Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at arbeidstakers mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten er en viktig del av reglene for arbeidslivet og den enkeltes ytringsfrihet.

Komiteen viser til varslingsparagrafen i arbeidsmiljøloven § 2-4 som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2007. I tillegg ble arbeidsmiljøloven § 2-5 om vern mot gjengjeldelse ved varsling og § 3-6 om plikt til å legge til rette for varsling innført.

Komiteen vil peke på at rammene for varslingsvern må både ivareta den ansattes ytringsfrihet, rett til å varsle om kritikkverdige forhold og den ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Komiteen vil peke på at hovedutfordringen er å gjøre arbeidstakerens rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten reell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det ikke er mulig å vurdere varslingsreglenes effektivitet og virkning ut fra antall saker der domstolene har akseptert varslervern, slik forslagsstillerne gjør. Flertallet mener varslingsreglenes primære oppgave er å bidra til at denne type saker løses internt i virksomheten.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev av 28. juni 2010 hvor det blant annet står, sitat:

«Representantene viser til at det fra 2007 og frem til i dag kun har vært en eneste saksøker som i domstolene har fått gjennomslag for vern av varslings-reglene og konkluderer på dette grunnlag at vi bare har hatt 1 varslingssak i Norge de siste 3 årene.

Gjennomslag i domstolene er et lite hensiktsmessig mål for om reglene fungerer. Det er snarere ønskelig at arbeidstaker ikke skal være nødt til å gå til domstolene. Målsetningen med varslingsreglene er å avdekke og avslutte kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten negative konsekvenser for arbeidstakeren. Jeg har nettopp mottatt en rapport om hvordan varslingsreglene håndteres på arbeidsplassene, utarbeidet av FAFO. Det fremgår klart av undersøkelsen at det er langt flere som benytter seg av varslingsreglene og som får gjennomslag for sine varsler enn den ene saken som representantene viser til.»

Komiteen mener det fortsatt er behov for å øke kunnskapen om varslingsreglene hos den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass. Komiteen viser til at departementet og arbeidstilsynet har et særlig ansvar for dette. Det er også behov for å gjøre kjent at offentlige fagorgan som for eksempel Skatteetaten, Helsetilsynet og Økokrim har en spesiell oppgave i å bistå når de blir kontaktet av arbeidstakere som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen eller i virksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at det er kort tid siden varslingsreglene trådte i kraft. Flertallet vil likevel peke på at det er viktig at reglene for varsling virker i tråd med intensjonen i loven, og mener derfor det må gjennomføres en evaluering av reglene i løpet av denne stortingsperioden. Det er naturlig at en slik gjennomgang også ser på om reglene treffer bredt nok. Blant annet bør det vurderes om varslervernet for innleide arbeidstakere og ansatte hos underleverandører er tilfredsstillende ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener, som det er redegjort for i saken, at dagens varslerparagrafer i all hovedsak virker mot sin hensikt, både som følge av utforming og som følge av den manglende etterlevelsen av intensjonene bak.

Mest bekymringsfullt er det etter disse medlemmers mening at selv små, men svært viktige detaljer som utelates i kjennelser som går i varslerens favør, kan få svært store følger for vedkommende. Disse medlemmer antar at dette er fordi det ikke eksisterer en instans eller et system, foruten domstolen, som kan eller vil følge opp det som burde være logiske og vernende konsekvenser for den seirende varsleren.

Når varslerparagrafene etter disse medlemmers mening på denne dårlige måten «verner» arbeidstakere som har klart å passere det ene «nåløyet» etter det andre og endelig vunnet frem som varslere i domstolen, er det vanskelig å forestille seg situasjonen til varslere som ikke vinner frem noe sted.

Disse medlemmer viser til at fra varslere som har vunnet frem, er den klare anbefalingen at inntil samfunnet har et gjennomgående system som, i motsetning til i dag, kan ivareta de arbeidstakere som ønsker å bekjempe kriminell virksomhet, er Grunnloven § 100 langt å foretrekke fremfor de såkalte varslerparagrafene. For forslagsstillerne er dette tydeligvis signaler som er svært bekymringsfulle, og som til fulle viser at de bekymringene forslagsstillerne hadde i forbindelse med behandlingen av saken i 2006, dessverre har vist seg å bli resultatet. Forslagsstillerne mener derfor at det nå er viktig at det nedsettes et utvalg hvor også noen som har vært igjennom dette, blir med, slik at dagens varslerparagrafer gjennomgås og at utvalget kommer med forslag til endringer for å sikre at intensjonene med varslerparagrafene blir fulgt opp. Disse medlemmer har merket seg at personer som har varslet er veldig tydelige på at arbeidet må komme raskt i gang, slik at endringer raskt kan komme på plass for å hindre at flere mennesker som tror at varslerparagrafen vil beskytte dem, blir ofret i et system som kun tilsynelatende er ment å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at NRK fortalte, den 11. oktober 2010, om en sikkerhetsvakt som ble fjernet fra jobben på Statoil Mongstad etter at vedkommende varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Resultatet var at varsleren opplevde trusler. Etter kort tid fikk varsleren beskjed både fra Statoil og arbeidsgiver G4S om at det ikke var trygt for vedkommende å jobbe på Mongstad lenger.

Disse medlemmer vil peke på at det kan synes som om dagens varslerparagraf gir et betydelig svakere vern for ansatte hos underleverandører eller på annen måte er innleid arbeidskraft, enn for varslere som er ansatt i det firmaet de varsler om.

Disse medlemmer mener det er behov for en evaluering av om varslerparagrafen fungerer tilfredsstillende, og at en slik evaluering også bør omhandle ansatte hos underleverandører eller på annen måte er innleid arbeidskraft.

Disse medlemmer ser det som svært positivt at komiteen mener det bør gjennomføres en bred evaluering av reglene i løpet av denne stortingsperioden for å se om varsling virker i tråd med intensjonen i loven. Disse medlemmer har merket seg at departementet påpeker at regelverket bør virke noe lenger før det foretas en evaluering.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ved behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) fremmet flere forslag som alternativ til regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 6 (2006–2007). Disse partier mente regjeringens forslag ikke skapte et tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for varslere.

Disse medlemmer mener det er viktig at lovverket evalueres gjennom en bred gjennomgang for å få klarlagt hvordan det har virket. En slik evaluering bør foretas snarest mulig og slik at eventuelle forbedringer av lovverket kan gjennomføres i inneværende stortingsperiode.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført en evaluering av varslingsparagrafen senest før utgangen av 2011.»