4.3.15 Kap. 820 Integrerings- og mangfolds-direktoratet

Forslag 2011: kr 179 939 000. Saldert budsjett 2010: kr 170 649 000.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at bosetting, arbeid og kvalifisering skal være prioriterte oppgaver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i 2011. Spesielt vil komiteen legge vekt på viktigheten av rask bosetting i kommunene, særlig når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, men lange opphold i mottak virker hemmende på integreringsarbeidet for alle aldersgrupper.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kontantstøtte i langt større grad enn befolkningen for øvrig. 64,5 pst. av 1-åringene i førstnevnte gruppe mottok kontantstøtte pr. september 2008. 37,4 pst. av alle 1-åringer mottok kontantstøtte på samme tidspunkt. Blant 2-åringene var andelen henholdsvis 52,8 og 25,4 pst. Dette flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for når kontantstøtten for 2-åringer skal avvikles. Dette flertallet viser for øvrig til regjeringens politiske plattform der det blir varslet en målrettet og styrket ordning med kontantstøtte for 1-åringer, og at vesentlige endringer i ordningen blir varslet i god tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement.

Disse medlemmer vil kutte 135,0 mill. kroner i IMDis driftsutgifter, post 1, og påpeker at de resterende midlene bør være nok til å sikre videre drift av IMDi i en nedleggingsfase.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge IMDi og overføre oppgavene til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.»

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

4.3.16 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2011: kr 4 781 244 000. Saldert budsjett 2010: kr 4 406 390 000.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen merker seg også at regjeringen har foreslått å øke posten med 1,5 mill. kroner til kartlegging av kommunenes utgifter knyttet til bosetting og integrering av flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med spesiell vekt på innvandrerkvinners behov. Mangfoldsportalen og integreringskartet er viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten. Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere.

Flertallet viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Flertallet er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har foreslått en økning på 3,25 mill. kroner til styrking av entreprenørskap for innvandrere.

Dette flertallet viser i den forbindelse til de positive erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere. Det arbeider med høyt utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere, og det har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis og at flere prosjekter har som mål å bidra til å få flere innvandrerkvinner ut av en passiv tilværelse i hjemmet og ut i arbeidslivet. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at det ikke kreves særskilte midler til f.eks. næringsutvikling og gründerskap blant innvandrere, men at dette formålet er dekket av midler bevilget under andre kapitler i statsbudsjettet på etnisk nøytralt grunnlag. Disse medlemmer vil derfor hevde at flere av prosjektene som er gjennomført og planlagt er overflødige og reduserer derfor post 21 med 17,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å prioritere utvikling av norsk språkkunnskap. Disse medlemmer vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at man fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Språkkartleggingsprosjektet ble i behandlingen av statsbudsjettet for 2010 avsluttet, til tross for at det har fremkommet at mange barn har behov for oppfølging. Disse medlemmer ønsket den gang at ordningen skulle bli landsomfattende og at den skulle utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer. Disse medlemmer påpeker at ordningen omfattet alle barn, og ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer opplevde det som skuffende at regjeringen valgte å skrinlegge prosjektet, og ønsker det gjeninnført. Disse medlemmer ønsker å omprio-ritere fordelingen av midlene på denne posten slik at det prosjektet kan relanseres og gjøres landsomfattende, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette et landsomfattende språkkartleggingsprosjekt for å få et best mulig bilde av minoritetsbarns språkferdigheter.»

4.3.16.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan gjøres gjennom post 21. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 50 med 6,0 mill. kroner.

4.3.16.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting av flyktningene i bosettingsåret og de fire neste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de økningene regjeringen har foreslått for 2011, både når det gjelder satser og utvidet personkrets.

Flertallet viser videre til at mange av kommunene som arbeider godt med integrering sitter igjen med overskudd på integreringsarbeidet. Et eksempel på dette er Levanger kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Vegårdshei kommune har lyktes i å få redusere fraflytting av bosatte flyktninger (sekundærbosetting) gjennom å benytte integreringstilskudd og husbanktilskudd til å bosette flyktninger i selveiet bolig. Dette flertallet ber regjeringen vurdere hvordan en kan få flere kommuner til å arbeide med bosetting på denne måten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det vil være stort behov for bosetting i årene som kommer. Flertallet viser til at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å øke bosettingen i de siste årene, herunder økte bevilgninger til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), økt integreringstilskudd og økt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flertallet viser dessuten til de foreslåtte tiltakene for 2011, som gjelder ytterligere forbedringer i integreringstilskuddet, styrket boligtilskudd gjennom Husbanken og nye IKT-løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag og understreker at rask bosetting er viktig både for den enkelte flyktning og for samfunnet som helhet. Unødig opphold på mottak virker hemmende for integreringsarbeidet og passiviserende for den enkelte. Dette flertallet mener ytterligere tiltak for raskere bosetting bør vurderes, dersom det viser seg nødvendig for å dekke behovet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn sin alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative budsjettopplegg legger til grunn at 2000 færre asylsøkere vil komme til Norge. Dette vil medføre en innsparing på 30 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker imidlertid å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen. Disse medlemmer mener dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker å sette av 25 mill. kroner til gratis barnehage for de på INTRO-ordningen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor kap. 821 post 60 reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter, for å redusere dette gapet har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at integreringstilskuddet økes med 50 mill. kroner.

4.3.16.4 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteen mener det må settes i verk tiltak som kan redusere ventetiden for bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen vil understreke betydningen av rask bosetting. Målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Dokument 3:3 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger, der det framgår at det ble bosatt nesten tre ganger så mange enslige mindre-årige flyktninger i 2009 som i 2008, men at bosettingen likevel har tatt lang tid, blant annet fordi kommuner som bosetter enslige mindreårige for første gang, trenger tid til å få på plass egnede bolig- og omsorgsløsninger. Flertallet viser til sin merknad ovenfor om at ytterligere tiltak for rask bosetting bør vurderes hvis det viser seg nødvendig.

Flertallet viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble bevilget penger til økt integreringstilskudd til kommunene med 20 000 kr pr. enslig mindreårig som blir bosatt i 2010. Flertallet støtter forslaget om videreføring av dette i 2011, samtidig som også tilskuddet for enslige voksne økes. Flertallet viser til at det også gis ekstra tilskudd for personer over 60 år og for flyktninger med alvorlige funksjonsnedsettelser og atferdsproblemer. Målet er å redusere den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune.

4.3.16.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøkene med gratis kjernetid i barnehagene i deler av Oslo videreføres, at forsøket for 3-åringer i Drammen videreføres og utvides til også å omfatte 4-åringer, samtidig som ordningen utvides til å omfatte en bydel i Bergen, i tråd med at Bergen innlemmes i ordningen med særlig områdesatsing. Flertallet konstaterer at forsøk med gratis kjernetid i barnehager blant annet er etablert for å gi minoritetsspråklige barn bedre språklige forutsetninger for likeverdig deltakelse ved skolestart. Det er derfor lite heldig om barn som har fått tilbud om gratis kjernetid senere faller ut av ordningen. Flertallet ber regjeringen vurdere om dette kan unngås i dialog med de berørte kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at Ny sjanse spesielt er rettet inn mot innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet og lengre perioder som sosialhjelpsmottakere og ser positivt på at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fokus på kompetanse-overføring mellom Ny sjanse-prosjektene og kvalifiseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten, siden målgruppene i de to programmene kan være delvis overlappende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer fjerner dermed regjeringens foreslåtte bevilgning på 68,8 mill. kroner på post 62 i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer ønsker videre å avvikle prosjekt «Ny sjanse». Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode resultater for å forsvare en videreføring. Disse medlemmer vil blant annet vise til IMDis rapport 5-2009 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program fra 2005 til 2007, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.). Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer fjerner på bakgrunn av dette regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» på 26,979 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener det er gledelig at regjeringen foreslår å bruke 10,9 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 om å fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at en fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen velger å avslutte prosjektet med språk-kartlegging, særlig også fordi mange av barna har behov for oppfølging. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der denne posten økes med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære seg norsk/få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger, ikke mister dem dersom de begynner med norskopplæring.»

4.3.16.6 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn sin alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar. Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet.

4.3.16.7 Post 71 Tilskudd til innvandrings-organisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av en styrket organisering av innvandrere både lokalt og sentralt og mobilisering av annen frivillig virksomhet, som et ledd i en stadig forbedring av integrerings- og inkluderingsarbeidet. Spesielt framheves betydningen av møteplasser i lokalsamfunnet på tvers av etnisk og nasjonalt opphav, der representanter for både majoritetssamfunnet og minoritetene er aktive. Forståelig informasjon til nyankomne er et annet viktig område, der frivillige kan bidra. Flertallet vil også understreke betydningen av at innvandrerorganisasjoner, herunder kvinner og ungdom, engasjerer seg i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten hadde blitt dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, etnisk eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer reduserer derfor post 71 med 48,460 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av integreringsarbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk og er et viktig supplement til det offentlige i kontakten med innvandrere. Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men også andre innvandrere trenger å lære norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Disse medlemmer viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere, som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller.

Disse medlemmer viser til at målet med tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner er å støtte organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

Disse medlemmer er kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosia-le aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet for frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet er foreslått økt med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått avsatt 5 mill. kroner til oppstart av prosjekt med flyktningeguider i alle kommuner.

4.3.16.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til betydningen av internasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap om migrasjon og integrering og inkludering. Religiøse ledere er ofte meningsdannere i sine religiøse samfunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at det tilbys opplæring om norske samfunnsforhold til religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at regjeringen fokuserer på deltakelse i internasjonale fora i tilknytning til migrasjon og integrering, og søker mot å bygge opp kompetanse på disse områdene. Disse medlemmer er derimot langt fra overbevist om at fokus på religiøse lederes posisjon som meningsdannere i nevneverdig grad bidrar til integrering.

Disse medlemmer mener det ensidige fokuset på religiøse ledere i integreringssammenheng ikke nødvendigvis virker inkluderende på alle med samme religiøse og etniske bakgrunn, eller landbakgrunn, da religiøse konflikter og forfølgelser i disse landene ofte har medført at personer har valgt å søke beskyttelse i Norge.

Disse medlemmer mener likevel det er viktig at religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn får opplæring, kompetanse og innsikt i norske samfunnsforhold og norsk språk og derigjennom dimensjonerer sitt arbeid til det samfunnet de har valgt å bosette seg i.

4.3.17 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2011: kr 1 664 649 000. Saldert budsjett 2010: kr 1 710 316 000.

Komiteen mener at gode norskkunnskaper og grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet er en forutsetning for arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse. Det er derfor positivt at utviklingen går i retning av at stadig flere melder seg til avsluttende prøve og at flere består. Komiteen mener det er et viktig mål at andelen som avlegger prøve og som består både i den muntlige og i den skriftlige delen, blir enda høyere, og støtter derfor de tiltakene som er iverksatt for å øke kvaliteten på lærerkreftene og bedre innholdet i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Medietilsynets evaluering av tilskuddsordningen for minoritetsmedier. Evalueringen viser til det positive i at minoritetsmedier bidrar til «ytringsfrihet, samfunnsdeltakelse og kulturell utfoldelse» hos personer med minoritetsbakgrunn. Flertallet ønsker å legge til rette for videreutvikling av disse mediene, og viser til omtale av dette temaet i Innst. 14 S (2010–2011) fra familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser også til at regjeringen har hatt på høring et forslag om utvidelse av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer, og at det i den samme høringen foreslås at alle som har rett og plikt til opplæring, skal avslutte med en obligatorisk prøve, samt at personkretsen for introduksjonsprogram planlegges utvidet.

Komiteen deler regjeringens bekymring over tendensen til dårligere resultater i form av lavere overgang til arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram og har merket seg at IMDi har igangsatt en analyse av årsakene til denne tendensen. Det er viktig at de gode resultatene av introduksjonsprogrammet opprettholdes og styrkes. Komiteen har også merket seg de store forskjellene i resultat, fordelt på kjønn og landbakgrunn, og understreker behovet for løpende forbedringer og individuelle tilpasninger i opplegget. Komiteen viser i den forbindelse til igangsatt prosjekt med fokus på kvinner og lokale forutsetninger for god måloppnåelse, herunder erfaringene fra kommuner som har introduksjonsprogrammet lagt til Nav.

Når det gjelder grunnleggende rettigheter og plikter, mener komiteen det er ønskelig at flere enn i dag deltar i den frivillige statsborgerseremonien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et mål å øke valgdeltakelsen fra innvandrere, både ved stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Flertallet vil også framheve det positive i at det arrangeres kurs for religiøse ledere og har i tillegg merket seg at tiltakene i de to handlingsplanene mot hhv. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse blir gjennomført som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap som forutsetning for å få norsk statsborgerskap. Disse medlemmer kan ikke se at det er nødvendig med særskilte tiltak for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, da dette forutsetter kjennskap til det norske demokratiet, noe som ikke automatisk er til stede ved dagens statsborgerordning. Dessuten kan ikke disse medlemmer se at innvandrere som gruppe trenger et spesielt fokus i forhold til andre grupper som i mindre grad benytter seg av stemmeretten.

4.3.18 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Forslag 2011: kr 6 312 000. Saldert budsjett 2010: kr 6 060 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den positive aktivitetsveksten i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene og understreker betydningen av at innvandrerne selv får muligheten til å påvirke innholdet i integreringspolitikken. Spesielt framheves kontaktutvalgets satsing på å øke valgdeltakelsen blant innvandrere og å motivere politiske partier og innvandrere til å nominere flere kandidater med innvandrerbakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra 1. januar 2011.»