2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, har merket seg at regjeringen i meldingen gir en god situasjonsbeskrivelse både når det gjelder det arbeidet som norske myndigheter og underliggende etater gjør for å sikre norske fiskeriinteresser internasjonalt, og det å jobbe for en bærekraftig høsting av havets ressurser. Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og komiteer som er med på å påvirke hvordan de enkelte fiskebestandene kan beskattes på en mest mulig optimal måte.
Komiteen viser til at Norge har sørget for en god fiskeriforvaltning som er formet av måtehold og langsiktig tenkning. Komiteen registrerer at denne forvaltningen har ført til at eksempelvis torskebestanden er den største siden 1940-årene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at regjeringen har vært aktiv når det gjelder å få endret EUs forbud mot import/omsetning av selprodukter, både overfor relevante organer og med hensyn til et eventuelt saksanlegg for WTO.
Flertallet har merket seg at regjeringen har satt kampen mot UUU-fisket øverst på prioriteringslisten og at i den nye havressursloven er strafferammen skjerpet. Flertallet har også registrert at mange av de tiltakene som utkastkommisjonen foreslo i 2004, senere er fulgt opp med blant annet betydelige midler til ressurskontroll.
Flertallet har merket seg at det har vært god dialog mellom Norge og EU for å endre EUs utkastpraksis. I samband med innarbeiding av EUs forordning om UUU-fiske er det inngått en avtale (MoU) med EU om fangstsertifikat. Elektronisk fangstdagbok vil bli innarbeidet i regelverket i store deler av Europa i løpet av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid påpeke at når det gjelder det å få frem det norske synet innen hvalfangst og selfangst, så ser dette ut til nesten å gå i motsatt retning av det en prøver å få til. Det gir grunn til bekymring for den fremtidige selfangsten, og den nødvendige beskatningen av disse dyrene, når EU nå har innført sitt totalforbud for omsetning av selkjøtt og selprodukter i sin helhet.
Disse medlemmer har videre med tilfredshet merket seg de senere års positive utvikling når det gjelder arbeidet med å få kontroll med det ulovlige, urapporterte og uregulerte (UUU)-fisket i våre nære farvann. Det ser nå ut til at samarbeidet særlig med Russland og EU er vellykket, men en har stadig en vei å gå før en kan si seg helt fornøyd. Dette er et svært viktig arbeid dersom en skal kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag for hvor stort uttak den enkelte bestand tåler, samtidig som at en har kontroll på hvor mye som faktisk blir fisket. I dette arbeidet er sporbarhet og ikke minst god kontroll av stor betydning.
Skal man klare å få til en god nok kontroll i de enorme havområdene som Norge besitter, mener disse medlemmer at man er avhengig av en kystvakt som har flest mulig seilingsdøgn, og ikke blir liggende til kai for å spare penger, samtidig som at vi må ha en informasjonsutveksling med andre lands myndigheter hva gjelder utenlandske fartøy som opererer i norske farvann. Når det gjelder EUs utkastpåbud hva gjelder fangst som ikke er i samsvar med gjeldende kvote, så er dette et system norske myndigheter må arbeide for at EU avskaffer. Den fisken som blir kastet ut igjen, er allerede død. Det blir heller ikke tilstrekkelig registrert hvor mye dette gjelder, og følgelig vil det ikke være samsvar mellom det som man i utgangspunktet mener kan fiskes av de enkelte bestander, og det som faktisk tas opp.
Komiteen har merket seg at Norge og EU har en omfattende avtale på en rekke fellesbestander, og de aller fleste av disse avtalene er det knyttet relativt små problemer til. I forbindelse med fastsettelsen av hvor mye partene skal kunne høste av de enkelte bestandene, så finner dette som regel sin form gjennom det ordinære forhandlingsapparatet.
Året 2009 ble en utfordring knyttet til gjennomføringen av makrellfisket i Nordsjøen da EU, uten forvarsel, besluttet å utestenge norske fartøy fra fiske etter makrell i EUs sone til tross for at det var avtalefestet at en del av den norske kvoten skal kunne fiskes i denne sonen. Dette er en gjensidig avtale som også gir EU-fartøy rett til å ta en andel av sin kvote i norsk sone. Bakgrunnen for at dette problemet oppstod, var nok at makrellen i 2009 gikk mye raskere inn i EU-farvann enn det som har vært tilfellet tidligere. Dette er en tendens som også holdt seg oppe under årets makrellfiske. Etter en relativt sett lang runde med forhandlinger kom en så frem til en avtale på dette punktet. Sesongen var da allerede over for de norske fiskerne, og en besluttet derfor at den delen av kvoten som ikke kunne fiskes med bakgrunn i striden med EU, ble overført til 2010.
Komiteen vil videre vise til at Norge også har en rekke fiskeriavtaler med andre land. De viktigste avtalene i den sammenheng er selvfølgelig avtalene med Russland som knytter seg opp imot fiskebestandene i Barentshavet. Dette gjelder særlig den felles forvaltningen av den nordøst-arktiske torskebestanden, nordøst-arktisk hyse og lodde. Dette er bestander som har svært stor betydning for den norske fiskeflåten, fiskeindustrien og ikke minst Norge som fiskerinasjon. Det er viktig at en klarer å fastsette en optimal kvote slik at en sikrer en bærekraftig høsting av den enkelte bestand, men også klarer å se de enkelte bestander i en sammenheng. Komiteen mener den felles forvaltningen med Russland ser ut til å fungere godt og at bortimot alle bestander er i god forfatning i det felles forvaltningsområdet.
Når det gjelder andre fiskeriavtaler Norge har med andre land, er det særlig avtalene med Island, Færøyene og Grønland som er av stor betydning. Komiteen vil i den forbindelse bare vise til at det er viktig å ha en felles forståelse for hvor mye som kan høstes av den enkelte bestand.
I den forbindelse vil komiteen uttrykke sin bekymring over at det enda ikke er på plass en klar omforent kystavtale når det gjelder makrell.
Komiteen viser til at på NVG-sild har Norge avtalt en kvote basert på en omforent forvaltningsstrategi som skal sikre forsvarlig uttak av bestanden.
Komiteen foreslår at meldingen vedlegges protokollen.