbudene til å bli bedre. De private aktørene må få bedre rammebetingelser i form av langsiktige avtaler med rimelige vilkår og momsfritak for helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer oppfatter flertallet slik at det foreligger en stor selvtilfredshet med norsk innovasjonspolitikk, noe disse medlemmer finner foruroligende med tanke på fremtidige forbedringer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en sak for Stortinget om prinsipielt fjerning av formuesskatten, subsidiært regjeringens syn på hvordan formuesskattens negative virkninger skal reduseres.

II

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, legge frem en sak for Stortinget om de eksisterende såkornfondene vil kunne reise ytterligere privat kapital dersom staten økte sitt bidrag, samt å kartlegge om det er behov for å opprette nye landsdekkende såkornfond for å imøtekomme såkornkapitalbehovet til andre næringer enn de som omfattes av de eksisterende landsdekkende fond; en slik kartlegging skal skje gjennom kontakt med norsk næringsliv.

III

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om hvordan Skattefunn-ordningen kan gjøres mer attraktiv, herunder ved heving av maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern- og -ekstern støtte, fjerning av taket på timesats, fjerning av begrensningen i timeantall for egne ansatte, inkludering av ulønnet innsats og ved en redegjørelse for hvordan ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter. En endring av definisjonen slik at ordningen også omfatter innovasjonsaktiviteter, jf. ESAs regler for statsstøtte, bes også vurdert.

IV

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med direkte fradragsføring for FoU-investeringer.

V

Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av såkorninvesteringer og mulige insentivmodeller, herunder mulig stimulans av såkalte business angels.

VI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA, der det tas stilling til hvordan institusjonene og ordningene i fremtiden bør organiseres, utformes og innrettes med sikte på å utforme et mer helhetlig og effektivt innovasjonssystem.

VII

Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for kommersialisering av forskning, herunder ved å sørge for en betydelig styrking av BIA-programmet og å vurdere etablert flere brukerstyrte forsknings-arenaer etter modell av BIA.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge får en mer sentral rolle internasjonalt i arbeidet med å utvikle rammevilkårene for innovasjon, og det bør vurderes å etablere en egen stilling som nasjonal ekspert på FoU i Europaparlamentet, å sikre norsk deltakelse i en fremtidig europeisk nærings PhD-ordning, å utarbeide en norsk strategi for European Research Area (ERA) og å innlemme ERA i EØS-avtalen, samt profesjonalisere veiledningen til bedrifter som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter.

IX

Stortinget ber regjeringen innføre/fremme sak for Stortinget om en gaveforsterkningsordning, der samarbeid med næringslivet om forskningsprosjekter utløser bonus, samt øvrige tiltak som kan bidra til økt satsing på kommersialisering av forskningsresultater.

X

Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon som et kriterium ved offentlige anskaffelser.

XI

Stortinget ber regjeringen sidestille private og offentlige tilbydere av helse-, pleie- og omsorgstjenester, med tanke på momsfritak på utførte tjenester.

XII

Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i staten, herunder i helseforetakene, for å sikre større konkurranse når det gjelder drift av støttefunksjoner som eksempelvis renhold og kantinedrift.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem mener at økt satsing på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte forslagene II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X og XII.