Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at representantforslaget tek opp ei svært aktuell problemstilling, og er samd i at det er behov for å kartleggje ressursbruken i politiet. Komiteen vil vidare slå fast at det er viktig å oppretthalde nærpolitiet for å førebyggje kriminalitet og sikre at innbyggjarane i heile landet skal kunne kjenne seg trygge.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peike på den store satsinga på politiet som regjeringa har gjennomført sidan 2005. Budsjetta er auka med om lag 2,85 mrd. kroner nominelt i perioden 2006–2010. I tillegg kjem den føreslåtte auka for 2011 med ytterlegare 546,8 mill. kroner.

Fleirtalet merkar seg at det blir fremja forslag i representantforslaget om «en bredt anlagt politistudie (…) for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden». Fleirtalet viser til at Politidirektoratet har gjennomført ein driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten, som inneheld ei rekke framlegg til forbetringar. Analysen dannar grunnlaget for den varsla resultatreforma i politiet.

Fleirtalet vil framheve at regjeringa i si politiske plattform for 2009–2013 slår fast at ho vil oppretthalde ein desentralisert politistruktur og styrke lensmannskontora. Denne målsetjinga ligg til grunn for dei komande endringane i politi- og lensmanns-etaten, og viser at nærpolitiet skal bestå.

Fleirtalet har merka seg at det i rapporten «Politiet mot 2020» er einsemd mellom Politidirektoratet og politiet sine organisasjonar om å tilrå ein auke i politibemanninga med 2 700 polititenestemenn og 1 000 sivile stillingar fram mot 2020. Med denne auken vil ein nå målet om to polititenestemenn pr. 1 000 innbyggjarar. Fleirtalet er fornøgd med at budsjettløyvingane til politi- og lensmannsetaten, herunder Politihøgskolen, er i tråd med denne målsetjinga, og kan ikkje sjå at det er behov for ei norm for bemanning i politidistrikta ut over dette, slik representantforslaget skildrar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at forslaget om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie bygger på behovet for en helhetlig, framtidsrettet og realistisk beskrivelse av hvilket politi vi skal ha for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Disse medlemmer legger vekt på at det er justissektoren som har ansvaret for den generelle tryggheten i samfunnet, og at politiet har et særskilt ansvar i denne sammenhengen. Disse medlemmer mener derfor grundige analyser av kriminalitetsutviklingen og trender i samfunnet generelt, må danne bakteppe for å drøfte hvilke verktøy myndighetene trenger for å bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. I denne sammenheng er det også naturlig å studere utviklingen i våre naboland Sverige og Danmark, og også se utviklingstrekk internasjonalt.

Disse medlemmer understreker at den foreslåtte politistudien har et mye bredere perspektiv enn den statiske situasjonsbeskrivelsen justisministeren beskriver i vedlagte svarbrev av 5. oktober 2010 vedrørende representantforslaget.

Disse medlemmer henviser til Riksrevisjonen (Dokument 3:10 (2009–2010)) som også pekte på manglende helhetlig innsats, når de rettet sterk kritikk mot innsatsen mot organisert kriminalitet.

Disse medlemmer ønsker en bredest mulig tilnærming i arbeidet med oppgavedefinering og dimensjonering av fremtidig politistyrke, og mener dette kan bidra til å styrke politiets legitimitet. Det er et faktum at politiet alene ikke råder over alle nødvendige ressurser i enhver situasjon, og derfor må løse sine oppgaver i nært samspill med andre aktører, både offentlige og private.

Disse medlemmer understreker at hensikten med politistudien er å gi storting og regjering et mer solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling av politi- og lensmannsetaten i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsstillernes begrunnelse og fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.

II

Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).

III

Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.

IV

Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.

V

Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge vært opptatte av å få en politistudie som er helhetlig og framtidsrettet. Dette vil være et viktig skritt for å gjøre politiet i stand til å utføre sitt oppdrag på en bedre måte. Disse medlemmer ser på de rapporter, analyser og undersøkelser som er gjort som viktige enkelttiltak, men en samlet vurdering av dagens og framtidas situasjon sammen med aktuelle tiltak vil være et godt verktøy mot et felles mål om å bekjempe kriminalitet på best mulig måte.

Disse medlemmer mener en slik studie vil kunne gi bedre forutsetninger for å kunne planlegge og tilrettelegge politiets arbeid. Man må etter disse medlemmers mening blant annet se på politiets oppgaver nå og i framtida, analysere hva slags kriminalitet vi har, hvor vi har den og når, for deretter å se på hva som kan bli utviklingen de nærmeste årene. Dette vil danne grunnlaget for den fremtidige politistrukturen, både når det gjelder antall distrikter, lensmannskontorer, bemanning og utstyr.

Disse medlemmer ser også for seg at studien inneholder en analyse av arbeids- og lønnsforhold i politiet. For å sikre god rekruttering og for å beholde godt personell vil også lønn være en avgjørende faktor.