Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) og lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).

Komiteen merker seg at forslaget til lovendringer for det første innebærer en utvidelse av kretsen for hvem som kan avgi skriftlig erklæring på vegne av foretaket vedrørende opplysninger som meldes til Brønnøysundregistrene.

For det andre åpner lovendringene for lemping i signeringskravene for erklæringer og innrapporteringer til registrene, dersom opplysningene som skal avgis, avgis elektronisk gjennom Altinn.

Komiteen vil bemerke at dagens gjeldende signaturregler og strenge signaturkrav i all hovedsak har vært videreført uten store endringer siden lov 17. mai 1890 nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura (firmaloven).

Komiteen har merket seg at erfaringene ifølge Brønnøysundregistrene er at elektroniske innmeldinger har en lavere feilprosent sammenliknet med innmeldinger som må legges inn manuelt på bakgrunn av papirutgave. Ifølge registrene skyldes dette innebygde kontroller i de elektroniske skjemaløsningene ved Brønnøysundregistrene (både logiske og juridiske) som hjelper innsenderen med å få meldt inn riktige opplysninger og med å legge ved alle nødvendige vedlegg (såkalte intelligente skjema).

Komiteen har merket seg at de lovendringer som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde inn opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave.

Komiteen har merket seg at det er en fastsatt målsetting om at 95 prosent av innmeldinger til Brønnøysundregistrene skal kunne utføres elektronisk. Når en denne målsettingen, vil dette over tid kunne innebære potensielle effektiviseringsgevinster for Enhets- og Foretaksregisteret på ca. åtte årsverk.

Komiteen syner til at tiltaket er eit ledd i forenklingsarbeidet, som har som mål å fjerne unødvendige administrative kostnader for bedriftene slik at meir tid kan nyttast til verdiskaping og produksjon. Eit av dei viktigaste bidraga til forenkling for næringslivet er å leggja til rette for elektronisk kommunikasjon med det offentlege, noko som gjer kommunikasjon mellom det offentlege og bedriftene enklare og mindre ressurskrevjande for begge partar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at regjeringa har ei målsetting om at andelen elektroniske meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret skal liggje på 95 prosent innan utgangen av 2012, noko som er svært positivt.

Fleirtalet syner til at regjeringa med dette forenklar den elektroniske innsendinga, noko som fører til at meir tid blir frigitt i bedriftene, og at den elektroniske andelen av rapporteringane vil auke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med komiteen i at lovendringene som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde inn opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave. Disse medlemmer er imidlertid noe forundret over at komiteens flertall viser til regjeringens forenk-lingsarbeid, uten å vise til at det såkalte skjemaveldet har økt under regjeringen Stoltenberg. Bedriftenes ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har i tidsrommet fra 2006–2010 økt med 0,09 prosent, hvilket fremkommer i et svar fra Finansdepartementet på et spørsmål fra finanskomiteen i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011.

Disse medlemmer mener at det bør bli administrativt mindre ressurskrevende enn nå å starte, eie og drive næringsvirksomhet i Norge, særlig når det gjelder småbedrifter som er den mest utsatte gruppen ved økte kostnader eller mangel på reduserte kostnader.

Disse medlemmer viser videre til at våre naboland Danmark og Sverige har redusert sine kostnader betydelig i de senere år, Danmark med 20 prosent etter at det ble fastsatt et mål på 25 prosent som skulle nås i 2010 og Sverige med 7 prosent foreløpig og med et mål på 25 prosent, som er EU-målet, innen 2012.

Komiteen slutter seg til forslaget fra regjeringen.