Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv. Småbedriftene er innovative og omstillingsdyktige, men det er krevende for dem å overleve og vokse. Fem år etter oppstarten er bare 30 prosent av bedriftene fortsatt aktive. Dette er bakgrunnen for «Småbedriftsoppropet», som har fire hovedkrav til myndighetene: mindre firkantet arbeidsliv, smartere skatt, enklere hverdag og smartere samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Forslagsstillerne mener regjeringen bør bedre vilkårene for småbedriftene slik at verdiskaping, arbeidsplasser og velferd sikres også i fremtiden.

Enklere arbeidsliv

Forslagsstillerne mener at faste ansettelsesforhold skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig erkjenner forslagsstillerne at firkantede bestemmelser i arbeidslivet passer spesielt dårlig for mindre bedrifter. Derfor ber forslagsstillerne regjeringen vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger. Nav bør ha en egen kontaktperson for mindre bedrifter som kan bistå når medarbeidere må over i annet arbeid.

Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lærebedriftene må økes, slik at mindre bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Forslagsstillerne mener offentlige innkjøpere bør ta med i betraktningen om bedriftene har lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.

Bedre vilkår for verdiskaping

Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier. 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste ti år her i landet. Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift utsettes i minst 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Forslagsstillerne mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Reduksjon av formuesskatten er et annet viktig tiltak. Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper bedrifter for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. De aller fleste vestlige land har de senere årene avviklet formuesskatten. Forslagsstillerne mener formuesskatt på arbeidende kapital er skadelig for norsk eierskap og hemmer verdiskaping.

Enklere hverdag

Skjemaveldet med sine krav om rapporter og utfylling av skjemaer koster bedriftene 54 mrd. kroner hvert år. De minste bedriftene blir belastet med over 20 av disse milliardene. De fleste EU-landene har forpliktet seg til å kutte skjemaveldet med 25 prosent. Forslagsstillerne mener den norske regjeringen også må forplikte seg til dette.

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til mange rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Forslagsstillerne vil derfor ha en forenklet aksjelov for småbedrifter og vurdere om aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør erstattes med andre former for kreditorbeskyttelse.

Forslagsstillerne ber videre regjeringen vurdere å fjerne revisjonsplikten for små foretak i tråd med anbefalingen til mindretallet i det offentlige utvalget om revisjonsplikten, jf. NOU 2008:12 Revisjonsplikt utenfor små foretak, samtidig som det vurderes andre tiltak for å sikre kreditorvern.

Bedre samhandling mellom det offentlige og næringslivet

Det offentlige bruker hvert år om lag 400 mrd. kroner på kjøp av varer og tjenester. Gode offentlige innkjøp gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Erfaringer fra andre land viser at det er realistisk å tro at hele 40 mrd. kroner av offentlige innkjøp kan knyttes direkte til innovasjon. Her har de mindre bedriftene store muligheter for å være med og konkurrere om leveransene. Forslagsstillerne ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.

Forslag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

• «1. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter som drives videre.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.

• 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.

• 6. Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et virkemiddel for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre utgifter.

• 7. Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning» både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt på nytt etter et gitt antall år.

• 8. Stortinget ber regjeringen innføre en forenklet aksjelov for småbedrifter.

• 9. Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne revisjonsplikten for små foretak.

• 10. Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»