Jeg viser til brev datert 15.9.10 vedrørende
representantforslag nr. 157 (2009-2010) om bevaring av nærpolitimodellen
og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie. Forslagsstillerne
tar opp en rekke viktige tema knyttet til politiets oppgaver og
ressurser, og fremmer i alt fem forslag.
Innledningsvis viser forslagsstillerne til Stortingsmelding
nr. 42 (2004-2005) som ble behandlet i Stortinget i mai 2006. Stortinget
sluttet seg til prinsippene i rollemeldingen og disse ligger til
grunn for denne regjeringens satsing på politiet. Politiets brede
oppgavespekter, som omfatter både forvaltningsoppgaver og sivil
rettspleie bidrar til et lokalt forankret politi med sivilt preg og
bred kontaktflate. Regjeringen står fast på disse prinsippene og
vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene og
ha mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig
politi.
Forslagsstillerne peker på at et tilstedeværende politi
er helt avgjørende for å oppnå trygge lokalsamfunn. Regjeringen
er helt enig i at trygghet forutsetter et nært og sterkt politi
som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service.
For å videreutvikle organiseringen lokalt ble Politidirektoratet
bedt om å etablere en prøveordning i to politidistrikt, Hordaland
og Follo. Evalueringen i Hordaland politidistrikt foreligger i disse
dager og vil bli et viktig bidrag i utredningen av distriktsstrukturen,
som jeg vil komme tilbake til i forbindelse med omtale av resultatreformen.
Forslagsstillerne tegner i sin innledning et
bilde av det norske samfunn hvor fraværende politi skaper lovtomme
rom, hvor politidistriktene varsler om oppsigelser og hvor politiets
evne til å bekjempe kriminalitet svekkes. Videre hevdes det at Norge
bør ha en høyere politidekning enn land som er mindre i utstrekning.
Jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene. Riktignok
er vi enige om at en styrking av politiets grunnbemanning er nødvendig
for å opprettholde et lokalt forankret politi. Og det er denne regjeringen
som har tatt tak i disse utfordringene, som har øket politiets budsjetter
og opptaket på Politihøgskolen til rekordnivå.
Bemanningssituasjonen i politiet har vært en
utfordring i flere år, først og fremst fordi det tidligere er utdannet
for få politifolk. I tillegg kom utfordringen ved at utvidet ferietid
fra 2002 ikke ble fulgt opp med nye stillinger. Dette betydde bortfall
av vel 200 årsverk og halverte effekten av politireformen. Fra et
årskull på 360 studenter i 2005, har regjeringen økt antallet politistudenter
til 552 i 2009 og rekordhøye 720 studenter i år. Dette gjør vi for
å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport
"Politiet mot 2020" fra 2008.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt
fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner
i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I
2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker
man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder
kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
I perioden 2005 til 2010 var den registrerte
årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001
til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den
viser en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.
Jeg viser i tillegg til at det er bevilget midler
til 106 årsverk fra 1.8.2010 til studenter som gikk ut fra Politihøgskolen
i sommer. I forbindelse med RNB 2010 er det også gitt økte bevilgninger
innen asyl- og utlendingsfeltet som vil medføre økt bemanning. Som
en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet,
som trådte i kraft 1. oktober 2009, ble det gjort avtale om å øke
arbeidstiden med én time for politiansatte. Dette gir en ressursøkning
på anslagsvis 230 årsverk som ikke gjenspeiles innrapporteringen
fra Statens sentrale tjenestemannsregister.
Forslagsstillerne gjentar i sin innledning påstander
om at "svært mange politidistrikt før sommeren 2010 varslet om oppsigelser
og at de ikke har anledning til å ansette nyutdannede".
Til dette vil jeg gjøre oppmerksom på at det
pr 28.09.2010 var 280 av de 432 uteksaminerte studentene fra Politihøgskolen
som var registrert som lønnsmottakere i etaten. Det var på samme tidspunkt
180 ledige og planlagte stillinger i etaten i henhold til opplysninger
fra Politidirektoratet. Oversikten over ledige stillinger gjelder
alle politistillinger, også stillinger som krever erfaring. Når
disse blir besatt, vil det normalt bli ledighet i grunnstilling
som de uteksaminerte studentene kan søke på. Det er et mål at denne tilsettingsprosessen
skal skje så raskt som mulig. Det vil derfor naturlig nok være slik
at enkelte studenter må vente noe tid før de får jobb i etaten,
de siste årene har 95 pst av de uteksaminerte politistudentene fått
jobb i etaten innen 10 måneder.
Politiets straffesakstall viser at anmeldte
vinningsforbrytelser er det laveste i perioden 2003 – 2010, samtidig
som antall registrerte narkotikaanmeldelser ikke har vært høyere.
Narkotikaanmeldelsene gjenspeiler først og fremst politiets og tollvesenets
egen innsats. Et økt antall narkotikaforbrytelser pr 1. halvår 2010
indikerer derfor at politiets tilstedeværelse og innsats er økt.
Politiets innsats gjenspeiles også i den økte
oppklaringsprosenten for forbrytelser. Pr 1. halvår i år var oppklaringsprosenten
40,1 på landsbasis. Dette er det høyeste halvårsresultat siden 2006. Til
sammenligning kan opplyses at oppklaringsprosenten var 38,7 pr.
1.7.2008 og 34,9 pr 1.7.2009.
Forslagsstillerne peker på behovet for en gjennomgang
av hvordan politiet måles og bruker ressursene. Til dette kan jeg
opplyse at Politidirektoratet har igangsatt en gjennomgang av dagens
målekriterier. Forslag til nye kriterier skal etter planen forelegges
departementet ved årsskiftet.
Forslagstillerne gjentar også sin kritikk av
"at Justisdepartementet og politisk ledelse i for stor grad detaljstyrer
og hindre nødvendige prioriteringer". Selv om jeg i utgangspunktet
er enig i at vi politikere bør være forsiktige med å styre på en
måte som kan redusere handlingsrommet til underliggende virksomheter,
vil det på enkelte områder være nødvendig å følge opp regjeringserklæringen
med klare føringer. Men som det også fremgår i forslagsteksten,
dreier dette seg om spesifikke oppgaver og få ressurser.
Når det gjelder omdisponerte midler til IKT-satsing,
vil jeg komme tilbake til dette under forslag IV. Disse midlene
inngår i politibudsjettet og disponeres av Politidirektoratet etter avtale
med politimestrene til felles beste.
Forslagsstillerne fremmer på nytt forslaget
"om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet
for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden".
Forslagsstillerne viser også til tidligere forslag fra
Høyres representanter (Dokument nr. 8:92 (2007-2008) med et tilsvarende
forslag om en politistudie. Som det fremgår av mitt tilsvar da, støtter
jeg forslagsstillernes tilnærming om å bruke studier og analyser
i arbeidet med å videreutvikle politi- og lensmannsetaten. Når det gjelder
forslaget om å gjennomføre en studie etter modell av forsvarsstudien
vil jeg igjen fremheve at det er naturlig å tilpasse en slik utredning
til etatens og våre behov for plan- og styringsdata. Norsk politi
har en desentralisert struktur hvor samvirke med kommuner, etater
og virksomheter er en hovedstrategi. Den utvikles ikke gjennom avgrensninger,
men gjennom kontinuerlig dialog.
Et eksempel på et slikt tiltak på lokalt nivå
er politirådet, som regjeringen tok initiativ til. Gjennom dette
samarbeidet kan en omsette kunnskap om lokale problemer til samordnet innsats
fra alle berørte. Politiet bidrar med sin kunnskap, samtidig som
kommunens representanter kan formidle sine synspunkter på hvordan politiet
bør prioritere sin innsats i kommunen og nærmiljøet. Denne satsingen
på lokale politiråd har fått mange positive tilbakemeldinger, bl.a.
i evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt.
Jeg mener at vår utredningsmodell, med en serie analyser
som gir oss en bredt anlagt gjennomgang av politiet og anledning
til å drøfte utvikling og utfordringer i et relevant perspektiv, utgjør
en politistudie.
Nedenfor vil jeg derfor kort omtale noen av disse:
I forlengelsen av politirollemeldingen og på grunnlag
av evaluering av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag
å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov,
både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen
utdanning. Utredning baserte seg på en kriminalitetsanalyse, en
analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og
internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiet
arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets
fremtidige bemannings- og kompetansebehov.
Politidirektoratets bemanningsrapport "Politiet mot
2020" ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringens
prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen, og er
fulgt opp i de årlige budsjetter hva gjelder rammen til Politihøgskolen
og til Politidirektoratet.
Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt
i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten.
Formålet med analysen var å få mer kunnskap om ressursfordeling og
ressursdisponering for å kunne prioritere, disponere og effektivisere
bedre.
Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert
departementet i månedsskiftet mai/juni 2010. Direktoratet fremmet
i sluttrapporten en rekke forbedringsforslag, blant annet forslag
om en bred gjennomgang av distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten.
Forslagene i direktoratets sluttrapport inngår som en viktig del
av resultatreformen
Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 gjennomføre
en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen
er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige
ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de
tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et
mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet.
Politidirektoratet ble våren 2010 bl.a. gitt
i oppdrag å utrede endringer i distriktsstrukturen i politi- og
lensmannsetaten, økt bruk av ansatte med annen kompetanse enn politifaglig
også på områder som orden og etterforsking, samt en gjennomgang
av innkjøpsfunksjonen. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland
politidistrikt skal inngå i arbeidet med å vurdere ny distriktsstruktur.
For å kunne utnytte personellressursene på en best
mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, utarbeider Politidirektoratet
nå en strategi for bemanning i politietaten. Strategien skal særlig
sikre at økte ressurser gir økt politikapasitet og bedre resultater.
Strategien vil ta utgangspunkt i bemanningsrapporten og driftsanalysen som
nevnt ovenfor. Den vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling,
både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser.
Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av
utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden frem til
2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging
og oppbemanning av politiet i årene fremover.
Av andre tiltak som inngår i reformen kan nevnes
en gjennomgang av dagens styringssystem, en gjennomgang og vurdering
av dagens ressursfordelingsmodell og dagens målekriterier, en mer
målrettet og effektiv utnyttelse av kompetansen i etaten og en vurdering
av veilederordningen for politistudenter i praksisåret.
Fornying av IKT-systemen er avgjørende for politiets
effektivitet og resultatoppnåelse og departementet vil følge dette
arbeidet nøye.
Justisdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding
mot organisert kriminalitet, som skal legge grunnlaget for utvikling
av helhetlige strategier for bekjempelse av organisert kriminalitet.
Stortingsmeldingen skal legges frem til høsten. Sentrale tema vil
være best mulig målretting av innsats og ressursutnyttelsen, best
mulig utnyttelse av tilgjengelig teknologi og informasjon, og best
mulig samarbeid og samhandling med andre land, andre nasjonale myndighetsorganer
og internasjonale organisasjoner (for eksempel EU-organer, Interpol,
etc).
Forslagsstillerne fremmer i alt fem forslag, hvorav
det første er omtalt ovenfor.
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004-2005).
Stortinget vil få seg forelagt resultatreformen
på egnet måte. Vi er foreløpig i utredningsfasen og har derfor ikke
grunnlag for å anslå eventuelle endringsforslags omfang eller konsekvenser.
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
Regjeringen legger Politidirektoratets bemanningsrapport
til grunn for sine budsjettforslag.
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
Innenfor politi- og lensmannsetatens samlede rammer,
vil det være løpende behov for bl.a. investeringer og tiltak av
ulik karakter. Det må forutsettes at både politidistriktene og Politidirektoratet
budsjetterer og planlegger sine aktiviteter slik at behovene kan
håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.
I 2010 har Politidirektoratet holdt igjen ca
1,6 prosent (ca 180 mill, kr) av tildelingen til politidistriktene
og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT.
Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og
sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er også en nødvendighet og en
forutsetning for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne
forbindelse til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor
det på side 107 er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere
IKT-systemer i politiet.
For øvrig viser jeg til pkt 1.1 når det gjelder
påstanden om oppsigelser m.v.
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.
Politidirektoratet har kontinuerlig fokus på
egen organisasjon og kompetanse. Direktoratet foretar interne omorganiseringer
med sikte på å styrke tilsyn og kontroll overfor politidistriktene og
særorganene. For øvrig er Statskonsults rapport fra 2004 et viktig
grunnlag for videre utvikling.
Forslagstillerne tar også opp Riksrevisjonens rapport
og andre representantforslag.
Disse vil bli behandlet separat.