Vedlegg 1
Jeg viser til brev av 11. mai 2010 fra Stortingets helse- og omsorgskomité hvor det bes om min vurdering av Dokument 8: 123 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om å tillate salg av lokalprodusert alkohol direkte fra produsent og å tillate omtale av alkoholholdige produkter på produsentenes nettsider.
Representant forslaget inneholder to forslag om endringer i alkoholloven:
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2011, fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internettsider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet 2011, fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller tilknytning til disse, gitt nødvendig skjenkeløyve, og begrenset til det kvantum regjeringen finner naturlig, for eksempel samme regler som for taxfree innførsel av alkoholholdig drikke per person (ved salg over disk).
Spørsmålet om bryggerienes mulighet til å informere om sine produkter på internett og Vinmonopolets omtale av alkoholholdige drikker har vært tatt opp i flere sammenhenger den siste tiden. I brev av 6. mai 2010 ga jeg svar på to representantspørsmål til skriftlig besvarelse om alkoholreklameforbudet og bryggerienes informasjonsvirksomhet (dokument nr. 15:1112 (2009–2010) og dokument nr. 15:1116 (2009–2010)). Svarene vedlegges.
De svarene som jeg ga på spørsmålene gir en beskrivelse av bakgrunnen for og innholdet i reklameforbudet, og de tydeliggjør at bryggeriprodukter som selges i dagligvarebutikker ikke er underlagt strengere reklamebestemmelser enn produkter som selges på Vinmonopolet. Det foreligger med andre ord ingen grov diskriminering, slik det uttales i Dokument 8:123 S (2009–2010).
Svarene i brevene av 6. mai 2010 er relativt omfattende. Bakgrunnen for det er at det er viktig å få fram utfyllende informasjon om reklameforbudet, da det kan se ut til at det har vært en del misforståelser knyttet til regelverket og hvilke regler som gjelder for de ulike aktørene. Som det også framgår av svarene, har departementet på bakgrunn av henvendelser fra flere aktører satt i gang et arbeid med sikte på å tydeliggjøre hvordan reklameregelverket skal forstås.
I tillegg til det som framgår av de vedlagte svarbrevene, finner jeg på bakgrunn av innholdet i Dokument 8: 123 S (2009–2010) grunn til å understreke ytterligere et par forhold:
For det første er det riktig at alkoholholdig drikk er en lovlig vare, men det er på ingen måte en alminnelig vare, jf. skadevirkningene ved bruk. Dette er nettopp bakgrunnen for at vi har streng regulering av omsetningen denne varen, herunder et reklameforbud. At en vare er lovlig, er ikke i seg selv et argument for å tillate produktinformasjon som har et markedsføringsøyemed.
For det andre vil jeg påpeke at bakgrunnen for at redaksjonell omtale av alkoholholdig drikk på nettsider kan finne sted, er at slik informasjon, så lenge det kun er snakk om redaksjonelt stoff og ikke informasjon som har et markedsføringsøyemed, anses vernet av ytringsfriheten. For at en omtale skal anses som redaksjonelt stoff og ikke som reklame, må omtalen være basert på en uavhengig redaksjonell vurdering, både når det gjelder om produktet skal omtales og hvordan det skal omtales. Det må ikke være noen påvirkende kobling mellom redaksjon og tilbyder av produktet som omtales.
Avslutningsvis vil jeg nevne at alkoholloven § 9-2 annet ledd åpner for at det i forskrift kan gis unntak fra reklameforbudet. Selv om jeg vil frarå at det gis et unntak fra reklameforbudet for produktinformasjon på produsentenes nettsider, ville det uansett ikke være nødvendig å endre alkoholloven for å gjennomføre et slikt unntak. Slikt unntak kunne i så fall fastsettes i forskrift.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes vedtak i samsvar med forslag I.
Alkoholloven åpner allerede for at innehaver av en serveringsbevilling kan tilvirke alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet. Dette skjer gjennom en utvidelse av skjenkebevillingen til også å omfatte tilvirkning. Bakgrunnen for ordningen, som ble innført i 2003, var primært å fremme potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt.
I Dokument 8: 37 (2006–2007) ble det av forlagsstillerne fremmet forslag om at Stortinget skulle be Regjeringen «fremme nødvendige endringer i alkoholloven som tillater demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse gi nødvendig skjenkebevilling, begrenset til 1 liter alkoholholdig drikke pr. person ved salg over disk.» Av innstillingen, Innst. S. nr. 184 (2006–2007), går det fram at komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet om «å vurdere endringer i alkoholloven der salg av egenproduserte produkter som inneholder t.o.m. 4,75 volumprosent, kan selges i kraft av utvidet detaljomsetningsbevilling i tilknytning til produksjonsstedet på bestemte vilkår, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag».
På denne bakgrunn har vi utredet en ny og forenklet ordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet. Ordningen speiler teknisk ordningen for skjenking av egenprodusert alkoholholdig drikk. Forslag til endringer i alkoholloven som innebærer at det kan tilvirkes alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet, ble sendt på høring i september 2009. Det planlegges å fremme en Prop L om endringer i alkoholloven for Stortinget, og denne vil inneholde forslag til regelverksendringer på området.
Jeg er for øvrig av den oppfatning at alkoholholdig drikk som innholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol, kun bør selges på Vinmonopolet. Vinmonopolordningen er et av våre viktigste alkoholpolitiske instrumenter og bidrar til å begrense tilgjengeligheten til alkohol og derigjennom de skader alkoholbruk medfører for samfunnet og den enkelte. Det er derfor viktig å sikre at monopolet kan opprettholdes. EU-/EØS-retten stiller strenge krav til monopoler og dermed også til vinmonopolordningen. Herunder er det sentralt at lovgivningen om og rundt monopolet må være slik innrettet at den ikke innbærer forskjellsbehandling av norske og utenlandske produkter. Dersom norske produsenter skulle gis rett til salg av slike varer som monopolet omfatter utenom monopolet, ville den norske monopolordningen kunne framstå som lite konsekvent. Dette kunne medføre at monopolets eksistensberettigelse ville bli EØS-rettslig utfordret. Jeg er av den oppfatning at hensynet til å sikre at monopolordningen ikke utfordres, må gå foran norske produsenters ønske om direkte markedsadgang.
I tillegg til at det må tas hensyn til at EØS-retten krever at utenlandske produsenter ikke diskrimineres i forhold til norske, bør det etter mitt syn også tas hensyn til at alle aktører som ønsker å selge alkoholholdig drikk i Norge, bør likebehandles. Jeg ser verdien som ligger i lokale tradisjoner og gårdsturisme, men kan ikke se at dette begrunner en ordning hvor selgere som selv produserer alkoholholdig drikk, får utvidet sine salgsrettigheter i forhold til andre selgere.
Selv om salg av lokalproduserte varer må antas å ville få relativt liten utbredelse, vil de hensyn som begrunner detaljsalgsmonopolet, gjøre seg gjeldende også for slike varer. Monopolet sikrer kontrollert detaljsalg av drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol ved at det skjer i en statlig monopolbedrift som ved fravær av privatøkonomiske interesser kan fokusere på sosial kontroll ved salg av alkoholholdig drikk. Behovet for slik kontrollert omsetning gjør seg gjeldende uavhengig av produktets opprinnelse.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at aktører som ønsker å produsere alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, har mulighet for å få statlig tilvirkningsbevilling, noe som muliggjør engrossalg av varen og innpass i Vinmonopolets bestillingsutvalg – noe som også sikrer tilgjengelighet for konsumenter i hele landet.
Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det fattes vedtak i samsvar med forslag II.