Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Tone Liljeroth, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, er tilfreds med at regjeringen prioriterer det nordiske samarbeidet høyt. De nordiske landene har et sterkt verdifellesskap. Det gir et godt grunnlag for å forene krefter i møte med framtidige utfordringer. Komiteen mener Norden, samt nabo- og nordområdene, danner et naturlig utgangspunkt for hovedprioriteringer i norsk utenrikspolitikk. Den brede politiske og folkelige oppslutning til et nært nordisk samarbeid må etter komiteens mening følges opp gjennom praktiske samarbeidstiltak på flest mulige områder.

Komiteen viser til at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen og med de politiske organene Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd som de viktigste aktører. Det er avgjørende for samarbeidets fremtid at den folkevalgte og politiske dimensjon styrkes, at dagsorden settes av politikerne og at det nordiske samarbeid brukes aktivt i politiske prosesser for å fremme livskvalitet og vekst i Norden. Komiteen mener det er nødvendig å være på vakt mot en byråkratisering av samarbeidet på bekostning av dets politiske kjerne.

Komiteen vil framheve betydningen av Nordisk Råd som felles arena for nordiske parlamentarikere, og viser i denne sammenheng til den omfattende beskrivelsen av rådets virksomhet for 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010. Komiteen viser dessuten til sine merknader i Innst. 30 S (2010–2011), jf. Dokument 20 S (2009–2010) Nordisk samarbeid.

Komiteen noterer at delegasjonen går inn for å effektivisere det nordiske samarbeidet både på nordisk plan og på nasjonalt nivå ved å endre arbeidsformene og ved bedre kontakt mellom regjeringssiden og parlamentarikersiden. Et eksempel på en slik forbedring nasjonalt, er de jevnlige kontakter som delegasjonen og nordisk samarbeidsminister har hatt gjennom året. Komiteen ser også positivt på det kontaktmøte som ble holdt i mars 2010 mellom utenriksministeren og lederne for de faste parlamentariske delegasjoner. Slike kontaktpunkter kan gjensidig stimulere og forenkle arbeidet, uten at dette skal rokke ved de formelle sider av politikken. Komiteen har notert seg at det foreligger forslag om at alle Stortingets faste delegasjoner skal fremlegge en plan for kommende års arbeid og dermed bidra til en mer fremadrettet debatt når delegasjonsrapportene skal fremlegges. Komiteen er tilfreds med at delegasjonen presenterer sine planer for det kommende år som er knyttet opp til Nordisk Råds rammeprogram og ikke minst opp til Nordområdene.

Komiteen viser til at finanskrisen også har satt sine spor i Norden, hvor enkelte land er hardere rammet enn andre. Situasjonen krever etter komiteens oppfatning at regjeringene gjennom sterk felles innsats samhandler med næringslivet og utvider de nordiske hjemmemarkedene, øker flyten av kunnskap og dermed styrker landenes konkurranseevne. Komiteen har notert seg at det nylig er blitt inngått en avtale mellom de finansielle myndighetene i Norden og de baltiske land om et økt samarbeid omkring finansiell stabilitet og krisehåndtering ved uro i de integrerte finansmarkedene i den nordisk-baltiske regionen.

Det er viktig å hindre at nye grensehindringer oppstår, for eksempel som følge av ulik implementering av EU-direktiver i de nordiske land. Færre grensehinder som kan bidra til økt samhandling og kontakt mellom de nordiske land, vil også kunne avbøte problemer som følge av finanskrisen. Derfor er det etter komiteens mening viktig at arbeidet med å redusere grensehindre fortsetter med høy intensitet. Komiteen er tilfreds med at det viktige arbeidet som utføres av Grensehinderforumet kan fortsette med et fornyet mandat fra samarbeidsministrene. Komiteen vil i denne sammenheng også peke på at bevilgningen til Grensetjenesten bør opprettholdes, selv om virksomheten skulle få tilført nordiske midler for å løse spesifikke grensehinderproblemer. Etter komiteens mening er Grensetjenestens arbeid med å hjelpe personer og bedrifter på begge sider av den norsk-svenske grensen viktig, for å lette økonomisk aktivitet og vekst på begge sider av grensen.

Komiteen mener alt ligger til rette for at Norden kan søke mot felles løsninger på globale utfordringer. Komiteen har med interesse notert seg at gjennom toppforskningsinitiativet (TFI) har ministerrådet kunnet generere medfinansiering også utenfor det nordiske budsjettet og har slik skapt større gjennomslag for større prosjekter innenfor klima-, energi- og miljøfeltet. Komiteen viser også til Nordisk Råds anbefalinger av hvilke globaliseringsområder som bør prioriteres, og støtter disse prioriteringene. Komiteen slutter seg til den vekt som statsministrenes globaliseringsforum nå har lagt på begrepet «grønn vekst», med fokus på Norden som lavenergisamfunn og Norden som grønt teknologilaboratorium. Etter komiteens mening kan Norden være egnet til å utvikle grønne sertifikatmarkeder i større grad enn i dag. Komiteen vil peke på at Norden har en utfordring fremover mht. utvikling av nett- og energi-infrastruktur, og er derfor tilfreds med at det nå utredes konkrete forslag til hvordan man kan styrke det nordiske elektrisitetsmarkedet. Nettplanlegging, investeringer og handtering av flaskehalser bør være sentrale elementer i dette arbeidet.

Komiteen viser til omtalen av Nordisk genressurssenter (NordGen) og har notert at ministrene på sitt møte i 2009 konstaterte at NordGen blir stadig viktigere. Komiteen deler oppfatningen at frølageret på Svalbard er et sentralt og viktig bidrag til å sikre det biologiske mangfold i landbruket. Derfor er det etter komiteens mening viktig at det på det varslede ministermøte i november 2010 blir drøftet NordGens utviklingsmuligheter.

Komiteen konstaterer at Stoltenberg-rapporten har skapt dynamikk i det nordiske utenriks- og tryggingspolitiske samarbeidet, og har utfordret de nordiske regjeringene til engasjement på nye samarbeidsområder. Komiteen registrerer at de ulike nordiske landene foreløpig ser ut til å ha noe ulike ambisjoner for utviklingen av et mer formalisert nordisk forsvarssamarbeid.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen har arbeidet aktivt med oppfølgingen av de forslag som Norge har påtatt seg et lederansvar for, bl.a. om etableringen et nordisk havovervåkingssystem rettet inn mot overvåking av havmiljø, forurensning og sivil trafikk, populært kalt «BarentsWatch» som geografisk vil dekke havområdene både i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Etter komiteens mening kan «BarentsWatch» bli et viktig verktøy for å gi myndighetene en samlet oversikt over det som til enhver tid skjer i de enorme havområdene i nord. Komiteen antar at de vestnordiske land og områder, Island, Færøyene og Grønland, får tilgang til denne informasjonen.

Komiteen ber om at arbeidet med økt utenrikssamarbeid videreføres, særlig med sikte på å skape flere fellesløsninger innenfor utenrikstjenesten.

Komiteen viser til at regjeringen legger vekt på nordisk dialog i sammenheng med europeiske samarbeidsspørsmål. Det nordiske samarbeidet gir en viktig ramme for å koordinere nordisk europapolitikk, og europaspørsmål inngår derfor som en fast del av dagsordenen for nordiske og nordisk-baltiske ministermøter. Komiteen slutter seg til en slik tilnærming.

Komiteen er enig i at Nordisk ministerråd skal legge stor vekt på samarbeid med nabolandene til Norden, men må dessverre konstatere at Nordisk Råds rekommandasjon fra sesjonen 2009 om å etablere et informasjonskontor i Minsk ikke blir fulgt opp. Komiteen vil peke på at Hviterussland er akseptert som observatør i regjeringenes Østersjøråd, og at tilsvarende status for Hviterussland i den nordlige dimensjonen er under vurdering. Komiteen deler denne vurderingen at kontakt er bedre enn isolasjon, og vil understreke at representanter fra opposisjonspartiene har påpekt at et nordisk informasjonskontor i Minsk vil gagne opposisjonen, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner.

Som likeverdig partner i Den nordlige dimensjonen, bør man fra norsk side tilstrebe en fornuftig balanse mellom Østersjøregionen, Barentsregionen og Arktis.

Komiteen har notert seg at Østersjørådet er inne i en reformprosess, men at det fremdeles gjenstår mye før organisasjonen fungerer tilfredsstillende rent operativt. Komiteen forstår at Norge, som overtok formannskapet i juli 2010, vil ha en stor utfordring med å videreføre reformprosessen, med særlig sikte på å identifisere prosjekter, skaffe finansiering og gjennomføring av disse. Komiteen er enig i det norske formannskapets særskilte prioriteringer om maritim politikk og kamp mot menneskehandel. Komiteen konstaterer med tilfredshet at dette samsvarer særlig godt med de områder som det parlamentariske samarbeidet Østersjøregionen for tiden vektlegger.

Komiteen merker seg at meldingen kun behandler språksamarbeidet under punktet om utdanning og forskning. Komiteen mener det er viktig at språksamarbeidet ikke avgrenses til undervisningssiden, men at det også er nødvendig å styrke det nordiske språksamarbeidet på et mer overordnet plan og innenfor en større bredde av konkrete initiativer, eksempelvis innenfor mediepolitikken og kulturpolitikken. Komiteen viser i denne sammenheng til «Den nordiske språkdeklarasjonen» som tydelig peker i retning av et høyere ambisjonsnivå. Komiteen vil under henvisning til meldingens vektlegging av nabospråkforståelsen hos barn og unge også understreke betydningen av at undervisningen i norsk skoleverk holdes på et forsvarlig kunnskapsmessig nivå. Komiteen må med skuffelse konstatere at en undersøkelse blant et utvalg som er representative for alle grunnskoler og videregående skoler i landet viser at nabospråkforståelsen ikke blir prioritert i særlig grad i opplæringa. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere nye tiltak for å styrke språkforståelsen blant barn og unge.