Vedlegg 3
Jeg viser til brev 20. oktober 2010 fra Arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om en beskrivelse av gjeldende rett når det gjelder varslervernet for ansatte hos underleverandører og innleide personer.
Det er som kjent ikke uvanlig at bedrifter benytter seg av underleverandører og innleid arbeidskraft. I slike tilfeller har arbeidstakerne sitt formelle ansettelsesforhold hos underleverandøren/utleiefirmaet, og ikke hos bedriften hvor arbeidet utføres.
Varslingsreglene fastslår at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten på en forsvarlig måte, og at gjengjeldelse mot dette er forbudt. På samme måte som for eksempel oppsigelsesreglene, gir varslingsreglene arbeidstakerne rettigheter overfor egen arbeidsgiver, og i utgangspunktet ikke overfor andre virksomheter.
Bedriften som har kjøpt inn tjenestene av en underleverandør/et utleiefirma har normalt ingen oppsigelsesadgang overfor de aktuelle arbeidstakerne, ettersom bedriften ikke er arbeidsgiver. Bedriften kan imidlertid si opp avtalen med underleverandøren/utleiefirmaet. Sistnevnte er i utgangspunktet et forhold mellom de to bedriftene.
Avslutning av en slik avtale innebærer ikke i seg selv at arbeidstakeren mister jobben hos sin arbeidsgiver. Underleverandøren/utleiefirmaet er som andre arbeidsgivere underlagt arbeidsmiljølovens regler blant annet med hensyn til krav om saklig grunn for oppsigelse.
I forhold til egen arbeidsgiver får varslingsreg-lene etter sin ordlyd ikke direkte anvendelse der det er varslet om en annen virksomhet enn arbeidsgiverbedriften. At reglene ikke får anvendelse innebærer imidlertid ikke at den aktuelle arbeidsgiveren står fritt til å si opp arbeidstakeren. Kravene til oppsigelse/avskjed må alltid være oppfylt, jf. ovenfor.
Det fremgår av brevet fra komiteen at spørsmålet har kommet opp på bakgrunn av en mediesak om en sikkerhetsvakt som ble fjernet fra jobben ved Statoil Mongstad etter å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Jeg er kjent med denne saken fra avisene. Det fremgår der at arbeidstakeren ikke var ansatt hos Statoil, men hos et eksternt sikkerhetsselskap.
Jeg skal ikke kommentere rettmessigheten av virksomhetenes handlinger i denne konkrete saken, noe mediefremstillingen heller ikke gir et tilstrekkelig bilde til å gjøre. Saken kan likevel være med på å belyse noen av problemstillingene rundt trepartsforhold i arbeidslivet. Jeg tenker da særlig på situasjonen ved innleie av arbeidskraft, hvor arbeidstakeren har sitt ansettelsesforhold i en virksomhet men hvor en annen, innleievirksomheten, leder og har styringsretten over den innleide arbeidstakeren.
For regjeringen er det av flere grunner, og i lys av denne og liknende problemstillinger, et ønske om at topartsrelasjoner direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal være dominerende i norsk arbeidsliv, og at trepartsrelasjoner mellom innleier, arbeidstaker og arbeidsgiver dermed ikke skal bli for utbredt. Topartsrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er generelt av stor betydning for det norske arbeidsmarkedet, hvor arbeidsmiljøloven og kollektive avtaleverk også baserer seg på en slik relasjon.