Nærings- og handelsdepartementet fremjar med dette
forslag til endringar i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Einingsregisteret
(einingsregisterlova) og i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering
av føretak (føretaksregisterlova). Forslaget er eit ledd i regjeringa
sitt forenklingsarbeid.
Forslaga inneber at reglane om kven som skal signere
elektroniske meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret,
blir enklare. Konkret foreslår departementet følgjande:
Dagens forskriftsfullmakt
(høve til å gjere unntak frå signeringskrava ved endring av adresse-
og kontaktdata) blir utvida slik at ho gjeld alle typar elektroniske
meldingar. I forskriftsføresegner vil Nærings- og handelsdepartementet
leggje til rette for at alle som i dag er pålagde meldeplikt til
Brønnøysundregistra, kan signere åleine. Gjennom forskriftsføresegnene vil
departementet òg leggje til rette for at fullmakta til å signere
meldinga elektronisk kan delegerast til ein fysisk person føretaket
peikar ut ved hjelp av administratorrettane i Altinn.
Personkretsen som har meldeplikt til Einingsregisteret,
blir utvida. For å få einsarta reglar i registerregelverket blir
kretsen som kan signere både papirmeldingar og elektroniske meldingar til
Einingsregisteret, utvida tilsvarande.
Elektronisk innsending av meldingar til Brønnøysundregistra
forenklar kvardagen for aktørane i næringslivet og forkortar saksbehandlingstida
ved registra. Det har derfor vore tilbod om elektronisk innsending
til Einingsregisteret og Føretaksregisteret sidan desember 2006.
Nærings- og handelsdepartementet har ei målsetjing
om at prosentdelen av elektroniske meldingar skal liggje på 95 prosent
innan utgangen av 2012. Dette målet vart nedfelt i regjeringa sin
handlingsplan «Elektroniske tjenester til næringslivet» frå januar
2007. Per mai 2010 ligg han på ca. 45 prosent, og auken er dermed
langt lågare enn det Brønnøysundregistra og Nærings- og handelsdepartementet
forventa då det vart opna for elektronisk innsending.
Departementet ønskjer med denne regelverksrevisjonen
å leggje til rette for auka bruk av elektronisk innsending. Endringane
vil bidra til forenklingar for både næringslivet og myndigheitene.
Forslaget er ein del av handlingsplanen regjeringa har laga for
å redusere dei administrative kostnadene til bedriftene, «Tid til nyskaping
og produksjon», som vart lagd fram i august 2008.
Bakgrunnen for dagens omfattande underskriftskrav
finst i lov om Handelsregistre, Firma og Prokura frå 1890. Lova
regulerte dei gamle handelsregistra som er forløparen til Føretaksregisteret.
Reglane om at dei meldepliktige måtte skrive under på meldingar,
vart vidareførte då Føretaksregisteret og føretaksregisterlova vart innførte
i 1985. Sidan 1985 er det gjort fleire forenklingar i underskriftskrava.
Brønnøysundregistra har positive erfaringar
med dei gjennomførte endringane. Også næringslivet har vore positiv
til forenklingane og har peika på at forenklingane fører til store
innsparingar. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) varslar Nærings- og handelsdepartementet
at det blir teke sikte på ei utvikling der elektroniske tenester
over tid fullt ut erstattar papir i kommunikasjonen mellom næringslivet
og offentleg sektor.
For næringslivet si innrapportering og kommunikasjon
med det offentlege har myndigheitene utvikla Altinn-portalen (www.altinn.no).
Alle relevante tenester frå det offentlege til næringslivet skal
gjerast tilgjengelege her. Altinn-løysinga vart sett i full produksjon
våren 2004. Per i dag har 23 statlege etatar slutta seg til Altinn-samarbeidet.
Blant desse er dei tre opphavlege samarbeidspartane Brønnøysundregistra, Skattedirektoratet
og Statistisk sentralbyrå.
Brønnøysundregistra har tilbydd elektronisk innsending
av meldingar til Føretaksregisteret og Einingsregisteret med signeringsløysing sidan
desember 2006. For Einingsregisteret var talet på brukarar av den
elektroniske løysinga ca. 47 prosent i mai 2010. Prosentdelen av
elektroniske meldingar til Føretaksregisteret var per mai 2010 ca.
45 prosent. Av den totale mengda meldingar som kjem inn til Einingsregisteret
og Føretaksregisteret, har det vore mogleg å sende inn om lag 80
prosent av meldingane elektronisk. Frå mai 2009 auka talet på dei
som kan nytte elektroniske meldingar til om lag 90 prosent.
I 2006 sette Brønnøysundregistra i gang ein prosess
for å sjå nærmare på krava til signering i regelverket for Einingsregisteret
og Føretaksregisteret. Målet var å oppnå ein klar auke i talet på elektroniske
meldingar til både Einingsregisteret og Føretaksregisteret. I eit
notat til departementet i 2007 skriv Brønnøysundregistra at «[å]rsaken
til at innkomsten er for lav kan skyldes flere ting, men det er
grunn til å anta at noe av problemet skyldes underskriftskravene
for signering av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Reglene innebærer at alle de meldepliktige eller signaturberettigede
må logge seg inn på Altinn for å kunne signere på meldingene til
registrene.»
For å kome nærmare målet meiner Nærings- og handelsdepartementet
at det er behov for fleire endringar i gjeldande signeringsreglar.
Departementet foreslår å endre einingsregisterlova § 8 sjuande ledd
og føretaksregisterlova § 4-3 andre ledd ved å utvide dagens forskriftsfullmakt
til å omfatte alle elektroniske meldingar, og ikkje berre meldingar
som gjeld kontakt- og adressedata.
På lengre sikt har Nærings- og handelsdepartementet
som mål å leggje til rette for at alle meldingar til Brønnøysundregistra
skal meldast elektronisk. Departementet trur at det vil ta mellom
halvtanna og fire år å kunne tilby elektronisk innsending for alle
relevante typar meldingar. Det er dermed for tidleg å seie noko
nærmare om når det vil bli stengt for papirbaserte meldingar. Men
som ein konsekvens av denne målsetjinga vil det i liten grad bli
lagt til rette for å forenkle papirbaserte meldingar.
I proposisjonen foreslår departementet også
å endre einingsregisterlova § 8 første ledd og § 14 første ledd
bokstav b som regulerer kven som har meldeplikt og rett til å signere
meldingar. Dette blir gjort for å få betre harmoni med signeringsreglane
i føretaksregisterlova og selskapsretten elles.
Brønnøysundregistra er den sentrale forvaltningsetaten
som har ansvar for ei rekkje nasjonale kontroll- og registreringsordningar
for næringslivet. Både Einingsregisteret og Føretaksregisteret er
ein del av Brønnøysundregistra. Både Einingsregisteret og Føretaksregisteret
tilbyr i dag nettbasert registrering til dei fleste føretak. Alle
innsende opplysningar blir lagra elektronisk.
Einingsregisteret vart oppretta i 1995 og høyrer inn
under Nærings- og handelsdepartementet. Verksemda til registeret
er nærmare regulert i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret
(einingsregisterlova) og i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om
registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret.
Einingsregisteret inneheld grunndata om alle
juridiske personar og andre einingar som har registreringsplikt
i Nav Aa-registeret, Føretaksregisteret, Stiftelsesregisteret, Konkursregisteret,
Meirverdiavgiftsmanntalet, Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og
føretaksregister og i Skattedirektoratet sitt register over etterskotspliktige
skatteytarar. Gjennom registrering i Einingsregisteret blir registreringseiningane
identifiserte ved eit unikt organisasjonsnummer. Ved årsskiftet
2009/2010 var det registrert 922 700 einingar i Einingsregisteret.
Føretaksregisteret vart oppretta i 1988 og høyrer òg
inn under Nærings- og handelsdepartementet. Registeret si verksemd
er nærmare regulert i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak (føretaksregisterlova). Føretaksregisteret har ansvar for
å registrere alle norske og utanlandske føretak som driv næringsverksemd
i Noreg, med unntak av ein del enkeltpersonføretak. Registeret skal
sikre rettsvern og oversikt over aktørane i norsk næringsliv, og
er ei viktig kjelde for alle som treng korrekte opplysningar om desse.
Ved inngangen til 2010 var det registrert 415 461 føretak i Føretaksregisteret.
Andre enkeltpersonføretak kan registrere seg på frivillig basis,
jf. § 2-2.
Reglane om når meldingar skal sendast inn, kven som
pliktar å sørgje for at meldingar blir sende inn, og kven som kan
signere sjølve meldinga, er regulerte i høvesvis einingsregisterlova
og føretaksregisterlova kapittel 4. Kva slags opplysningar som skal
meldast, er regulert i einingsregisterlova kapittel 2 og føretaksregisterlova
kapittel 3.
Meldeplikt er ei plikt til å sørgje for at registra
til kvar tid er så korrekte og oppdaterte som mogleg. Dette medfører
at den som er pålagd meldeplikt, må sørgje for at endringar blir
melde til registra så fort som mogleg.
Plikta til å melde eit føretak registrert for
første gong og seinare til å melde endringar er i lova pålagd fysiske
personar med tilknyting til eininga. I einingsregisterlova er meldeplikta
pålagd innehavaren av eit enkeltpersonføretak og for alle andre
einingar dagleg leiar, forretningsførar eller tilsvarande kontaktperson.
I føretaksregisterlova § 4-2 er meldeplikta i eit enkeltpersonføretak
lagd til innehavaren. For kommandittselskap og ansvarlege selskap
er meldeplikta lagd til kvar enkelt ansvarleg deltakar dersom ikkje
selskapet er organisert med eit styre. I alle andre føretak er meldeplikta
lagd til kvar enkelt styremedlem.
Etter føretaksregisterlova § 4-3 første ledd
skal alle meldepliktige signere melding til registeret. For å kunne
nytte den elektroniske meldingsløysinga i Altinn må dermed alle
som skal signere meldinga, lærast opp i å bruke systemet.
Etter einingsregisterlova § 8 første ledd må dagleg
leiar, forretningsførar, innehavar eller tilsvarande kontaktperson
gi ei skriftleg erklæring om at dei opplysningane som blir melde til
Einingsregisteret, er riktige.
Det er straffesanksjonar mot dei som let vere
å oppfylle meldeplikta til høvesvis Einingsregisteret og Føretaksregisteret.
I 2007 vart det vedteke forskriftsheimlar i
dei to lovene med høve til å gjere unntak frå krava til signering
for meldingar om adressedata og kontaktdata. Det har vist seg at
det er relativt få endringsmeldingar som berre dreier seg om kontaktinformasjon.
Slike forskriftsreglar vil derfor gi liten effekt og har ikkje vorte
gitt. Med heimel i einingsregisterlova § 12 tredje ledd og føretaksregisterlova
§ 4-1 fjerde ledd kan departementet òg gi reglar som pålegg registreringspliktige
å sende meldingar til registeret elektronisk. Det er per i dag ikkje
gitt slike forskrifter.
Lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (e-signaturlova)
har som formål å leggje til rette for ein sikker og effektiv bruk
av elektronisk signatur.
Altinn er tilrettelagt for bruk av elektronisk
autentisering og signatur på fire sikkerheitsnivå (der nivå 4 er
det høgaste). Ved dei fleste av tenestene i Altinn, deriblant for
meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret, blir det nytta
ein enkel elektronisk signatur, basert på ei løysing med PIN-kode
eller passord (nivå 2). Det er opp til tenesteeigarane (i dette
tilfellet Brønnøysundregistra) i Altinn å avgjere kva slags sikkerheitsnivå
ein skal ha når ein bruker dei elektroniske tenestene deira.
Høyringsnotat vart utarbeidd i samarbeid med Brønnøysundregistra.
Det vart sendt på høyring 8. juli 2009 med høyringsfrist 8. oktober
2009. I høyringsnotatet skreiv departementet at dagens signeringsreglar
truleg var årsaka til at talet på elektroniske meldingar var såpass
lågt. Departementet foreslo å utvide den eksisterande forskriftsheimelen
om unntak frå signeringskrava om adresse- og kontaktdata til å gjelde
alle elektroniske meldingar.
Forslag til forskriftsføresegner vart sendt
på høyring saman med lovendringsforslaga. I forskriftsutkastet foreslo
departementet at alle som er pålagde meldeplikt, skulle få høve
til å signere åleine. Departementet foreslo også at fullmakt til å
signere meldinga elektronisk skal kunne delegerast til ein fysisk
person som føretaket peikar ut ved hjelp av administratorrettane
i Altinn. Sjølv om ikkje forskrifter skal behandlast av Stortinget,
er dei foreslåtte reglane skisserte i proposisjonen.
Høyringsinstansane støttar generelt forslaga
om å gjere det enklare å sende meldingar til Einingsregisteret og
Føretaksregisteret elektronisk.
Generelt vil departementet nemne at i ei rekkje små
og mellomstore selskap er delar av administrasjonen, rekneskapsføring
osv. sett bort til ein ekstern rekneskapsførar, revisor, advokat
eller forretningsførar. For desse selskapa er det ofte også mest
for-måls-tenleg at den administrativt ansvarlege kan sende endringsmeldingar
til Brønnøysundregistra.
I høyringsnotatet skisserte departementet òg
korleis forenklinga av signeringsreglane kunne gjerast. Departementet
foreslo at ein utvidar personkretsen som kan signere elektroniske
meldingar til registra, til fleire personar enn dei meldeplikta
kviler på. Å utvide kretsen som kan signere, vart vurdert som den
beste måten å forenkle signeringskrava på.
Det vart vidare foreslått at kvar enkelt som
har meldeplikt etter føretaksregisterlova § 4-2, kan utøve signeringsretten
åleine. Etter dagens system må dei meldepliktige signere i fellesskap.
I tillegg foreslo departementet at dagleg leiar (som ikkje er omfatta
av meldeplikta) blir gitt ein tilsvarande signeringsrett.
Forslaget om å utvide kretsen som kan signere elektroniske
meldingar, innebar også at selskapet får sjanse til å delegere retten
til å signere elektroniske meldingar til ein som føretaket sjølv
peikar ut.
Departementet foreslo i høyringsnotatet å endre signeringskrava
berre for elektroniske meldingar. Målet med forslaget er at så mange
av brukarane som mogleg skal gå over til elektronisk innsending.
Ved å forenkle elektronisk innsending vil elektronisk melding både
vere billigare og enklare enn dei papirbaserte.
For å få ein betre harmoni med selskapsrettsreg-lane
inneheldt høyringsnotatet forslag om å utvide einingsregisterlova
§ 8 første ledd til å omfatte erklæringar frå styret og den med
signaturrett i ei eining. Dette skulle gjelde for både meldingar
på papir og for elektroniske meldingar.
Skattedirektoratet og Finansnæringens hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
antydar i sine kommentarar at forenklingar i signeringskrava vil
føre til lågare kvalitet på meldingane. Det er ikkje nokon nødvendig
samanheng mellom kvaliteten på meldinga og kor mange som har signert
meldinga. Kvar enkelt meldepliktig i eit selskap skal ha tilstrekkeleg
kompetanse og oversikt til å kunne melde inn korrekte opplysningar.
Viss signeringsretten for meldingar til Føretaksregisteret
vart avgrensa til å gjelde dagleg leiar, styreleiar eller den med
signaturrett, ville forslaget eventuelt berre innebere forenklingar for
føretak som har desse rollene. Ansvarleg selskap utan styre blir
då ikkje omfatta av forenklinga. Departementet held dermed fast
ved forslaget om at alle som er pålagde meldeplikt etter føretaksregisterlova
§ 4-2, også skal kunne signere meldinga.
I forslaget til endringar i einingsregisterforskrifta
vart det foreslått at også kontaktpersonen til eininga skulle kunne
delegere. Ingen høyringsinstansar kommenterte denne delen av forslaget.
Departementet har vurdert behovet for endringa nærmare, og kome
til at denne retten bør vere avgrensa til dei tilfella der det ikkje
er registrert eit styre eller dagleg leiar på eininga. Denne løysinga
vil også gi best samsvar med føretaksregisterlova.
Frivillighet Norge ønskjer at det blir opna
for at juridiske personar skal få rett til å signere på vegner av
frivillige organisasjonar. Etter departementet si meining vil det
ikkje vere aktuelt å gå bort frå tildeling av signaturrett på personnummer,
fordi sikkerheita og moglegheita for å identifisere den som har
signert meldingar, vil bli vesentleg redusert.
HSH og NHO etterspør fleire forenklingar ved
at fleire typar meldingar kan meldast elektronisk. Brønnøysundregistra
jobbar med dette, og med mål om at alle meldingar skal kunne leverast
inn elektronisk.
Departementet foreslo at utvidinga av forskriftsfullmaktene
berre skulle gjelde for elektroniske meldingar. Det er Brønnøysundregistra
si erfaring at dei meldingane som kjem inn elektronisk, har vesentleg
høgare kvalitet enn dei som blir sende på papir. Dette kjem mellom
anna av at opplysningane i meldinga blir kontrollerte automatisk
og at eventuelle nødvendige vedlegg følgjer med. Forslaget er eit
svært viktig forenklingstiltak. Den elektroniske løysinga gjer sikkerheitsfordelar
ved at dei som signerer elektronisk, må autentisere seg i Altinn.
Ein elektronisk signatur er dessutan mykje lettare å spore enn ei
underskrift på papir.
Målet på noko lengre sikt er å ta imot alle
meldingar elektronisk. Departementet held derfor fast ved forslaget
om at forenkla signeringskrav berre skal gjelde for elektroniske
meldingar, og at lovheimlane ikkje blir gjorde generelle.
Når det gjeld kommentaren frå Datatilsynet om at
det ikkje blir lagt opp til ein elektronisk signatur med ein tilstrekkeleg
rettsverknad, vil departementet peike på at dei elektroniske signaturane
som blir brukte i dag, blir rekna som gyldige på linje med ein signatur
på papir. Det blir ikkje foreslått endringar her.
Ingen av høyringsinstansane gjekk imot forslaget
om å utvide einingsregisterlova § 8 til å omfatte styret og den
med signaturrett i ei eining. Denne endringa skulle gjelde både
for meldingar på papir og for elektroniske meldingar. Av omsyn til
likskap med føretaksregisterlova foreslår departementet at det er
heile styret som må signere meldingar etter einingsregisterlova
§ 8. Denne føresegna gjeld både meldingar på papir og elektroniske
meldingar.
Ved ein inkurie vart det ikkje foreslått å utvide reglane
om meldeplikt i einingsregisterlova § 14 til å gjelde styret. Departementet
meiner at det bør vere samsvar mellom meldeplikt, signering og rett
til delegering. Det blir derfor foreslått å inkludere styret i kretsen
av meldepliktige. Endringa gjer også at det vil bli samsvar med
det som følgjer av føretaksregisterlova, der kvar enkelt styremedlem
har meldeplikt.
Viss kretsen som kan signere dei elektroniske meldingane,
skal kunne utvidast til ein person som føretaket peikar ut, må det
gjerast på ein trygg måte. I høyringsnotatet vurderte departementet
at den beste løysinga er å bruke administratorrettane i Altinn til
ei slik delegering. Det vart foreslått at det skulle leggjast til
forskriftene.
I Altinn er personar registrerte med bestemte «roller»
i eininga. Ein som har ei bestemt rolle i Altinn, har også administratorrettar
i Altinn. Dei som alt er registrerte med ei bestemt rolle i eininga,
kan gå inn i Altinn og signere meldinga sjølv.
I Altinn er det også mogleg å delegere administratorretten
vidare.
Som det går fram av høyringsnotatet, kan delegering
via administratorrettane i Altinn gjere at Einingsregisteret og
Føretaksregisteret kan gjennomføre ein maskinell kontroll med kven
som har signert meldinga. Det at Brønnøysundregistra framleis kan
gjennomføre ein sikker kontroll, hindrar at truverdet til registeret
blir svekt.
Det er ikkje teknisk mogleg å tidsavgrense delegerte
rettar slik som NHO etterspør. Det foreslåtte systemet med bruk
av administratorrettane i Altinn gjer at føretaka sjølv kan kontrollere
kven som til kvar tid har signeringsretten, og også kan trekkje
han tilbake dersom det er behov for det. Alle føretak kan sjølv
velje å praktisere strengare interne reglar for retten til å signere
elektronisk enn det lova opnar for. Dermed ser ikkje departementet
behov for å innføre ein generell tilgang for kvart føretak til å
innskrenke denne retten via Altinn.
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
bad departementet vurdere om det bør givast ei form for varsel til
andre (for eksempel i styret) om at ei elektronisk melding er levert
inn. Det finst alt i dag ein funksjon for varsling mot innsendar
av meldinga. Departementet har ikkje planar om å utvide varslingssystemet
ut over dette.
Det er forventa at forenkla signeringskrav fører til
at talet på elektroniske meldingar vil auke endå meir. Med fleire
elektroniske meldingar blir saksbehandlinga ved Brønnøysundregistra meir
effektiv enn i dag.
Det er gjennomført berekningar i Brønnøysundregistra
som viser at om ein oppnår målsetjinga om 95 prosent bruk av elektronisk
versjon av samordna registermelding, kan det innebere potensielle
innsparingar i Einings- og Føretaksregisteret på ca. åtte årsverk.
Effektane vil kome gradvis i takt med at det kjem inn fleire elektroniske
meldingar.
Generelt er det store forenklingseffektar for næringslivet
ved å sende inn meldingar elektronisk framfor på papir. Rambøll
har utarbeidd ein rapport på oppdrag frå Nærings- og handelsdepartementet
om kartlegging og oppdatering av dei administrative kostnadene til
bedriftene dersom dei følgjer regelverket. (Sluttrapport frå Rambøll
Management Consulting, oktober 2009, om utvikling i dei administrative
kostnadene til næringslivet, oppdatering for perioden 2006–2009.)
I rapporten viser tal innhenta frå næringslivet at bedriftene har
fått redusert kostnadene ved samordna registermelding med 13 prosent
i perioden frå 2006 til 2009. I konkrete tal viser Rambølls rapport
at næringslivet sparte ca. 80 mill. kroner ved å auke bruken av
elektroniske meldingar frå 10 til 24 prosent.
Samla kjem det inn ca. 430 000 meldingar til Einingsregisteret
og Føretaksregisteret i året. Med ein auke til eit nivå der 95 prosent
av innmeldinga skjer elektronisk, vil talet på meldingar som blir
leverte elektronisk, auke med omtrent 200 000 meldingar. Med dette
potensialet for elektronisk innmelding kan innsparingane for næringslivet
bli betydelege på nokre år.
Ved å forenkle underskriftskrava blir det lagt
til rette for at fleire vil nytte seg av høvet til å melde opplysningar
elektronisk. Det blir også opna for at retten til å signere meldingar
kan delegerast, noko som inneber ytterlegare forenklingar. Tal frå
Føretaksregisteret viser at alle typar føretak vil ha nytte av forenkla
underskriftskrav, men det kan variere kor store forenklingane blir.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen
i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 3. juni 1994
nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) og lov 21. juni
1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).
Komiteen merker seg at forslaget
til lovendringer for det første innebærer en utvidelse av kretsen
for hvem som kan avgi skriftlig erklæring på vegne av foretaket
vedrørende opplysninger som meldes til Brønnøysundregistrene.
For det andre åpner lovendringene for lemping
i signeringskravene for erklæringer og innrapporteringer til registrene,
dersom opplysningene som skal avgis, avgis elektronisk gjennom Altinn.
Komiteen vil bemerke at dagens
gjeldende signaturregler og strenge signaturkrav i all hovedsak
har vært videreført uten store endringer siden lov 17. mai 1890
nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura (firmaloven).
Komiteen har merket seg at erfaringene
ifølge Brønnøysundregistrene er at elektroniske innmeldinger har
en lavere feilprosent sammenliknet med innmeldinger som må legges
inn manuelt på bakgrunn av papirutgave. Ifølge registrene skyldes
dette innebygde kontroller i de elektroniske skjemaløsningene ved
Brønnøysundregistrene (både logiske og juridiske) som hjelper innsenderen
med å få meldt inn riktige opplysninger og med å legge ved alle
nødvendige vedlegg (såkalte intelligente skjema).
Komiteen har merket seg at de
lovendringer som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige
administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å
åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde
inn opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave.
Komiteen har merket seg at det
er en fastsatt målsetting om at 95 prosent av innmeldinger til Brønnøysundregistrene
skal kunne utføres elektronisk. Når en denne målsettingen, vil dette over
tid kunne innebære potensielle effektiviseringsgevinster for Enhets-
og Foretaksregisteret på ca. åtte årsverk.
Komiteen syner til at tiltaket
er eit ledd i forenklingsarbeidet, som har som mål å fjerne unødvendige
administrative kostnader for bedriftene slik at meir tid kan nyttast
til verdiskaping og produksjon. Eit av dei viktigaste bidraga til forenkling
for næringslivet er å leggja til rette for elektronisk kommunikasjon
med det offentlege, noko som gjer kommunikasjon mellom det offentlege
og bedriftene enklare og mindre ressurskrevjande for begge partar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at regjeringa har ei målsetting om at andelen elektroniske
meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret skal liggje
på 95 prosent innan utgangen av 2012, noko som er svært positivt.
Fleirtalet syner til at regjeringa
med dette forenklar den elektroniske innsendinga, noko som fører
til at meir tid blir frigitt i bedriftene, og at den elektroniske
andelen av rapporteringane vil auke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med komiteen i at
lovendringene som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige
administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å
åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde inn
opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave. Disse
medlemmer er imidlertid noe forundret over at komiteens
flertall viser til regjeringens forenk-lingsarbeid, uten å vise
til at det såkalte skjemaveldet har økt under regjeringen Stoltenberg.
Bedriftenes ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har
i tidsrommet fra 2006–2010 økt med 0,09 prosent, hvilket fremkommer
i et svar fra Finansdepartementet på et spørsmål fra finanskomiteen
i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011.
Disse medlemmer mener at det
bør bli administrativt mindre ressurskrevende enn nå å starte, eie
og drive næringsvirksomhet i Norge, særlig når det gjelder småbedrifter
som er den mest utsatte gruppen ved økte kostnader eller mangel
på reduserte kostnader.
Disse medlemmer viser videre
til at våre naboland Danmark og Sverige har redusert sine kostnader
betydelig i de senere år, Danmark med 20 prosent etter at det ble
fastsatt et mål på 25 prosent som skulle nås i 2010 og Sverige med
7 prosent foreløpig og med et mål på 25 prosent, som er EU-målet,
innen 2012.
Komiteen slutter seg til forslaget
fra regjeringen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringar i einingsregisterlova og
føretaksregisterlova
I
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret blir det
gjort følgjande endringar:
§ 8 første ledd skal lyde:
Det kreves skriftlig erklæring fra styret, signaturberettiget, daglig
leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson
om at de opplysninger som meldes, er riktige.
§ 8 sjuande ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra signeringskravene
i første ledd for elektroniske meldinger.
§ 14 første ledd bokstav b skal lyde:
b) For alle andre registreringsenheter, hvert
enkelt styremedlem, daglig leder, forretningsfører eller tilsvarende
kontaktperson.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
skal § 4-3 lyde:
§ 4-3 (signering)
Melding til registeret etter § 4-1 skal være signert av
samtlige meldepliktige eller av signaturberettiget.
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra signeringskravene i
første ledd for elektroniske meldinger.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Oslo, i næringskomiteen, den 25. november 2010
Terje Aasland |
Per Roar Bredvold |
leder |
ordfører |